Du beveger deg rundt i Chicagos asfaltjungel og studerer menneskene rundt deg. Med et enkelt tastetrykk bruker du mobilen din til å skanne, og hacke deg inn på mobiltelefonene til ansiktene du møter. Telefonsamtaler, meldinger, informasjon – du kan overvåke alt, og noe av det du finner kan du bruke for å hjelpe deg i oppdraget du har påtatt deg.

Plutselig skjer det noe uventet – det er en annen hacker der ute, og nå prøver han å få tilgang til din telefon. Nå må du raskt lokalisere synderen og stoppe ham.

Les alt fra Gamescom her!

– Spillet gir deg paranoia

Ubisofts Watch Dogs utforsker innflytelsen teknologien har på samfunnet vårt. Du spiller Aiden Pearce, en talentfull hacker med en trøblete fortid som er på jakt etter rettferdighet.

– Vi har laget et gedigent singleplayer-eventyr i en åpen verden, men vi ønsket også at spillere skulle krysse veier med hverandre inne i det eventyret, forteller Dominic Guay produsent for Watch Dogs, til Filmpolitiet.

Vi har akkurat fått en liten smakebit på spillopplevelsen i Watch Dogs, og er imponerte over hvordan en annen spiller plutselig hoppet inn i vårt spill uten at vi merket det og forsøkte å hacke oss.

– De ser ut som hvilken som helst av de andre sivile i byen, så du får en følelse av paranoia. Du vet aldri om noen er en datastyrt figur eller en annen spiller, sier Guay.

Akkurat denne følelsen av paranoia fikk vi virkelig kjenne på i løpet av den lille halvtimen vi fikk teste spillet.

Se hele intervjuet med Dominic Guay øverst i artikkelen!

Watch Dogs. (Foto: Ubisoft).
Watch Dogs. (Foto: Ubisoft).

En sømløs flerspilleropplevelse

I et trangt rom med store flatskjermer på rekke og rad står vi sammen en fyr fra Montreal som er vår guide gjennom en liten bit av Watch Dogs. Guiden vår forklarer hvordan vi med ett trykk på kontrollen får spillfiguren til å ta opp sin telefon for å skanne menneskene rundt seg.

Når vi gjør dette oppdager vi fort at vi ikke har muligheten til å hacke telefonene deres enda. Først må vi få tak i krypteringsnøkkelen til mobilnettet i den bydelen vi befinner oss i, men når vi har gjort det ligger all informasjonen åpen for oss. Vi kan hacke oss inn på alle mobiltelefonene i området og det er artig å få små sniktitter på livene til spillfigurene som går forbi uten at de merker det.

Når vi oppdager at vi er i ferd med å bli hacket selv tror vi først at det er en NPC som utfører udåden, og ved hjelp av Aidens mobiltelefon skanner vi figurene i området rundt oss til vi finner gjerningsmannen. Når han blir oppdaget springer han avgårde nedover gatene, men vi innhenter ham og slår ned fyren for å avbryte hackingforsøket.

Det er først når vår venn fra Montreal begynner å fortelle om Watch Dogs sømløse flerspilleropplevelse at vi forstår at fyren vi tok knekken på faktisk var en annen spiller. Fra andre siden av TV-skjermen lener spilleren seg frem og vinker til oss. – Jada, det var meg du drepte!

Watch Dogs. (Foto: Ubisoft).
Watch Dogs. (Foto: Ubisoft).

Inspirert av virkeligheten

Hacking-egenskapene til Aiden i spillet er basert på virkelige systemer og hacking, og spillutviklerne har gjort mye research-arbeid for å gjøre oppdragene i spillet mer realistiske.

– Det er litt skummelt, vi har jobbet med spillet siden 2009 og vi ser hele tiden nye former for hacking og systemer som blir brukt på nye måter. Dette har inspirert egenskapene Aiden har til å kontrollere byen og hva du kan gjøre i sideoppdragene i spillet, forteller Dominic Guay.

– Selv om de fleste oppdragene er ferdige nå ser vi mange historier i nyhetsbildet som inspirerer til nye oppdrag, så jeg tror dette er et tema vi kan utforske lenge, sier han.

En ekte by med ekte mennesker

Det er ikke bare hackingmulighetene i spillet som virker realistiske i Watch Dogs. Under sniktitten vi fikk var det interessant å se hvordan de andre figurene i spillet reagerte på det vi foretok oss.

Vi ble fortalt at alt du gjør har konsekvenser for spillopplevelsen og ut i fra det vi fikk teste ser det ut til at dette stemmer.

Hvis du oppfører deg mistenksomt vil figurene rundt deg legge merke til deg, og hvis du for eksempel går rundt med pistolen din i hånda vil de reagere og kanskje også ringe politiet. Da undertegnede kjørte gris med en bil vi stjal, og uheldigvis drepte en uskyldig forbipasserende, så fikk vi også politiet på nakken.

Små ting som dette gjør at Watch Dogs Chicago føles ut som en ekte by med ekte mennesker, og da er det også ekstra spennende at det faktisk kan sitte en virkelig spiller bak hvilken som helst av figurene du ser rundt deg.

Watch Dogs. (Foto: Ubisoft).
Watch Dogs. (Foto: Ubisoft).

– Du lager de beste øyeblikkene selv

Dominic Guay er spent på hvordan spillerne kommer til å ta imot Watch Dogs når det kommer til PC og den nåværende konsollgenerasjonen i november, og til PS4 og Xbox One i 2014.

– Vi vil at spilleren skal sitte igjen med en følelse av at man lager de beste øyeblikkene i spillet selv. Ja, det er hovedoppdrag som du må gjennom, men vi vil at du skal føle deg smart når du finner din egen måte å løse dem på, sier Guay.

– De mest minneverdige øyeblikkene i spillet skal springe ut fra systemet og hvordan spilleren improviserte, og ikke ut fra et ferdigskrevet scenario som alle spillerne opplever, og jeg tror at vi har gitt deg de riktige verktøyene for at det kan skje, avslutter Guay.

Watch Dogs er så langt spillet som har imponert Filmpolitiets utsendte mest i løpet av Gamescom-messa. I dag lever vi i en verden der du hele tiden omgir deg med og bruker teknologiske duppeditter til enhver tid. Da er konseptet med at hvem som helst når som helst kan hacke telefonen din og stjele informasjonen der til egen vinning ganske interessant.

Vi testet Watch Dogs på Playstation 4, noe som fungerte veldig bra, og vi er veldig spente på finne ut om resten av spillet er så bra som førsteinntrykket.

Hva synes du om Watch Dogs? Si din menine i kommentarfeltet!