Ein skulle vel ikkje tru at det var noko usagt igjen om hendingane under andre verdskrig. Gjennom spelefilm, TV-seriar, spel, dokumentarar, vitnesbyrd, kvite bussar, og så vidare, har me i snart 70 år fått sett dei fleste sidene av den fem år lange krigen.

Det hindrar likevel ikkje interessa frå å vere stor. History Channel – populært kalla Hitler (and UFOs) Channel – er berre ein av få stader som har undersøkt krigen ned til det ein skulle tru var minste detalj.

Krigens unge hjarte forsøker å vise også det som hendte langt bak fronten – og kva unge tyskarar i krig tenkte. Og den har klart det.

Det siste bildet av de fem unge vennene før krigen skiller dem. (Foto: ZDF/Beta Film)
Det siste biletet av dei fem unge før krigen skil dei. (Foto: ZDF/Beta Film)

Les også: Seriene og filmene om krig du ikke bør gå glipp av

Fem menneske, fem skjebnar

Fem barndomsvener tek avskjed med kvarandre hausten 1941. Den patriotiske nyutdanna sjukepleiaren Charlotte, soldatbrørne Winter – den dikterske Friedhelm, og den allereie militærdekorerte Wilhelm – den glamorøse Greta, og hennar kjærast, jødiske Viktor, aspirerande kjoledesigner og skreddarson.

Dei lovar at dei skal møtast igjen jula det same året, fordi – som Wilhelm seier – krigen kjem neppe til å vare lenger enn til jul.

Historia vekslar raskt mellom dei ulike hovudpersonane, ein får sjeldan meir fem minutt med kvar av dei om gangen. Likevel blir me overraskande godt kjende med figurane, som går gjennom si stadige forandring. Krigen får ut det verste i dei, og gjer dei alle til ulike personar i løpet av krigsåra.

– Ein må ikkje la seg freiste til å vere menneskeleg. Ingen forblir uforandra, seier den boklærte Friedhelm i ein av seriens viktigaste scener.

Serien har skapt oppstuss, særleg i Polen, der nokre har meint at serien i for lita grad gjer oppgjer med krigen – men i staden dyttar skulda for holocaust over på polakkane. Især er det den polske motstandsrørsla Armia Krajowa som er måla i dårleg lys, ein av dei mindre nyanserte gruppene i serien. Likevel hadde serien gode sjåartal òg då den gjekk på polsk TV.

Les også: Arven etter «Band of Brothers»

Friedhelm Winter (Tom Schilling) havner ved østfronten sammen med sin eldre bror. Han er fullstendig uforberedt på krigens helvete. (Foto : ZDF/Beta Film)
Friedhelm Winter (Tom Schilling) er ikkje førebudd på krigens helvete. (Foto : ZDF/Beta Film)
Krigens grusomheiter – òg langt bak frontlinjene

Serien, som på tysk heiter Unsere Mütter, Unsere Väter (Våre mødrer, våre fedrar) er omtala som Tysklands Band of Brothers. Eg kan skjøne samanlikninga. I Krigens unge hjarte er det dog meir minnet om samhald som driv figurane framover, enn det gode samhaldet undervegs.

Også her får me sjå krigens grusomheiter, og samtidig ei større forståing av kven som var så forlokka av nazistane sin argumentasjon på 40-talet. Me har nok unyanserte forteljingar frå «vår» av konflikten – det er forfriskande å sjå filmnazistar sin ekte personar, i ulik grad av overtyding.

Greta (Katharina Schuttler) synger for tyske soldater og drømmer om å bli den nye Marlene Dietrich. (Foto: ZDF/Beta Film)
Starleten Greta (Katharina Schuttler) må takle krigens kvardag heime i Tyskland, langt unna krigen. (Foto: ZDF/Beta Film)

Me får sjå samfunnet slik det fungerte – og ikkje fungerte – òg utanfor krigens krysseld. Dei raske vekslingane driv serien framover, men kan kjennest litt vel flyktige og tilfeldige til tider. Det kan bli litt mange figurar i Krigens unge hjarte – eller lat meg omformulere – det vert for mange små bifigurar eg skulle ynskje eg visste meir om.

Serien er herleg befriande for flashbacks – ikkje eit einaste tilbakeblikk til ein unge med klarblåe auge som stirer på ei eller anna urett tidleg i livet som liksom skal forklare alt – og nyttar ingen tid på å forklare det som hendte før 1941.

Dei tre episodane på til saman 4,5 time vert nesten for lite til å fortelje det heile. Ei truverdig, mørk og nyansert historie – med skodespelarar eg trur på.

Anmeldinga er basert på alle 3 episodane i serien.

Om SERIEN

Krigens unge hjarte
  • Krigens unge hjarte
  • Slippdato: 12.11.13, tysdagar på NRK1, 21.30
  • Sesong: 1
  • Regi: Philipp Kadelbach
  • Utgiver: ZDF
  • Originaltittel: Unsere Mütter, Unsere Väter
  • Sjanger: Drama, Krig

  • Haakon Stensrud

    Så denne da den ble vist i Tyskland i vår. En absolutt knallsolid serie, som ikke legger mye i mellom og som jeg uten tvil vil kalle en av de beste seriene jeg har sett i år!

    Et tilleggspoeng er jo at det faktisk er en tysk produksjon, og som dermed viser et mer unikt perspektiv av «den andre siden» av krigen som man vanligvis ikke er vant til. Dette er heller ikke fullstendig uproblematisk, og serien skapte bølger i den tyske (og polske) offentlige debatt slik anmeldelsen påpeker. Hele denne debatten er jo nesten også et påskudd i seg selv for å få sett serien!

    Stor kudos til NRK for innkjøp av serien, og at dere viser den i (nesten) beste sendetid!

  • Ørjan Laxaa

    Med Band of Brothers, The Pacific og denne så burde det nesten komme en (troverdig) serie som viser krigen fra russernes perspektiv.

    • misiok

      Russere har egen tradisjon for filmer om krigen men om de er objektive? 😉
      «Gå og se» av Elim Klimov fra 1985 er ganske troverdig.

    • AG Skytter

      Det finnes en film som heter «Kom og se». Spenn fast sikkerhetsbeltet..

    • Nett Ugla

      Russerne har laget mange filmer fra andre verdenskrig men mye i samme propaganda sjangeren som de amerikanske. Også Hviterussland og Ukraina har laget en del. Denne serien klarer seg veldig bra. Her er det gjort mye og grundig forarbeid. Synes tyske filmer og serier med WWII tema er ganske godt håndverk. Det virker mer troverdig en å bruke amerikanske skuespillere i nazi uniform. Når det er sagt er det blitt mer internasjonalt på filmlerret, også fra Hollywood.

      • elin olsen

        JA, de Sovjetiske filmene lagdes under et j@vla regime.

        Derfor er det utrolig bra at de – russerene – lærte oss andre å lage realistisk film. DE lagde ekspresjonistisk film med det vi i dag kaller «metode skuespill» Og amerikanerene lærte det av russerene. Stanislavskjii. Sjekk True Detective. Metodespill av Rust (o:

    • elin olsen

      «Come and see» BESTE KRIGSFILMEN EVER***MÅ SEES

      «And when he had opened the fourth seal, I heard the voice of the fourth beast say, Come and see!
      And I looked, and behold a pale horse: and his name that sat on him was
      Death, and Hell followed with him. And power was given unto them over
      the fourth part of the earth, to kill with sword, and with hunger, and
      with death, and with the beasts of the earth.»

