Den svenske jazzlegenden Monica Zetterlund portretteres av ingen ringere enn regissør Per Fly (Benken, Arven, Drapet).

Monica Z er en sterk og vakker film med nydelig musikk, flott tidskoloritt og gode skuespillertolkninger, spesielt av imponerende Edda Magnason i en utfordrende hovedrolle.

Edda Magnason imponerer i rollen som Monica Z (Foto: Sf Norge AS)
Edda Magnason imponerer i rollen som Monica Z (Foto: Sf Norge AS)

Min kjennskap til Zetterlund er begrenset, men Magnason makter å gestalte en helhetlig og troverdig person med et enormt talent, men også høyst menneskelige lyter.

LES: Anmeldelsen av Per Flys Kvinnen som drømte om en mann

Ikke en ren oppramsing

Som alltid når en persons liv skal presses inn i en under to timer lang film, må det gjøres kompromisser. Filmen starter da også med en tekst som sier at den er fritt basert på Zetterlunds liv.

Flere personer, hendelser og detaljer er endret, fjernet eller forsterket. Petter Birros manus inneholder mange elementer fra hennes liv og karriere, men det føles likevel ikke som en ren oppramsing av kronologien.

Filmen har en gjennomgående tematikk om drømmer, kjærlighet og bekreftelse som gir sterk emosjonell resonans.

(Anmeldelsen fortsetter under bildet)

Monica Zetter lund (Edda Magnason) og Sture Åkerberg (Sverrir Gudnason) i Monica Z (Foto: Sf Norge AS)
Monica Zetter lund (Edda Magnason) og Sture Åkerberg (Sverrir Gudnason) i Monica Z (Foto: Sf Norge AS)

Historien starter tidlig på 1960-tallet, når Zetterlund jobber på en telefonsentral på hjemstedet Hagfors. Hun er skilt, har en datter og bor hjemme hos foreldrene sine.

Men hun vil ut i verden, og sangtalentet hennes gir henne en karriere på svenske scener. Hun har imidlertid problemer med å sjonglere denne karrieren med morsrollen, samtidig som forholdet til menn er betent. Faren støtter ikke hennes sangdrømmer, og kjærlighetslivet er vanskelig.

Edda Magnason som Monica Zetterlund (Foto: SF Norge AS).
Edda Magnason som Monica Zetterlund (Foto: SF Norge AS).
Biografisk film av høy kvalitet

De som kjenner Zetterlunds musikk og karriere, vil sette pris på filmatiseringen av hennes høydepunkter og nedturer, levende skildret med høy energi. Det svenske kulturmiljøet på 1960-tallet er også morsomt levendegjort med figurer som Hasse og Tage, Povel Ramel, Vilgot Sjöman og Beppe Wolgers.

Det hjelper også at skuespiller Edda Magnason selv er en ypperlig artist, som synger Zetterlund like bra som hun selv. Men også de som ikke er spesielt opptatt av musikken, må kunne la seg røre av Zetterlunds kamp for kjærlighets- og familielivet.

Spesielt det anstrengte forholdet til pappa Bengt gir noen sterke, fine scener i filmen. Kjell Bergqvist gjør en fantastisk birolle.

Edda Magnason i Monica Z (Foto: Sf Norge AS).
Edda Magnason i Monica Z (Foto: Sf Norge AS).

LES: Anmeldelsen av Cornelis

Monica Z er en biografisk film av høy kvalitet, og et verdig portrett av den svenske legenden. Filmen velger å avslutte på et lykkelig punkt i Zetterlunds liv. Vi blir ikke med til hennes siste år som invalid og den tragiske brannen som tok hennes liv i 2005.

Men filmen er et kjærlig dokument over hennes kulturelle betydning og hennes evne til å reise seg etter personlig og profesjonell motgang. Kanskje vi kan få overtalt Per Fly til å lage filmen om Nora Brockstedt?

Denne anmeldelsen er for øvrig skrevet til toner fra samlealbumet Z – Det bästa med Monica Zetterlund. Det var fint!

Om FILMEN

Monica Z
  • Monica Z
  • Slippdato: 20.09.2013
  • Regi: Per Fly
  • Utgiver: SF Norge AS
  • Sjanger: Drama, Musikk

  • David Børresen

    Gleder meg, men håper ingen av de celebre filmskaperne her til lands får kloen i Radka.

    • Klart det finnes norske filmfolk også som kan lage en bra film om Radka Toneff. Enig i at der må det da ligge stoff, både til dokumentarfilm og mer fictionpreget film. NRK har forøvrig laget en nydelig radiodokumentar om henne- som er kjørt gjentatte ganger.

      • David Børresen

        Legg merke til «celebre».
        Det er svært gode folk som lager dokumentarer og filmer som er norske.
        Skrekkscenarioet her er heller Nils Gaups Radka, Rønning og Sandbergs Winter Poem, osv … Det er endel filmskapere som er i front når det skal være stort og norsk og deles ut mye penger, med resultater som ligger skummelt nærme propaganda/reklame.
        Jeg ville ikke ønsket at de (som er praksis i politikk) bestemmer seg for å trekke henne frem og fremstille henne i sitt eget lys, men ser faren når det er en såpass kjent og talentfull person.
        Heller noe uavhengig, eller ingenting.

      • Det ville vært et veldig interessant filmprosjekt Johnny, hennes historie ønsker jeg å se på lerretet. Ang. radiodokumentaren, den kan fortsatt høres her (via NRKs gamle nett-spiller): http://www.nrk.no/programmer/radio/radiodokumentaren/1.10894054

  • Stravinsky

    Radka Toneff fortjener en film ! Hun var fantastisk sanger og levde et dramatisk liv.

  • jomar

    Æsj, hadde håpet dette var en spin-off av World War Z.

  • Trond Sollihaug

    Det finnes noen kutt på Youtube med Monica Zetterlund og Bill Evans. Se dem og bli forhekset.

  • Petrus

    Høres ut som en typisk svensk biografi. Veldig konvensjonelt, veldig linært og veldig traust.

    • JuelENissen24

      Høres ut som en dårlig kommentar. I alle fall når man ikke har sett filmen. Edda Magnason får svært god kritikk av tolkningen av Monica Zetterlund.
      For øvrig går svensk film vanligvis langt utenpå de norske.

      • Petrus: Se filmen og kom gjerne tilbake med dine meninger.

        JuelENissen24: Anbefaler filmen på det sterkeste, og ja, Edda Magnason fortjener all skryt for sin rolletolkning.

  • Anders Eriksson

    Jada Petrus, for her i Norge har vi jo den fantastiske «Erobreren», som viser hvordan man kan gjøre Skole-TV ut av en god roman. Takke vet jeg konvensjonell, traust og liniær svensk sosialrealisme – den er i hvert fall troverdig.

    • Petrus

      Du har fortolket kommentaren min litt for langt her. Bare fordi jeg sier at Sverige ikke kan lage film, betyr ikke det at jeg mener Norge er noe bedre. Å rakke ned på en annen er ikke det samme som å skryte av seg selv. Dog har vi større enkelttalenter i Norge enn i Sverige, men det var ikke det jeg ville frem til. Ref: Joachim Trier og Eskil Vogt.