Vampyrene har fått sin This Is Spinal Tap! Den kommer fra New Zealand, heter What We Do In The Shadows, og er forrykende morsom!
Denne liksomdokumentaren tar sjangeren på kornet med kjærlige vink og velrettede spark, og er en kjærkommen reaksjon på det siste tiårets pompøse og selvhøytidelige vampyrfilmer.
What We Do In The Shadows er komplett uforutsigbar, og underholder stort.
LES: Anmeldelsen av Dracula Untold
Vampyrer i kollektiv
Et dokumentarteam følger fire vampyrer som bor sammen i et kollektiv i Wellington, New Zealand.
Viago (Taika Waititi), Vlad (Jemaine Clement), Deacon (Jonathan Brugh) og Petyr (Ben Fransham) er selvsagt bare våkne om natta, og har ikke helt greid å bli vant til det 21. århundret.
Ved en ulykke blir mennesket Nick (Cori Gonzalesz-Macuer) omvendt til vampyr, noe som skal vise seg å bli en svært problematisk utvikling for kollektivet.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Taika Waititi og Jemaine Clement (kjent fra tv-serien Flight Of The Conchords) har også skrevet og regissert filmen, og det er noen saftige figurer vi blir kjent med her. Alle har sine spesifikke personligheter, farget av tiden de levde i da de ble bitt.
Viago er en dandy fra 1600-tallet, Vlad en brutal torturist fra 1100-tallet, Deacon en fersking fra første halvdel av 1800-tallet, mens Petyr er en hele 8000 år gammel primalvampyr.
De utfyller hverandre godt, selv om aldersforskjellen betyr ulike tilnærminger til vampyrtilværelsen.
Savner flere referanser
Filmen er full av referanser til vampyrer fra popkulturen. Nei, de liker ikke hvitløk. Kors er også dårlig karma. I begynnelsen gir Viago sin versjon av kistesekvensen fra Nosferatu.
På et tidspunkt refererer en av vampyrene til The Lost Boys. Men jeg savner velfortjente spark til Twilight og True Blood.
Det er kanskje greit og ikke overdrive referansebruken, men jeg tror filmen har et potensial til å være enda mer morsom enn den allerede er.
LES: Anmeldelsen av Abraham Lincoln: Vampire Hunter
Ikke misforstå meg, for jeg synes at What We Do In The Shadows allerede er utrolig morsom, med vittig dialog, absurde situasjoner og noen blodige høydepunkt.
Når vampyrer, hekser og zombier samles til et maskeradeball i filmens siste fase, ligger det an til et blodig sammenstøt som kanskje kunne ha konkurrert med Peter Jacksons Braindead i blodighet, men her kommer muligens det begrensede budsjettet inn i bildet, og tar filmen en annen vei.
Heldigvis er også den god, og gjør at What We Do In The Shadows er en av de morsomste filmene jeg har sett de siste årene!