  • misiok

    Hva er troverdig i denne serien? At en jøde går på kino i Berlin i 1941? At krigen begynner da? At et feltsykehus er plassert i en mellomeuropeisk romersk-katolsk kirke bare 500 km fra Moskva, eller at ukrainere er mer brutale mot jøder enn de søte gutter fra Tyskland? Hvem fant på etternavnet Werbinski på en av tyske soldater? Var han fra Schlesien liksom? God Jul til alle séere! 😀

    • Peter Bering

      ignorant er du

      • misiok

        For at jeg ikke tror det er mulig at en hel jødisk familie bor bak sin stengte skreddersalong i Berlin, 9 år etter at antijødisk terror startet? At jeg vet hvordan russiske gårder ser ut (de du ser i filmen er øs-polsk arkitektur) og at jeg tror ikke en russisk bonde kunne få tak i en rumensk topplue? Ja vel. ;-P

        • Peter Bering

          som sagt er du fullstendig ignorant bl a mht livet i Berlin i 1941

          • misiok

            Jeg innrømmer at jeg ikke var der da. 🙂

            • Peter Bering

              selvsagt irrelevant

              • misiok

                Selvsagt.
                Hilsen fra en antikommunist og antinazist i et. 🙂

            • elin olsen

              bevis det!

              • misiok

                😀 Jeg leste lengere ned (Ingolf Helpdeskolini) at filmen ble spillt inn i Litauen og Latvia, da skjønner jeg at vi ikke får se et glimt av den russiske arkitekturen. Jeg tror ikke på at en jødisk familie kunne bo fritt ved verkstedet sitt (uansett om det ble stengt eller ikke) så mange år etter antijødiske lover ble innført i 1932!
                Jeg har sett både russiske og rumenske luer og tar ikke feil. ;-))

    • Hva er problemet? Jewishvirtuallibrary setter antallet jøder til 8000 (av godt over 170k) i Berlin i 1945 rundt de tider da Hitler har sin flammende bryllupsreise. Det er altså reelt. Vanlig, nei. Men ikke umulig.

      Feltsykehusene fulgte divisjonene. Så ja, 500km unna Moskva tidlig i 1941 er veldig reelt.

      Serien sier vel strengt tatt ikke at ukrainere er mer slemme enn tyskere. At lokalbefolkningen i stor grad ikke så noe store problemer med at jødene forsvant er også en kjensgjerning.

      Polskeklingende navn på tyskere…nei du verden…det kan jo aldri skje liksom.

      • misiok

        Jeg mente kulissene – det finnes ikke vestlige barokk-kirker midt i den europeiske delen av Russland.

        Når det gjelder navn – alt i orden, det fantes et original polsk urfolk i Østpreussen, Danzig og Schlesien som etter krigen ble betraktet av Stalins okkupasjon styrker som tyskere og tvangssendt med tyskere mot vest. Men valg av navn i en 4,5-timer lang miniserie behøver ikke å presentere det mest uvanlige.

        Jeg tror at det kunne vare flere tusen jøder i Berlin i 1945, ja, men ikke på at en jøde begynner å sy på Davidstjerne først i 1941 mens han bor fortsatt med familien sin hjemme. Det er lite troverdig å se en jødisk skredder vandrende ubarbert og slurvete kledd midt i nazistaten. De som overlevde i Berlin hjemte seg på lofter og i kjellere, eller tilpasset seg omstendigheter totalt.

        Jeg anbefaller «Europa, Europa» av Agnieszka Holland eller «Pianisten» av Roman Polanski der du kan se hvor mye det kunne koste å vare en jøde på tyskokkuperte områder.

        • «Hva du tror», ser ut til å være hele din rasjonale.

        • elin olsen

          Værre å være jøde på tysk-okkupert område enn å være tysk jøde. Noe som sikkert var ille nok.

          • misiok

            Tyske jøder var godt assimilerte i Preussen, jeg tror at de var sene til å gjemme seg da de følte seg tyske og forsto ikke hvordan Tyskland kunne ønske dem vondt. Det fantes dekorerte krigshelter fra 1. verdenskrig blandt dem og.

            • elin olsen

              Ja. ØstJødene visste mer. Men selv de måtte sende speidere inn i Treblinka, Sobobor, Beltzec etcetera. Og mange orket ikke vite – eller trodde ikke på slik umenneskelig horribel vanvittig kunnskap, Umulig å ta inn.

              Husker fra Lods – ghetto boken, at de på et tidspunkt økte «kvotene» til Treblinka. De skulle nemlig gjøre plass til å ta i mot BerlinJøder. Disse fikk sitt livs sjokk ved ankomst.

              • misiok

                Jeg anbefaler å lese biografien til Witold Pilecki, samt. hans rapport. Han var en polsk offiser som var tidligst til å rapportere om KL Auschwitz til De allierte, han lot seg fange og rømte to ganger. i KL Auschwitz organiserte han motstandsgrupper. De allierte gjorde ingenting…

                Det er først for noen år siden han fikk oppmerksomhet for sin heltmodighet i Vesten.
                https://en.wikipedia.org/wiki/Witold_Pilecki
                https://en.wikipedia.org/wiki/Witold%27s_Report

              • Bompibjørnene

                Hei, Elin! Såg at tråden ble stengt på det forrige innslaget, men fant deg igjen her. Dumt at det ikke går an å svare på Disqus sine egne profiler eller noe sånt. 🙂 Ja, nå er jeg Bompibjørnene. Har skifta navn og bilde mange ganger, jeg. 🙂 Håper du fikk svaret ang. spm. ditt om jeg hater «stammen». For å svare på det andre spm. ditt, så jo, 30 + er nært nok. Jeg er 35. 🙂 Du da?

                • elin olsen

                  Nei, fikk ikke svar på spørsmålet. De slettet det.
                  Hvordan fant du meg..? Ikke værst(O:
                  Gjett!

                • Bompibjørnene

                  Svaret du fikk skal bli sendt til deg som e-post, med en gang. Selv om de sletter det har det blitt sendt til deg. Jeg kan i alle fall se svar på kommentarene mine i innboksen min, selv om de har blit slettet i selve kommentarfeltet.
                  Jeg bare googla elin olsen verdenskrig, såg gjennom noen sider. … og der var du.
                  Jeg tipper du er mellom 25-30.

                • elin olsen
                • Bompibjørnene

                  Men da finner du jo ut hvem jeg er! 🙂

                • Guest

                  kosimodosodiko@hotmail.com det går vell bra.

            • elin olsen

              Javisst.

              Mange. Ingenting i veien med jødisk evne til effektiv fight.
              Hvis noen trodde noe annet så har vel Israel bevist det motsatte.
              Alle lærte ett og annet av Shoah. Ikke minst Jødene som overlevde.

              De lar seg ikke slakte én gang til uten kamp. No Way(o:

              • misiok

                Mobbens psykologi forundrer meg stadig. Nå følger jeg med utviklingen i Ukraina og ser at selv en folkemengde, klar til å stå imot, kan bli av en ukjent grunn helt lam og tam. Når jeg ser at i 2014 noen kan begynne å tegne om kontinentets grenser på nytt da får jeg angst at historien, som vanlig, kan gjenta seg. Folk på 1930-tallet visste om Armeneres-massakre i Det osmanske riket i 1916 og derfor trodde at sånnt kan aldri gjentas… Så kom Holodomor, så kom Holokaust…

                • elin olsen

                  Jeg beskytter meg ved å ikke følge med i nåtiden.
                  Prøver å forstå og lære av fortiden.
                  Det er kanskje feigt.

