Rebooten av Tomb Raider i 2013 var et dundrende comeback for den ikoniske spillfiguren Lara Croft. Store pupper og en snasen bakende ble byttet ut med interessant figurutvikling og et menneske med både styrker og svakheter – i tillegg til en mer naturlig proposjonert kropp.

Tomb Raider var et knakende godt actioneventyr, og oppfølgeren Rise of the Tomb Raider bygger videre på det som fungerte i spillet fra 2013.

Dette er ikke et perfekt actioneventyr, men det er virkelig et underholdende et. Og Lara? Hun er tøffere enn noensinne.

Anmeldelse: «Tomb Raider» – Lenge leve Lara Croft!

Magisk skattejakt i Sibir

Denne gangen går turen til Sibir, der Lara er på jakt etter «Den gudommelige kilden». Før sin død ble faren latterliggjort fordi han var sikkert på kildens eksistens, og nå vil Lara gjenopprette hans gode navn og rykte.

Men hun er selvsagt ikke den eneste som er på jakt etter den dyrebare skatten. Den mystiske organisasjonen Trinity skyr ingen midler for å få klørne i den magiske gjenstanden. I tillegg til den bitende kulden og det ugjestmilde miljøet i de sibirske fjellene, må Lara dermed også kjempe seg forbi Trinitys brutale soldater på vei til målet.

Der Lara var en tøff, men likevel usikker jente i det forrige spillet har hun nå fått mer bein i nesa. Hun har ingen dårlig samvittighet for de hun plaffer ned i kampen om overlevelse. «Hvis det ikke er deg, blir det meg», og Lara skal faen meg ikke bli den som stryker med når livet står på spill.

Jeg liker hardheten, det er kult at Lara er så tøff, men samtidig bidrar det til at historien ikke blir like engasjerende som sist. Lara har allerede funnet seg selv, og karakterutviklingen blir derfor ikke like interessant denne gangen.

Spillverdenen føles åpen

Rise of the Tomb Raider byr på en dynamisk spillopplevelse som veksler mellom hjernetrim, action, sniking og utforskning.

Som en snikete jævel som liker seg best i skyggene, elsket jeg når jeg kunne skjule meg i en busk, kaste meg frem og kvele fienden med en velplassert ishakke over halsen, og deretter gjemme liket i krattet. Sekvensene der skuddveksling er eneste utvei var også underholdende action, selv om disse kanskje er spillets svakeste element.

Selv om historien i spillet er lineær og leder deg fra et punkt til et annet, klarer Rise of the Tomb Raider å gi meg en illusjon av at jeg utforsker en stor og åpen verden.

Du kan ofte ta en avstikker for å utforske gravkamre, prøve deg på alternative utfordringer, eller sanke ressurser. Områdene du har til rådighet er relativt store, og det er mange skjulte kriker og kroker å oppdage.

Røv gravkamre

Det finnes nok av «tombs» å «raide» i spillet. Gravkamrene er puslespill der elementer i omgivelsene er brikkene som må på plass for at du skal kunne komme deg videre, og de krever litt ekstra hjernekraft å løse dem.

Det var disse utfordringene jeg koste meg mest med i Rise of the Tomb Raider, for det er tross alt det å oppdage slike skjulte skatter Tomb Raider handler om, og jeg brukte mye tid på å finne alle de bortgjemte stedene.

Det er mye spennende å utforske i spillet. (Foto: Square Enix).
Det er mye spennende å utforske i spillet. (Foto: Square Enix).
Gimmick som fungerer

Det er ingen tvil om at spillmekanikken i denne nye generasjonen med Tomb Raider ligner mye på Uncharted-serien, men i et forsøk på å skille seg ut fra andre tredjepersons eventyrspill er fokuset på utstyr, egenskaper og overlevelse større.

Rise of the Tomb Raider vil fremstå som et spill der du må jobbe hardt for å klare deg. Der du må samle ressurser for å lage ammunisjon, plukke bær for å lage medisin og skyte dyr for å bruke skinnet til nytt utstyr.

I starten brukte jeg mye tid på å jakte på hjort og sanke inn alt jeg kom over i landskapet, men sannheten er at du ikke trenger å bruke tid på dette for å komme deg gjennom spillet. For du går sjelden tom for ammunisjon, og det du trenger av andre ting dukker opp underveis.

Dermed er overlevelsesaspektet ved spillet egentlig kun staffasje for å sette stemningen i spillet. Men den stemningen er på sin side veldig bra. Jeg liker jo å streife rundt på jakt etter ting jeg kan bruke til å lage meg ei ny ammunisjonstaske eller annet stash. Så får jeg heller bare lukke øynene for at det egentlig er unødvendig.

