Den starter aldeles nydelig Modus. Med et julekledd hotell i Stockholm sentrum, et lystig lag, et drap, et vitne og en mordgåte som både har umiddelbar spenning og som kaster skygger inn flere hemmelighetsfulle hjem.

Serien, som er basert på boken «Pengemannen» av Anne Holt, treffer godt med stil, tempo og stemning. Miljøskildringene er veldig gode. Og både figuroppbygging og skuespillervalg sitter som et skudd for flere av karakterene.

Dessverre klarer ikke serien å holde på den gode nerven fra de første episodene. Den sentrale skurkerollen er ikke god nok til å holde spenningen oppe gjennom hele serien, og det store mystiske plottet blir litt for tydelig litt for tidlig.

ANMELDELSE: Frikjent – Godt, men forutsigbart krimdrama

Samboerne Rolf Ljungberg (Peter Jöback) og Marcus Ståhl (Magnus Roosmann) havner i begivenhetenes sentrum i et julepyntet Stockholm.  (Foto: TV2, TV4, Miso Film Sverige)
Samboerne Rolf Ljungberg (Peter Jöback) og Marcus Ståhl (Magnus Roosmann) havner i begivenhetenes sentrum i et julepyntet Stockholm. (Foto: TV2, TV4, Miso Film Sverige)
En motvillig etterforsker

Inger Johanne Vik (Melinda Kinnaman) har vært over dammen og jobbet for FBI, men er nå tilbake i Sverige for å fokusere på familien og starte en akademisk karriere.

Under søsterens bryllupsmiddag, vandrer hennes autistiske datter rundt i gangene og blir tilfeldigvis vitne til et drap i hotellets kjeller.

Inger Johanne skjønner etter hvert at datteren har sett noe, og da flere drap ser ut til å ha tilknytning til hotelldrapet, blir hun noe motvillig dratt inn i jakten på en seriemorder.

Regissørene Lisa Siwe (Broen) og Mani Maserrat har veldig godt grep om kulissene, og maler fengende bylandskap og skaper intimitet i hjemmene vi besøker. Dette er en serie som virkelig prøver å være i sjangeren nordisk noir, og bruker både naturen, årstiden og byens fasader for å skape melankolske og stilrene bilder.

Men i takt med at etterforskningen drar ut, og årets mørkeste desemberdager erstattes med lysere tider, så vannes disse stemningene litt ut. Jeg synes ikke serien kler dagslys og bar bakke like godt som det fengende og snødekte vintermørket.

Inger Johanne Vik (Melinda Kinnaman) har akkurat flyttet hjem etter å ha jobbet for FBI i USA, men det er lite ro å finne i Stockholm, da hennes datter blir vitne til et mord. Hun får hjelp av etterforsker Ingvar Nymann (Henrik Norlén ) i jakten på skurken. (Foto: TV2, TV4, Miso Film Sverige)
Inger Johanne Vik (Melinda Kinnaman) har akkurat flyttet hjem etter å ha jobbet for FBI i USA, men det er lite ro å finne i Stockholm, da hennes datter blir vitne til et mord. Hun får hjelp av etterforsker Ingvar Nymann (Henrik Norlén) i jakten på skurken. (Foto: TV2, TV4, Miso Film Sverige)
Varierer i skuespillerprestasjonene

Modus har godt grep på hovedpersonen Inger Johanne, og klarer på ypperlig vis å veve sammen hennes hengivenhet og samværslyst med døtrene, hennes kompliserte forhold til eksmannen og hennes altoppslukende forhold til en drapsetterforskning.

Hun prøver å balansere ett regnestykke hun allerede har flyktet fra, og Melinda Kinnaman har ingen problem med å mestre spennet mellom sliten småbarnsmor, elegant småkjendis og intens etterforsker.

Også Krister Henriksson (best kjent som Kurt Wallander) gjør en herlig versjon av den særdeles private og ganske så kjipe Erik Lindgren. Han er en tidvis nydelig motbydelig type.

Like god er ikke Marek Oravec i rollen som drapsmannen Richard Forrester. Han starter som en mystisk figur, men etter hvert som han får mere og mere skjermtid skjemmes skurkerollen av overspill og en del svake situasjoner.

Linken serien har til USA blir også løst dårlig. Hverken dialogen eller karakterene på den andre siden av dammen harmonerer med stemningen i det øvrige fiksjonsuniverset.

Hvis du er fan av skandinavisk krim, er dette en solid juledose som har noen fantastiske øyeblikk – spesielt i de første episodene. Men som drapsgåte, klarer ikke Modus holde på den mystikken og fascinasjonen som kjennetegner sjangerens beste serier.

Om SERIEN

Modus
  • Modus
  • Slippdato: 20.12.2015
  • Sesong: 1
  • Regi: Lisa Siwe og Mani Maserrat
  • Utgiver: TV2
  • Sjanger: Drama, Krim, TV-Serie

  • Are Solberg

    Det er ikke først og fremst stemning og kulør som definerer norske og nordiske serier. Mer karakteristisk er det ekstreme fokuset på øvre-middelklasse-karakterer og virkeligheten rundt disse. Det er en refleksjon av et svært snevert og innavlet produksjonsmiljø som dyrker sin egen klassetilhørighet. Det meste av det som skapes av serier i de nordiske landene er spisset for trøtte samtaler rundt lunsjbordene i kontorkantiner, optimalisert for gjenkjennelse i og flørting med den akademiske middelklassens selvhøytidelighet og skreddersydd for mennesker som trenger kontinuerlig bekreftelse på viktigheten av status quo. Det har strengt tatt ikke skjedd stort på seriefronten i Norden på flere generasjoner. Det er dannet tv-teater nå som før.

  • arvelieandreassen

    » innavlet produksjonsmiljø som dyrker sin egen klassetilhørighet. Det meste av det som skapes av serier i de nordiske landene er spisset for trøtte samtaler rundt lunsjbordene» sitat Are Solberg
    Høres ut som en beskrivelse av»Mammon hvor nesten hele krimpott-budsjettet er servert NRKs vikarierende dramasjef og hans bror. Egentlig noe «Aktuelt»journalister burde følge opp.
    For å gå til saken her, hvorfor filmer man Anne Holts romaner ? De er notorisk svake på karaktersiden og desto bedre på politi og jus rutiner som Holt jo har erfaring på. I flommen av nye forfattere på krim blir selvfølgelig noen gamle travere veldig utklasset og Anne Holt er en av dem.

  • Einar Gregorios

    En usedvanlig kjedelig serie med et søkt plott kamuflert med et enda mer søkt. Jentungen med «diagnose» var bra….

  • Bekkiz

    Syns serien var god om enn noe stillestående.Litt annerlsedes action er ikke dumt.Virka kanskje litt kort.Så den på TV4.