                • misiok

                  Det er forstått og ikke feigt. Takk for at du deler det med meg. 🙂
                  Selv er jeg en historiker som «bor» mye i fortiden. Jeg vil bare understrekke at jeg ikke er enig med Frances Fukuyama og hans «End of History». Det er utrolig hvordan verden forandrer seg stadig og lærer seg for lite av fortiden.

                • elin olsen

                  Takk for det(o:

                  Har litt dårlig samvittighet.

                  Men jeg klarer ikke ta inn lidelse jeg vet pågår – akkurat nå – uten å kunne gjøre noe. Da sover ikke jeg mer.

                  SÅ – derfor kan jeg mye om verdenskrigen. Det er over, nesten…

    • elin olsen

      Det var endel snodigheter. Men helheten var da bra?

      PS: De tyske jødene var tildels «beskyttet» av tysk byråkrati og lovgivnig. Derfor omkom 33% av de tyske jødene mot 90% av de polske jødene og 50% av de norske jødene (for en skam).

      Jeg antar at mange tyske jøder som overlevde kanskje var mislings (ikke «heljøder») eller gift med ariere. obs! Har ikke sjekket dette(o:

      • misiok

        Opp til 20% av polske jøder som ble drept var kristne og med sterk polsk identitet i 2-3 generasjoner. Det var de tyske slektsforskere som har plutselig besluttet «du er en jøde og skal i en bevoktet ghetto» og senere til KL…

        For meg var serien ikke bra da den gir feil inntrykk om bl.a. den polske hjemfronten. Armia Krajowa var svartmalt nok av kommunist-regimet mellom 1944-1989. Fortell sanheten! 🙂

        • elin olsen

          Jeg fikk IKKE et dårlig inntrykk av den polske hjemmefronten i serien. Tvert i mot.
          De var jo gørrtøffe og harde som flint! Kule krigere.
          Hva var det du oppfattet som svartmaling?

          • misiok

            Minst fire fantasi scener. En polsk motstander sier at «jøder skal vi drukne som kattunger» eller da kvinnen forsvarer jøden foran en polsk hjemfrontoffiser med ordene «Han er ikke en jøde, han puler meg». Tyngden går på «polsk antisemitisme» og filmskapere forstår ikke mann-kvinne relasjoner, drill og takt i denne generasjonen hvis man bruker slike uttrykk.

            I en annen scene Armia Krajowa stjeler våpen fra en togtransport men slipper ikke mennesker ut «jøder, de er verre enn bolsjeviker» – sier noen, antisemitisme igjen og totalidioti da transportene var fulle av alleslags mennesker ikke kun jøder. Scenen da den polske offiseren sier til sine hjemfrontsoldater «gullringer, gulltenner og penger» mens de går imot de drepte tyske soldater. Det kaller jeg svartmalling da polsk, men også ungarsk, ridderkultur helt siden middelalder har oppdratt soldater til å ikke oppføre seg som røvere. Det finnes flere tyske erindringer fra 2.vk hvor forfattere skriver om høy morale blandt gerilla-soldater eller oppstandere på tross av tidligere folkemord tyskere har spandert på deres familier.

            Jeg anbefaler Norman Davies’ «God’s Playground» og Kenneth K. Koskodan «No Greater Ally: The Untold Story of Poland’s Forces in World War II». 🙂

            • elin olsen

              Ser hva du mener. Jeg klarte ikke vente på 2 & 3 episode. Så lastet de ned utekstet. Tysken er jo grei nok men kan ha gått glipp av nOe polsk(o:

              Min respekt for den polske hjemmefronten er SATT utfra Zygota, Warshawa-Ghetto-oppstanden, Polsk adel. Polsk kavalerikorps, Katyn etcetera.

              Og ikke minst: Polske Rettferdige Blant Nasjonene.
              Når jeg blir melankolsk og trenger NY TRO på menneskeheten; leser jeg om «De rettferdige blant nasjonene» Altså ikkejøder, som risikerte: eget liv, ektefellens liv, barnas liv OG naboenes liv – for å redde jøder. Og det er de østeuropeiske og polske som gjør et uutslettelig inntryk.

              Det er nettopp slik man skulle ønske man var – den dagen ilden brenner og plikten kaller.

              Lurte lenge på hvordan og hvorfor de klarte å risikere barnas liv – og har en teori jeg tror på(o:

              • misiok

                ŻEGOTA! 🙂

                Bra at du kan se det for i Polen var det dødstraff for noenslags hjelp til jødene, dødstraff til hele familier. Jeg tror at hjelpen skyldes ganske genuin tro, selve døden er ikke noe utenkbar for katolikkene i Mellomeuropa. Skriv om teorien din! 🙂

                • elin olsen

                  Ja. Ingen i Generalguvernmentet til Frank var i tvil om disse drakoniske straffene. De ble slått opp med tysk sedvanlig klartekst. Ga du en jøde, brød, husly eller skyss, var straffen døden for deg og din familie. Hvis jeg husker rett.

                  OK. Teorien min ja(o:
                  Har ikke egentlig tenkt på religion. Ettersom jeg tenker at dét, bare er ulike typer glasur på gode mennesker. Altså et godt menneske er et godt mennneske – uansett og uavhenig av hvilken religion/livssyn man – begrunner – sine handlinger med.

                  Så jeg tror at motivasjonen for å kunne risikere sine barns liv – er den samme som fikk Magda Goebels til å ta livet fra sine barn. Bare omvendt.

                  Jeg tror at en verden hvor man kunne utrydde folkeslag, uten at noen løftet en finger for å forhindre det…
                  En slik verden vil ikke være verd å leve i – heller IKKE får ens egne barn. Det vil si at en «Hitler-Verden» vil være totalt uten verdi.

                  Samme med Magda Goebels tror jeg, bare med motsatt fortegn. Tror ikke hun så noe poeng eller verdi i – å leve i en verden uten Hitlers regime.
                  -elin-

                • misiok

                  Du husker riktig men den grusome (u)loven gjaldt ikke kun i GG men strakk seg til alle områder som tilhørte Polen i 1772. Det var over 3 millioner jøder innen Polens grenser i 1933, men med disse områdene var det snakk om ca. 5,5 millioner jøder.

                  Interresant teori. I mine observasjonen er religionen ofte en viktig faktor i folkets valg. Jeg tror det finnes gode mennesker uansett trossamfunn men har lite ilusjoner om hvordan f.eks. bosniere betraktet jøder og hvorfor de valgte å følge Hitler: https://no.wikipedia.org/wiki/13._Waffen-Gebirgs-Division_der_SS_«Handschar»

                  Hvis man ser bort fra religionen så må du vite at jødene i Polen var polske statsborgere og ofte beskrev seg selv som «polakker av mosaisk tro». Polen var multikulturell siden middelalderen og alle tok være på hverandre, uansett hvor de hadde sin bakgrunn ifra. T.o.m. den tyske minoriteten i Polen var lojal mot Polen og kjempet mot agressorer. De mest bekjente er admiral Józef Unrug (von Unruh), general Juliusz Rómmel (slektning av den tyske gen. Erwin Rommel) eller erkeprins Karol Habsburg som var i tysk fangeskap og nektet å bruke tysk språk under avhøringer. Polsk felleskap og minne om Det polsk-litauiske samveldet gjorde ikke forskjell på nasjonalbakgrunn. 🙂

                  https://no.wikipedia.org/wiki/Polen-Litauen

                • elin olsen

                  Hva mener du om polsk anti-semmitisme i årene før og etter 2.ww.?
                  Utbredelse og konsekvenser?