Det er mye klatring i Rise of the Tomb Raider. Lara kan også bruke ishakken sin til å klatre på is og porøse fjellvegger. (Foto: Square Enix).
Det er mye klatring i Rise of the Tomb Raider. Lara kan også bruke ishakken sin til å klatre på is og porøse fjellvegger. (Foto: Square Enix).
Spillet ser strålende ut

Og apropos øyne. Utsikten i Rise of the Tomb Raider er nydelig. Spillverdenen ser fabelaktig ut, og jeg måtte ofte se meg rundt bare fordi omgivelsene var så flotte. Laras figuranimasjon og ansiktsmimikk er også bra. Hun har små fakter og bevegelser som gjør henne mer naturlig, og bevegelsene flyter godt når du vandrer rundt i spillverdenen.

Kontrollsystemet er stort sett det samme som i det forrige spillet, og ja det er noe bruk av «quick time events». Disse forekommer dog ikke så ofte at det blir plagsomt.

I tillegg til hovedspillet har Rise of the Tomb Raider et sidespill som er noe samlekortgreier der utvikler Crystal Dynamics har valgt å innføre mikrotransaksjoner. Ikke spør meg hva dette går ut på, fordi jeg valgte å drite i hele greia.

Så vidt jeg kan se har imidlertid disse samlerkortene eller mikrotransaksjonene noe med hovedspillet å gjøre, og min spillopplevelse ble ikke negativt påvirket av at jeg valgte å ignorere denne funksjonen.

Dama er kommet for å bli!

Min konklusjon etter å ha boltret meg en haug med timer i Lara Croft sine støvler, er at denne dama er tilbake for å bli.

Rise of the Tomb Raider er et underholdende spill som byr på en god dose spenning, og Lara er en sterk rollefigur det er en fryd å bli kjent med.

Og selv om hun mangler Nathan Drakes Uncharted-sjarm, for ingen kan noensinne bli like kul som Nathan, så er hun så tøff og rå at jeg gjerne ser henne i mange spill fremover!

For første gang noensinne er «Tomb Raider» et Microsoft-eksklusivt-spill. «Rise of the Tomb Raider» kommer til Xbox One og Xbox 360 nå, og ikke til Playstation 4 før i 2016. Lara har med andre ord virkelig forlatt sin rolle som maskot for Playstation.

Om SPILLET

Rise of the Tomb Raider

  • Neo

    Føler hele anmeldelsen virker verdt en 5’er på terningen, så sliter litt med å forstå hvorfor den bare fikk 4. Likevel gleder jeg meg 😀

    • Hei Neo! Det var nesten en femmer altså, spillet er veldig bra. Men for meg trekker det en del ned at det jeg føler er det viktigste i et Tomb Raider-spill egentlig bare er staffasje. Du kan drite i alt av tombs, sanking av ressurser osv uten at det gjør spillet noe vanskeligere. Det er ikke noe problem å bare suse gjennom historien. Jeg skulle likt å sett at ryggraden i spillet var en mer inkorporert del av spillet. Kunne kanskje har tydeliggjort det mer i anmeldelsen.

      • Karl

        Vet du hva? For min del er det utrolig forfriskende med spillanmeldere som deg — som kan like spill uten måtte trekke frem toppkarakterer og svulstige superlativer hele jævla tiden.

        Særlig utenlanske spilljournalister synes nærmest å lette fra jordens overflate i det de serverer sine luftige, pretensiøse beskrivelser over 5 sidevisninger av alt det fantastiske i hver eneste forhastede blockbuster-oppfølger som kjøres ut, år etter år etter år.

        Det er ikke troverdig i lengden – og det står respekt av den anmelder som tør å være litt mer avmålt, holde tilbake skrytet, påpeke svakheter og gi leserne korrekte forventninger, i stedet for å delta i hype-maskineriet og karakterinflasjonen som preger resten av industrien.

        Og det får meg – som ikke har råd eller tid til å spille alt mulig, men må prioritere hardt mellom jobb og familie – til å lage en meg en «mental note» om å følge NRKs spillanmeldelser nøye fremover!

        Tusen takk!

        • Hei Karl!