                  Jeg mener ikke at Religion er uvesentlig generelt. Men at det ikke er – hvorvidt du tror at Jesus er messias eller Guds sønn eller om du er ateist eller muslim – som gjør deg til et godt eller modig menneske.

                  Det er jo mange som mister troen sin i løpet av livet – endrer de karakter da?
                  jeg tror ikke det. Men begrunnelsene for gode handlinger endrer seg eventuelt.

                • misiok

                  «Polsk antisemmitisme» er et ungt politisk uttrykk som har lite med historien å gjøre. Grunnen at Polen hadde det største antallet jøder i Europa/verden skyldes store friheter og toleranse. Jødene kom til Polen for 1000 år siden og til dagen i dag er det mange polske ord i jydisj og i hebraisk. Den siste Polens delling i 1795 var slutten på Det polsk-litauiske samveldet og start på splittelse blandt dets nasjoner.

                  Russland, Preussen og Østerrike delte landet og Russland fikk faktisk mesteparten, 82%. Moskva brukte divide et impera (splitt og hersk) politikken og i det nasjonalismene begynte å blomstre pga. romantikken i hele Europa var det en fantastisk grunn til å sette polakker mot ruthenere, litauenere mot polakker, osv. Den siste kampen mot Moskva skjedde under Januaroppstanden i 1863-64, kun for 150 år siden, da alle Polens nasjoner samlet seg mot okkupantene. Flere jøder kjempet for Polen da. Etter oppstandens fall har Moskva satset på nasjonalismene enda mer slik at i 1918 Litauen, Polen og Ukraina ønsket ikke å bo i et land.

                  Antisemmitismen vokste opp siden 1865 men ble fordømt i 1918 etter at Polen fikk uavhengighet etter 123 år. I Polen skjedde noen lettere kriminelle episoder i regi av nasjonalistbeveggelsen. Pussig nok flere nasjonalister var under 2.vk engasjerte i Żegota og hjalp jøder. Under 2.vk var det ingen samerbeid om jøder mellom tyskere og polakker. Etter krigen var Polen okkupert av Sovjet frem til 1989 og sovietere sørget for provokasjoner og antisemmitiske hetser for at Polen ikke skulle få medlidenhet i Vesten. «Se, polakker er barbarer! Det er pappa-Stalin som må temme disse fascister!» Sammer retorikk som Moskva bruker i dag mot Ukrainere. I 1968 har kommunistpartiet i Polen presset sine jødiske medlemmer til eksil. Flere jøder forsto denne gangen at kommunismen var feil.

                  Jeg ser det slik at polakker og jødene levde om hverandre, blandet seg lite i hverandres saker, respekterte hverandres høytider. Jo, fortalte vitser om hverandre eller ertet hverandre, men uten å overgå grenser av noe ubehagelig. I mine besteforeldres landsby jødene eide kroen og spilte musikk ved alle kristne høytider, de fikk gaver til Jul og begge parter var glad i hverandre.

                  En kongelig edikt av Kasimir den store sier om at jødene skal evakueres sammen med gamlinger, kvinner og barn fra borgene som kan bli truet av tartarene og andre fiender. Kasimir har bygget en jødisk by oppkalt etter seg selv – Kazimierz, rett ved hovedstaden sin Krakow på 1300-tallet. Jødene kalte Polen på 1600-tallet for Polonia Paradis Judeorum, trenger ikke å oversette hva det betyr. 😉

                • elin olsen

                  OK(o: Tror deg.

                  Men i mange land vendte jødiske holocaust – survivere hjem til plyndrede og overtatte eiendommer. Enkelte ble sogar drept ved oppmøte! Ikke minst i Polen, etter hva jeg har hørt. Polen har også den største antallet «Rettferdige blant nasjonene» Men det er ingen motsetning her.

                  I Lanzmanns ni timers dokumentar om Holocaust: «SHOAH» møter man antisemmitiske polakker. Fattige selvfølgelig.»Jødene drepte jesusbarnet» husker jeg en bondekone sa. Jeg husker det, fordi vi Protestanter snakker bare om jesusBarnet i julen. Ellers i året, er fokuset den voksne Kristus. Jeg synes forresten Evangelisk Frikirke protestantisme (tenk USA) og den Russiske Ortodoksien har mange likhetstrekk i fokuset på Kristus som nådig frelser.

                  Vet du om det stemmer?

                • misiok

                  Du får til å føle meg som en advokat når du skriver «tror deg». ;-)))

                  Polske jøder hadde ingenting til å vende tilbake til. Øst-Polen, hvor mesteparten av jødene bodde før 1939 ble inkorporert til Russland i 1945 og millioner av polakker ble tvangssendt til elendige og ødelagte områder Polen fikk som enslags «krigsreperasjon» i Pommern, Øst-Preussen og Schlesien. Warszawa med stor antall jøder har krympet fra 1,3 millioner innbyggere før krigen til… NB! UNDER ET TUSEN innbyggere i 1945. Se nøye på denne kortfilmen:

                  «City of Ruins». I et så ødelagt land i 1945, med millioner av folk uten tak over hodet, mennesker ekspatrierte fra deres landsområder i gamle Øst-Polen, med en ny kommunistregime som konfiskerte av «eiere» om de var polske eller jødiske. Skjeldent at noen ventet på jødene med nøklene og sa «velkommen» når utmatede menneskeskygger dukket opp etter «ferie» i noen KL i f.eks. 1947.

                  Polakker ble fratatt eiendom av kommunistregimet som NASJONALISERTE både hus, herregårder men også enkle leiligheter i gjenværende bygårder eller blokker. Kommisjoner som besto ofte av jødene som tjenestegjorde hos bolsjevikene gikk med bevæpnede russere og sjekket om leiligheter ikke er for store i forhold til antall familiemedlemmer. Var du ikke rask nok til å få familien «på besøk» som lot som om de bor hos deg så fikk du fremmede mennesker innflyttet til din eiendom. Det er ikke så enkelt å skylde på en konkrett nasjon eller gruppe folk.

                  Jeg har aldri sett dokummentaren du nevner, men tar intervjuer med enkle borgere med et klyppe salt. Du skriver at de var fattige og husker noen propaganda «dokumentarer» kommunistene har laget på 1970-80-tallet hvor folk fikk penger for å si det «journalistene» ønsket.

                  Jesubarnet er knyttet til Jul og en berømt skulptur i Prag i den katolske tradisjonen, så det kvinnen fortalte har ingenting med katolsk teologi eller katolisismen å gjøre. Jeg har ikke lyst å forsvære noen i en film jeg ikke har sett, men det er ingen problem å lage dokumentarfilm vinklet til skaperenes egen tese. Såkalt «polsk antisemitisme» var i sin tid en viktig faktor i forretninger mellom Vest Tyskland og Israel, dessverre, og spøker fortsatt i tyske media og som vi ser her i filmer.

                • elin olsen

                  Jeg tror deg.
                  – er et meget stort komplement.

                • misiok

                  Takk. 🙂 Jeg er så uvandt til å høre på komplementer.