          Tusen takk for en utrolig hyggelig tilbakemelding! 🙂

  • Truls Johnsen

    «…og Lara skal faen meg ikke bli den som
    stryker med når livet står på spill.» Fantastisk! 🙂

    Jeg gleder meg til å igjen fordype meg i Tomb Raider (elsket Rebooten!),
    skjønt; det har jeg gjort helt siden jeg fullførte «Tomb Raider» i 96
    og så måtte vente på TR2 i 97… Liker ikke helt utviklingen du beskriver her,
    at det virker som om det kanskje er mer fokus på selve «kampene», og
    ikke det som er selve ryggraden i TR serien; å kunne snike rundt, utforske og
    samle? Det har for meg alltid vært det som har gjort TR seriens «spillbarhet»
    overlegent. Håper bare at at det ikke blir borte i fremtidige utgivelser..

    Dessverre får jeg jo ikke spilt dette før i 2016.. Jeg er nok en av
    «blodfansen» (en av de som spilt ALLE utgivelsene på PC, og dermed
    sørget for å holde liv i serien med mitt økonomiske bidrag!), så jeg er nok
    litt skuffet over at Square Enix og Crystal Dynamics «solge ræva si til Microsoft»
    som så har glemt hvem de «skylder» TR sin suksess for! Kunne ikke pengemaskinen
    Microsoft SELV brukt pengene sine på å lage sine egne spill, og ikke
    nektet oss PC (og PS) gamere å spille «Rise of The Tomb Raider»?? At de nå har
    dolket oss fans i ryggen med ekslusivitetsbullshitten sin isteden, det er bare
    trist… Det kan virke som om de ikke hadde troen på at TR kom til å selge nok?
    Da har de i så fall glemt at vi er MANGE som er trofaste mot Ms Croft! Men men;
    den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves!

    Jeg gleder meg. Takk for god anmeldelse (som jeg og syns lukter av en femmer på
    terningen….) 🙂

    • Ja. 🙂 Som jeg skriver til Neo også, så var jeg veldig nære femmeren. Og jeg koste meg virkelig med det som er ryggraden i TR som du sier. Så du har massevis av god underholdning her.

      Det som er problemet, og som gjør at jeg trekker et øye på terningen, er at denne delen av spillet ikke er godt nok inkorporert i spillets hoveddel. Det er en ting du kan gjøre i tillegg, men ikke trenger å bruke tid på.

      • Truls Johnsen

        Kommer helt sikkert til å bruke all tiden jeg kan, kjenner jeg meg selv rett… 😉

      • Truls Johnsen

        Liten edit Marte; kjøpte meg PS4Pro forrige helg (min første selveide konsoll i en alder av 47, er det litt «tragikomisk»?), og igår testet jeg første brett av «Rise of The Tombraider». Som en som til nå alltid har spilt TR på pc, så må jeg bare si; FY FEITE for en grafikk! Nå gleder jeg meg til Juleferien… 😉

        • Hey! Så ikke denne før nå, jeg. Men Pro er NICE ja! 😀 Jeg spilte jo Rise of the Tomb Raider på Xbox One, kanskje jeg må teste det på nytt til PS4Pro nå. 🙂

          • Truls Johnsen

            Hehe.. Ja det er jo en god unnskyldning for å spille TR en gang til ihvertfall! Neste her blir å få testet det ut på en 4K tv.. Det er vist DA det blir skikkelig bra. Nå kjører jeg det i 1080×720 med 60fps, det er smoooth 😉
            Har forøvrig levert inn mine (få) PS3 spill, og nytt «The Last of Us» er bestilt i oppgradert grafisk versjon. Kan bli sene kvelder i Jula… au au…
            Forresten; lykke til med Star Wars «Rogue One», regner med at du er på premieren. Selv reiste jeg 80 mil til Trondheim i fjor for å se «The Force Awakens» sammen med min bror, bor jo 15 mil unna en desent kino her oppe.. 😉

            • Har 4K-TV ja, så ting ser snasent ut for å si det sånn. 😀

              Så Rogue One i går! Synes den var veldig bra, selv om jeg ikke fikk helt Star Wars-følelsen. De har jo bevisst valgt å holde seg unna de vanlige virkemidlene for å skille den fra sagaen, så mulig det var det jeg savna. Men likte historien veldig godt! Og absolutt verdt å se den på en skikkelig kino ja. Så den i Nova 1, og det var bra. 🙂

  • HotDaffodil

    det var ikke en genistrek å slippe dette få dager etter Fallout 4..

  • Ole Jensen

    Bare til One og 360?? Trist. Skjønner ikke at Square Enix kan tjene penger på denne måten.
    Det forrige kom jo til alle konsollene, og PC. Gidder ikke å kjøpe xbone bare pga dette spillet.

  • Christian

    Det er tydelig at Playstation trakk litt på det, slik at de fikk lansert PSvr først, for ett av brettene er laget for PSvr.