                • elin olsen

                  Du finner det i ALLE land.
                  Sikkert også … Polen..?
                  (o:

                • misiok

                  Mener du manipulasjon? Ja, sikkert.

                • misiok

                  Jeg har vokst opp i Kraków, har du vært der? 🙂

                • elin olsen

                  Ja. Men bare en gang Likte meg så uvanlig godt(o:.

                  Så ettersom vår Mamma fyller 70 i år. Håper vi å kunne ta henne med på overraskelsestur til KRAKOW i sommer.

                  Hun er Protestant på sin hals så hun spurte «Det er vel ikke katholsk eller noe sånt»
                  Jeg sa «Neineinei. Overhodet ikke.

                • misiok

                  Jeg skal slette denne beskjeden raskt, men min e-post er:
                  misiok@mac.com
                  Du får gode tips hvis du vil. 🙂

                • elin olsen

                  Strålende. Takk(o:

                • misiok

                  🙂

                • elin olsen

                  Det skal jeg, har allerede lært mye, som jeg ikke vært beviss nok på(o:

                • misiok

                  PS Jeg tror ikke noen foreldre regnet med sin og sine barnas martyrdom. De hadde tro at alt kommer til å gå bra.

                • elin olsen

                  Mange ble slaktet.

                • misiok

                  Ufrivillig. Hvem ønsker å bli slaktet ned? Ja, mange. Husker spesielt Ulma-familiens tilfelle, oppegående intelligente mennesker med seks barn for at de ga ly til mennesker i nød.

                • elin olsen

                  Ufrivillig. Klart det.

                  Og JA alle må ha håpet på det beste. Kanskje mange trodde det beste også etter senvinteren 1943. Men ingen visste. De må ha vært 100% klar over tjangsen de tok. Men de tok den!

                  Det er derfor du kunne ha bygd Noa’s ark i dag – BARE med trevirke fra Polske Rettferdiges trær i minnelunden YAD VASHEM.

                  UZ?

                • misiok

                  Mange som aldri ble nevnt, tenk på folk som døde sammen med jødene de gjemte. Institutt for nasjonalminne (IPN) og jødiske forskere finner fortsatt bevis på enkle menneskenes heltmodighet.

                  Hva er ‘UZ’ får noe? 🙂

                • elin olsen

                  UZ =You see

                • misiok

                  Nå føler jeg meg virkelig gammel… :-DDD

                • elin olsen

                  når er du født da?

                • misiok

                  I forrige århundre.
                  Du er en skikkelig Mata Hari! 😀

                • elin olsen

                  Det var en kul dame dét(o:

                • misiok

                  Har du lest «Aske&Diamant» i fjor? 😉

                • elin olsen

                  Jepp

                • misiok

                  Eehm… Jeg vet ikke hvorfor jeg spørr. Hvaslags emoticon skal jeg svare med? En «pave»?

                  +(((8-)

                • elin olsen

                  Ja mange er glemt.
                  Men tallenes %-vise forhold mellom landene stemmer kanskje…

        • elin olsen

          De fleste polske jøder kom nok ikke i KL men i UL.

          Alle de seks Nazi-UtryddelsesLeirene lå i Polen. Fire rene Utryddelsesleire og to hybrider (både KL og UL) De to var Auschwitz og Majdanek.

          Ved transport til UL var det ingen utvelgelse som vi er vant til å se fra Auschwitz. Menneskene var døde i løpet av tre timer etter ankomst. Eneste «redning» var å bli plukket ut til Sonderkommando. (Arbeidsjøde) Mange av disse ble vanvittige og tok sitt eget liv før nazistene rakk det. Sonderkommandoene levde vanligvis i tre måneder.

          Grunnen til at de rene Utryddelses leirene er så lite kjent er at overlevelsesprosenten var 0 – n u l l -.
          Noen få arbeidsjøder fra Sonderkommandoer overlevde:

          Chelmno
          Beltzec
          Sobibor
          Treblinka

          – de som overlevde kan telles på én hånd.

          • misiok

            Det stemmer. Det er ikke rart at tyskere har bygget leirene i okkupert Polen da mesteparten av europeiske jøder levde der.

            Utrolig mange akkute eksekusjoner og pasifikasjoner skjedde på stedet uten å samle folk og sende dem til dødsleire. De som ble sendt dit var fra stedene som hadde jødiske kvartaler (ghettoer) i flere hundre år. I Øst-Polen var det mange småbyer hvor jødene utgjorde halvparten av beboere. Øst-Polen hadde også et fenomen kalt «stetl», dvs. småbyene og landsbyene hvor ALLE beboere var jøder. Du husker det kanskje fra «Spelleman på taket», der ser man Øst-Polen under russisk okkupasjon på slutten av 1800-tallet. De søte bønder som drikker og danser med jødene er ruthenske (i dag sier vi ukrainske) og de som gjør pogrom på slutten er… russiske kosakker. Man må sette seg inn i hele Europas historie for å forstå alt dette.

            • elin olsen

              Interessant.

  • Bjørn Ove Strand

    3 episoder på til sammen 4,5 time er altså en miniserie. Og miniserier slår nesten aldri feil.

  • Peter Bering

    Den skulle ha blitt vist 3 dager på rad eller i én 4,5 timers sending. En meget vellaget serie. Jeg synes at hastigheten som driver den fremover mot apokalypsen med ulike personer og på ulike steder er brilliant. Den dveler ikke norsk-fjernsynsteateraktig ved unødige ting og får sagt alt som er vesentlig.

  • pganja

    Positiv overrasket etter første episode, syntes og det er forfriskende forskjellig fra krim og Amerikanske serier som har en tendens til å bli veldig lange syntes jeg. Antar at serien vil få fram at mennesker tilpasser seg alt, og i krig så er jo det en uheldig egenskap. Vet ikke helt om jeg liker det veldige skille på onde og gode Tyskere, er kanskje litt unyansert? Blir litt som at Tyskere var et folk som ble offere for kriminelle, men er jo dokumentert at tidlig i krigen så var ihvertfall noen i Wermarcht ikke forbredt på brutaliteten. Men alt i alt veldig bra syntes jeg. Jeg tror det vil komme flere og flere bra Tyske serier og filmer i tiden som kommer.

    • Peter Bering

      Det er MASSE gode tyske programmer på zdf.de og ard.de.

  • Lothar_Schramm

    Så det første kvarteret av denne serien, og syntes det var svært skuffende saker. Det handlet altså om en vennegjeng, hvor en av dem var jøde, som de måtte skjule for den slemme Gestapo-offiseren som kom innom på inspeksjon. Serien framstilte altså disse vanlige tyskerne som jødevennlige, og nazistene som «noen andre». Trodde dette skulle være en serie som tok tak i tyskernes tabubelagte nazi-fortid på en mer ærlig måte. Når det på slutten av nevnte scene kom en latterlig overforklarende voice-over, som i detalj forklarte hva vi hadde akkurat sett, og skulle se, gadd jeg ikke mer.

    • UlfGartner

      Ikke at jeg bryr meg om du ser eller ikke, men hvis du interesserer deg for temaet burde du se litt lenger enn det første kvarteret.

  • Kjartansen

    Skjer det for tida ei vending i synet på valden under 2. verdskrig? Ukrainarane i filmen blir framstilt som barnemordarar. Sjølv dei tyske offiserane reagerer med avsky. I ein seinare episode blir altså den polske motstandsrørsla kompromittert som antisemittisk. Utanfor denne serien: For kort tid sidan fortalte historikaren Eirik Veum at dei tyske SS-offiserane måtte stagge dei norske offiserane i behandlinga av dei jugoslaviske krigsfangane. Nordmennene var langt meir brutale enn tyskarane, seier Veum. Alt er teikn på same tendens.

    Eg kan forstå dei polske reaksjonane som sa at Tyskland no feier skulda for holocaust over på andre folk. Dei polske kommentatorane forklarer: Det er ikkje lenger tidsvitne. No har neste generasjon av historikarar overtatt, og dei rekonstruerer (og konstruerer) det som skjedde.

    Det store problemet om korleis Europas mest siviliserte folk kunne bli barbarar er ved å finne si løysing. Tyskarane under krigen var ikkje verre enn andre. Dei er ved å bli som alle andre folk, – eller til og med betre enn alle andre.

    • Nei, det skjer en realisering av at alt ikke var «svart/hvitt». At store deler av det polske samfunnet var høyst fornøyde med at jødene forsvant er reelt. Det er også reelt at det fantes f.eks en organisasjon i AK som het «zegota».

      En annen beretning fra jødenes synspunkt, kan f.eks ses i en annen serie som NRK har sendt.
      http://en.wikipedia.org/wiki/Auschwitz:_The_Nazis_and_'The_Final_Solution

      De utenlandske som var «med tyskere» oftere kunne være mer brutale, er forsåvidt et fenomen som ikke er vanskelig å spore i dagens samfunn heller. Konvertitter har ofte en tendens til å være mer «rettroende»/fundementalistiske enn de som er født inn i kulturen. Om du skal ha fra perioden er det bare å lese historien om «RONA-brigaden» i W-SS med sjefen Bronislav Kaminski i spissen. Dirlewanger, en annen beryktet avdeling i w-ss, sloss om å vinne førsteplassen for mest jævelskap. Tallene for dødsfall kan enkelt leses ut og hvordan de forskjellige deler av den tyske krigsmakten behandlet folk. Wehrmacht Heer var den med minst dødsrate f.eks, selv om de ikke var mors beste barn heller. Leser man hvordan Einzatskommandoene som fulgte etter frontlinjene i 1941 og hvordan de brukte lokalbefolkningen så er det et bilde på at tyskerne var ille, og deler lokalbefolkningen var ille.
      http://en.wikipedia.org/wiki/Einsatzgruppen

      At Polen var et offer i andre verdenskrig, selvsagt. Men bilde er noe mer nyansert. F.eks bildet om at den polske hær tapte alltid er feil så det gjomer. Men de var realpolitiske de også. F.eks okkuperte Polen deler av Tsjekkia når tyskerne rykket inn der i 1938.

      • misiok

        Polsk-tsjekkisk grense er en arv etter østerrisk-preussiske kriger på 1800-tallet og det er nok å se på 1700-talls og eldre kart for å forstå at den er totalt kunstig. Zaolzie-området er et historisk og etnisk polsk område. Innen polske grenser befinner seg urtsjekkiske områder som Kłodzko (Kladsko), Wałbrzych (Valbrich) eller Bielsko-Biała som var en historisk grenseby mellom Polen og Tsjekkia.

        Ja, «Żegota» hjalp jøder, men i de fleste AK-grupper fantes det soldater med jødisk bakgrunn (uungåelig da jødene var opp til 13% av Polens befolkning) så det er utenkelig at spesielt denne formasjonen – AK – skulle vare antisemittisk. Det er det som skapte største reaksjoner blandt polakker og selve jøder.

        Når du skriver om Waffen SS – husk en ting, det fantes ingen polsk brigade der. 😉

        • Påstår du her nå at AK godtok jøder en mass? Du verden, og du snakker om «hvitvasking» av historie. For som du påpeker, 13% av den polske befolkningen var jøder. http://www.citinet.net/ak/pages/polska_40.html

          Du kan mene så meget om at det var urgamle polske områder. Isåfall må du godta at personer fra «urgamle» polske områder også var i waffen-ss. Ditt valg.

          • misiok

            Fin side, takk. Visste du også at det var ca. 3000 jødiske militære fra Polish 2nd Corps som forble i Palestina, blandt dem Menachem Begin, korporal i Polish 2nd Corps. De stiftet Hagana og kjempet for fri Israel. Men mange jøder fulgte gen. Władysław Anders og kjempet i Afrika og Italia. Du ser – deres lojalitet mot Polen var større en nasjonaltilhørighet.

            (Harvey Sarner, General Anders and The Soldiers of the Second Polish Corps; Brunswick Press; Cathedral City CA 1997)

            Klart de tyske polakkene fra Schlesien, Øst Preussen og Danzig var i alle tyske formasjoner, men de har aldri stiftet en polsk legion/gruppe innen den tyske hæren. Og det gjorde heller ikke polakkene fra de okkuperte områder heller.

            • misiok

              PS Polakkene fra Det tredje riket ble sendt til vestfronten da offiserene var klare over at de kommer ikke til å drepe sine egne. Flere hundre av dem rømte og slo seg til general Stanisław Maczek sine tankdivisjoner.
              http://en.wikipedia.org/wiki/Stanisław_Maczek

  • Vegard Minde

    DRIT!

  • Peter Bering

    Som i alle vestlige serier blir jøder fremstilt utelukkende som ofre. Og selvsagt var skredderfamilien i Berlin ofre. Men uten den samfunnstilintetgjørende og massemorderiske Sovjetkommunismen, som ledende jøder spilte en helt avgjørende rolle i å skape, bringe til makten og perfeksjonere, hadde Hitler ikke hatt noen sjanse til å komme til makten i Tyskland.

    Jødiske fanatikere som f eks Rosa Luxemburg m/mange flere øste hemningsløst ut sitt hat og sine trusler om kommunismen over hele Vest-Europa i 1920- og 30-årene. Jøder spilte nøkkelroller i politisk politi og undertrykkelse i sovjetkontrollerte områder.

    I Ukraina alene forårsaket den vanvittig hensynsløse politikken til Lazar Kaganovich under Stalin i 30-årene sultedøden til langt flere enn selv en del jøder hevder ble drept av nazistene. At ukrainere og andre i regionen har svært lite til overs for jøder er mildt sagt høyst forståelig. I Norge er historiefremstillingen rundt dette så ensidig at den bare kan kalles forfalskning.

    • misiok

      Nazismen var ingen alternativ for kommunismen, ikke for polakker i 1939 da Polen ble angrepet av Det tredje riket og Sovjetunionen nesten samtidig. 🙂 Denne gangen hadde tyskere ikke noe imot å drikke vodka med de røde kommisærer og holde felles parader i Brześć (Brest-Litovsk).

      Den polske hjemfronten Armia Krajowa har henrettet noen soviet-kollaboranter og derfor beskyldt for antisemittisme, ja. To kjente bødler under kommunistokkupasjon av Polen, Helena Wolinska aka Fajga Danielak ( http://no.wikipedia.org/wiki/Helena_Wolińska-Brus ) og Salomon Morel ( http://no.wikipedia.org/wiki/Salomon_Morel ) brukte antisemittismens argumenter da Polen begjærte deres utlevering fra Storbritannia og Israel. De døde ustraffet bare for noen år siden.

      Men Polen har hatt flere jøder som var polske patrioter. Stanisław Ostwind-Zuzga aka Szmul Ostwind har kjempet først for Polens frigjøring i 1918 så mot Tyskland og Sovjetunionen gjennom hele krigen. Han ble arrestert av kommunistiske okkupasjonsstyrkene og henrettet allerde i 1945. Tusenvis av soldater med jødisk opprinnelse som marsjerte gjennom Afrika og Italia i Polish 2nd Corps (jo, ca. 3000 av dem forble i Palestina for å stifte Israel, men resten gikk videre), så hvorfor skal alle jøder puttes i en sekk med kommunistene??? Eller alle polakker skal kalles for antisemitter??? Og hva har den fordømte Rosa Luxemburg med andre verdenskrig å gjøre???

      • Peter Bering

        Å sette et krav om at «alle» må være involvert før man sier noe eller agerer er alltid en kortslutning. Poenget er hva ledende og innflytelsesrike jødiske stammemedlemmer gjorde. Og de gikk i særdeles stort antall amok som ideologiske og praktiske kommunistledere på mange nivåer. I Ukraina var det massemorderisk ekstremt under Kaganovich.

        Rosa Luxemburg og andre var fanatiske agitatorer for Sovjet.

        • misiok

          Klart det. Tenk at Polen er den eneste staten som vant en krig mot Sovjetunionen i 1921 og eneste land som okkuperte Moskva i noen år på 1600-tallet. Det var nok polske jøder som sto imot kommunismen så vennligst ikke generaliser.

          Om Holodomor og Ukrainas skjebne kan vi diskutere en annen gang. Polen ønsket en selvstendig Ukraina og Piłsudski samarbeidet med Petlura, dessvere ukriansk nasjonalisme puttet mesteparten av deres land inn i Sovjetunionen, noe som har tunge konsekvenser til dagen i dag.

          • Peter Bering

            Vel, ALLE tyskere var heller ikke nazister… Selv etter Hitlers maktovertagelse fikk de ikke mer enn 35% av stemmene. Det er selvsagt likevel all grunn til å være seg bevisst både jøders enorme rolle i kommunismen og ditto tyskeres i nazismen. Mht Ukraina er du svært polsk i ditt perspektiv..

            • misiok

              Nasjonalismene var sponset av okkupantene under Samveldets deling (1795-1918). Den siste krigen gamle Samveldet gjennomførte var Januaroppstanden (1863-64 http://en.wikipedia.org/wiki/January_Uprising ) der Polen, Ruthenia (Ukraina og Hvitrussland) og Litauen kjempet sammen mot moskovitene. Bare 150 år siden. Etter oppstandens fall tsaren brukte den romerske taktiken «divide et impera» (splitt og hersk), Russland har sponset litauiske, polske og ruthenske nasjonalister separat for å få dem til å hate hverandre, efekter kunne man se allerede i 1918.

              Om polsk perspektiv kan jeg si – gente Ruthenus natione Polonus sum – mine forfedre har grunlagt Ruthenia, senere Ukraina men valgte Polen pga. friheten dette landet ga til alle som ønsket frihet. 🙂 Min farfar kjempet mot russere i Kiev med en polsk riksørn på luen mens hans egen bror gjorde det samme i en ukrainsk uniform. Det er en lang tema for en lang kveld over pils. 😉

      • elin olsen

        Tror deg.

  • Peter Bering

    Fint at NRK sender den, men den norske tittelen er ynkelig og intetsigende. Den heter oversatt til norsk: «Våre mødre, våre fedre». Det er også hensikten med perspektivet. Serien plasserer seg i livet til mødrene og fedrene (og besteforeldrene) til dagens tyskere da de var unge der og da.

    • misiok

      Ehm… Jeg vil kalle den for «Deres mødre, deres fedre»… ;-)))

      • Peter Bering

        Nei, for alle forstår at det er en tysk film.

        • misiok

          Why so serious?! ;-PPP

      • elin olsen

        «Vi er alle skyldig for vår bror» sier Dostojevskii.
        Derfor; intet deres men våres.

        • misiok

          Det var bare en vits. For fire måneder siden. 🙂

          • elin olsen

            (o:

    • Er samd i at den norske tittelen ikkje er blant dei beste, men eg trur Våre mødre, våre fedre kunne ha høyrdest rar ut i norsk kontekst. Den engelskspråklege tittelen er Generation War, betre?

      • Peter Bering

        Nei, alle forstår at det er en tysk film.

      • elin olsen

        Nei, heller ikke bra nok(o:

        Den norske tittelen er direkte klissete og det fortjener en så realistisk og god krigsserie ikke.

        Den handler om forfedrenes deltagelse i ubeskrivlige krigshandlinger – lovlige og ulovlige. Handlinger de aldri klarte å sette ord på. Dette krigstraumet ble derfor overført til barna (våre foreldre). Tidligere het det «Opa var kein Nazi» ( = Bestefar deltok ikke i ulovlige krigshandlinger og han var ikke antisemmitt).

        Denne serien bærer bud om at de tyske barnebarna setter tekst og bilder til det språkløse (inkludert det vi regner som krigsforbrytelser) og heri ligger denne generasjonens mulighet for frelse fra forelderenes og forfedrenes traumer.

        SELVFØGELIG skal serien hete – «Våre Fedre og våre Mødre» – Noe annet er utenkelig.

        Jeg fatter hverken hva de har tenkt med og på …

      • elin olsen

        PS: Vi klarte nesten egenhendig å utslette de norske Jødene.
        Forklar meg én gang til, sakte – hva som i en norsk kontekst – kunne høres rart ut med:
        «Våre Mødre og våre Fedre»?
        (o;

  • Peter Bering

    Jeg har sett hele serien på internett, og må bare si at hvis ikke denne fortjener 6 i norsk terningkast, så er det svært mange ting som får 6 som ikke gjør det. Kanskje er Tyskland et slags tabu for provinsielle nordmenn? Eller kanskje er det det briulliante formatet som ikke passer inn i kjedelige Hollywwod- og norske norske subsidiefilmvaner?

  • Orjab

    Polen som ellers i Europa, (Norge inkludert) var før og under 2 verdenskrig gjennomsyret med antisemittisme og rasistiske holdninger. I årene 1945-1947 ble mellom 400-700 polske jøder drept i attentater og pogromer, organisert eller provosert frem av polske kommunister. Antisemittismen i Polen toppet seg etter 6 dagers krigen i 1967 hvor Israel vant en knusende seier over araberstatene. I perioden 1967-1971 ble de fleste gjenværende polske jøder utvist fra Polen etter en massiv antisemittisk kampanje ledet av den kommunistiske regjeringen i Polen. I dag er det bare noen få tusen jøder igjen i Polen. http://en.wikipedia.org/wiki/Kielce_pogrom http://en.wikipedia.org/wiki/History_of_Jews_in_Poland#Postwar http://en.wikipedia.org/wiki/Anti-Jewish_violence_in_Poland,_1944–1946 For Berlin jødenes skjebne under 2 verdenskrig vil jeg anbefalle boken Resistance of the Heart: Intermarriage and the Rosenstrasse Protest in Nazi Germany http://www.amazon.com/Resistance-Heart-Intermarriage-Rosenstrasse-Protest/dp/0813529093 Den polske eksil hæren gjorde en formidabel innsats på alliert side, særlig på vestfronten. Det var polske styrker som greide å erobre Monte Cassino etter meg blodige kamper i 1944 . http://en.wikipedia.org/wiki/Battle_of_Monte_Cassino Under slaget om Narvik i 1940 var også en polsk brigade med på alliert side. http://en.wikipedia.org/wiki/Polish_Independent_Highland_Brigade

  • elin olsen

    Spørsmål til gutta (antar jeg).

    Var det bare jeg som reagerte på at tyske veteran frontsoldater hadde hjelmen festet? (med reima)
    Trodde det var en dødsfelle og at sovjeterene da bare kunne knekke nakken deres med ett grep.
    Ble overrasket ettersom serien var tysk.

    Har jeg innbildt meg dette?
    (Ja, sikkert nerdete spørsmå…)

    • misiok

      Er det så lett å knekke nakken på noen? Jeg håper du har ikke prøvd! >8-0
      ;-)))

      • elin olsen

        Javisst!
        (Operasjon Barbarossa er i startfasen. Som sovjetisk soldat deler du gevær med tre andre – og det er ikke din tur i dag.)

        Metode:
        – Du river tak i kanten i front på fiendens stålhjelm og benner bakover. Da burde stålkanten i nakken på den tyske grønnskolling, fungere som brekkstang – og gjøre jobben for deg. Dersom hjelmen er forskriftmessig festet.

        – Om din posisjon tilsier at du ikke kan benne bakover. Kan du ta tak i kanten på fiendens hjelm, OG vri rundt. Her må du gjøre jobben selv. Men hvis hjelmen ER forskriftmessig festet…

        Etcetera etcetera…

        Men ved lyden av StalinOrgel – tror jeg nok ALLE festet stålhjelmene – Veteranene var nok bare raskest.
        (o:

        Katjusja (russisk: Катюша, også kjent som Stalinorgel) var et sovjetisk rakettutskytingssystem som ble tatt i bruk mot slutten av andre verdenskrig.

        • misiok

          Grusomt, har aldri tenkt på det.

          Jeg ble tvunget til å lære russisk i barndomskole da jeg ble født før kommunismens fall. Språket er ikke så lik polsk egentlig, men takk være det har jeg det lettere å lese russisk litteratur eller slipper å ha tolk når jeg tar en tur dit. 🙂

          • elin olsen

            Men opplagt, når du ser den tyske hjelmens form, ikke sant?
            Ja. Grusomt: Én soldat uten våpen – og Èn soldat uten felterfaring.

            WOW
            Rusissk litteratur på orginalspråket…
            Kan det bli bedre?

            • misiok

              Jeg er glad i Pusjkin, Tolstoj og Bulhakov, Dostojevskij er ikke blandt mine favoriter. 🙂

              • elin olsen

                I tillegg til Dostojevskii, med kapital D, så liker jeg: Lermontov, Bulhakov, Solsjenitsyn, Jesenin, Tsjekhov, Pasternak, Turgenjev og Tolstoj

                PS: 1 Hvordan er det mulig å ikke ha Dostojevskii som favoritt? Hva har du lest av ham?

                PS: 2 Jeg leste «Aske og Diamant» (Popiół i diament av Jerzy Andrzejewski) da jeg var nitten. Fremdeles i bokhylla(o:

                И скучно и грустно…

                И скучно и грустно, и некому руку подать
                В минуту душевной невзгоды…
                Желанья!.. что пользы напрасно и вечно желать?..
                А годы проходят – все лучшие годы!

                Любить… но кого же?.. на время – не стоит труда,
                А вечно любить невозможно.
                В себя ли заглянешь? – там прошлого нет и следа:
                И радость, и муки, и всё там ничтожно…

                Что страсти? – ведь рано иль поздно их сладкий недуг
                Исчезнет при слове рассудка;
                И жизнь, как посмотришь с холодным вниманьем вокруг –
                Такая пустая и глупая шутка…

                • misiok

                  Jeg vet ikke, kanskje fordi i alle Dostojevskijs verk er polakker fremstilt som gale mennesker. :-))) Lermontov er for trist for meg, Turgienjev virker bra. Jeg kjenner ikke Pasternak bortsett av «Doktor Zhivago» som jeg fikk lese på polsk først det var lov å trykke ham i 1989.

                  Andrzejewski har jeg ikke lest og «Aske og Diamant» kjenner jeg kun fra Andrzej Wajda sin storfilm. Polsk litteratur er lite kjent i Norge selv om Henryk Sienkiewicz og Władysław Reymont fikk Nobel prisene. Bolesław Prus er en av mine favoriter, særlig «Farao». Når det gjelder poesi kan jeg anbefale Adam Mickiewicz – selveste Henrik Wergeland har oversatt en del av hans verk til riksmålet. Bolesław Leśmian er en av mine favoriter og hans fetter Jan Brzechwa, begge var katolske født i samme jødisk familie Lesman. 🙂

                • elin olsen

                  Ingenting er for trist for en Protestant.

                • misiok

                  :-DD

                  Kafka har mye tsjekkisk ironi og jødisk svart humor. Hvis man ikke tenker på «Prossesen» som på en mareritt så kan den vare litt deprimerende. Josef K. – hovedkarakteren blir tatt av dage av byrokratene.

                • elin olsen

                  Alltid trodd at min humor er nettopp er nettopp ironisk, jødisk og svart.
                  Men fremfor alt: Absurd!

                  (tror ikke Josef K drømte…)

                • misiok

                  Kanskje det tsjekkiske mangler da? ;-)) For lite pils?

                  Jeg tror at vi er i stand til å drømme om Josef K. Og hva med «Den uheldige mannen» her i Norge?

                  Dette er en vise om den stakkars mann.
                  Som var så uheldig som du bare kan.
                  Synes du denne visa kanskje er litt trist.
                  Kan du trøste deg med det at alt gikk bra til sist.

                  Det var en Fredag morgen han skulle gå avsted.
                  Men da han kom til trappen så snublet han og gled.
                  Han rullet og han rullet, den stakkart stakkars mann.
                  Så han fikk hull i hodet sitt og brakk en hjørnetann.

                  Så gikk han ut i gaten og vandret glad avsted.
                  Men oppå taket lå det en veldig haug med sne.
                  Det ramlet ned i hodet på den stakkars mann.
                  Så han ble nesten borte under sne og is og vann.

                  «Å nei og nei» sa mannen. «Her tørr jeg ikke gå».
                  Han børstet av seg sneen og satte hatten på.
                  Så gikk han ut i gaten, men der var stor trafikk.
                  Og BANG så ble den stakkars mannen påkjørt av en trikk.

                  [osv… osv…] ;-)))

                • elin olsen

                  Han har jeg faktisk aldri hørt om før.
                  Hvem har skrevet den?

                • misiok

                  Thorbjørn Egner! En av de mest komiske barnesangene hans! :-DDD

                • elin olsen

                  Egners Lykkeland passet aldri meg, bortsett fra Hakkebakkeskogen(o:

                • misiok

                  Jeg er glad i Egner, men ikke minst i Janusz Korczak:
                  https://en.wikipedia.org/wiki/Janusz_Korczak
                  og verden til Kong Matheus I:
                  https://en.wikipedia.org/wiki/King_Matt_the_First

                  med pedokrati – barnas styre. :-))) En flott polsk film fra 1957.

                • misiok

                  En ny film om Warszawa-oppstanden kommer i år «Byen ’44»:

                • misiok

                  Gutten sier «Velkommen til meg. Til bursdagen. For noen timer siden har jeg fylt 19 år»…

                • elin olsen

                  En film jeg skal se(o:

                • misiok

                  En septembertur til Warszawa? 🙂

                  Ta en tur til Warszawa-oppstandens muséet:

                  http://www.1944.pl/en/