Jeg elsker Jan Vardøens nye film Det Norske Hus. Filmen er en herlig blanding av lun humor og mer bitende satire, krydret med artige grep fra norske folkeeventyr.

Både nettrollene, norske politikere og det statlige byråkratiet får gjennomgå – men mest av alt blir den gjengse nordmanns selvtilfredshet harselert med i denne filmen.

Filmanmeldelse: «Høst» – Helge Jordal sjarmerer i Jan Vardøens film.

Kampen om oppholdstillatelse

Ramin, spilt av Shahrukh Kavousi, kommer syklende over grensa til Norge. Han er en intelligent og ressurssterk fyr fra Midtøsten, som er på vei til Akademiet for å lære å bli norsk.

Kun gjennom å bestå en rekke prøver om norsk kultur, vil han få oppholdstillatelse. Stryker han, er det rett ut.

Filmen har med andre ord et snev av reality over seg – som en forvridd versjon av Alt for Norge, der premien ikke er et møte med slekta, men at du får lov å bli i landet.

Gard Bjørnstjerne Eidsvold og Shahrukh Kavousi i Det norske hus. (Foto: Beacon Isle Distribusjon).
Gard Bjørnstjerne Eidsvold og Shahrukh Kavousi i Det norske hus. (Foto: Beacon Isle Distribusjon).
Nasjonalromantikkens høyborg

Det Norske Hus tar oss med på tur i et nasjonalromantisk landskap. «Solveigs Sang» strømmer ut av høyttalerne mens kameraet panorerer over fjell og fjorder.

Filmen er spilt inn ved selve kroneksempelet på norsk dragestil – Hotell Union Øye i Norangsfjorden, og det bugner av lusekofter, Mariusgensere og bunader.

Men alt er selvfølgelig ikke så flott som det ser ut som på overflaten – vi aner fort en eim av dobbeltmoral og troll i kjellerleiligheten.

Filmanmeldelse: «Fra balkongen» – Lekende og eksperimentelt om livet.

Et oppgjør med vår egen fortreffelighet

Gjennom blant andre Gard Bjørnstjerne Eidsvold, Hege Schøyen og Helén Vikstvedt, som spiller lærerne ved Akademiet, tar Vardøen nordmenns urokkelige tro på egen fortreffelighet på kornet. Han harselerer med vår dobbeltmoral og våre fordommer, og forventninger, til innvandrere.

Du må gjerne komme hit, men ta for all del ikke kulturen din med deg. Skal du være her, må du gjøre som oss, kle deg som oss, spise som oss.

Hvordan flyktninger blir sett på som ofre, ikke mennesker som kan bidra til samfunnet, er også et viktig tema i Det norske hus. Ramin forsøker stadig å vise hva han kan, men blir aldri tatt alvorlig.

Shahrukh Kavousi er troverdig i filmens mer alvorlige scener, samtidig som han har et godt grep om komikken i de komiske øyeblikkene. Kavousi har en umiddelbar sjarm over seg, som gjør Ramin til en rollefigur det er lett å like.

Egil Hegerberg med en hommage til Den syvende far i huset i Det norske hus. (Foto: Beacon Isle Distribusjon).
Egil Hegerberg med en hommage til Den syvende far i huset i Det norske hus. (Foto: Beacon Isle Distribusjon).
Treffende satire

Regissør Vardøen tar seg god tid til det absurde i situasjonene, som for eksempel når Ramin skal opp til eksamen i matpakkepakking.

Her følger vi nøye med på hver brødskive som blir smurt, og jeg lo frydefullt av hvordan lærerne akker seg når Ramin nesten legger brødskivene oppå hverandre – uten mellomleggspapir. Og hvordan øynene deres knipes igjen i gremmelse når han skviser for hardt på kaviartuben. Det er en fortreffelig oppvisning i Ola Nordmanns oppfatning av hvordan ting skal gjøres.

Satiren er svært treffende, men blir for åpenbar og overtydelig ved et par anledninger. Både Siv Jensen og Per Sandberg blir parodiert i filmen, og her bikker filmen over fra satire til plump humor.

For eksempel har scenen som innebærer en «Good Journey»-t-skjorte, en leppestiftkjole og en strap-on, lite å si for handlingen, og er kun en åpenbar langfinger i retning de to politikerne.

Men det har ikke så fryktelig mye å si, for, godt hjulpet av det erfarne skuespiller-ensamblet, har Jan Vardøen lagen en skikkelig artig komedie, som fikk meg til å le mye underveis. Det her er min type humor!

Filmen fungerer godt som underholdning, men også som samfunnskritikk. Dermed oppfordrer ikke Det norske hus bare til storfliring i kinosalen – den er, overraskende nok, også en film til ettertanke.

Om FILMEN

Det norske hus
  • Det norske hus
  • Slippdato: 17.02.2017
  • Regi: Jan Vardøen
  • Utgiver: Beacon Isle Distribusjon
  • Aldersgrense: Tillatt for alle.
  • Sjanger: Komedie

  • oudeis

    i det hele tatt fryktelig uheldig at en verden som takler tilværelsen bedre enn dumme nordmenn skal måtte være så uheldige å skulle forholde seg til et så stort problem som kaviartuber er, men glasset kan jo være halvfullt liksom, heldigvis er vi ikke flere enn 4 millioner så menneskeheten burde tross alt ha en sjans

    • Kathrine Sesseng

      Flere enn 5 millioner har vi blitt

      • oudeis

        nåvel, men bare 4 millioner som strever med kaviartuber, 1 million som hever seg over slike trivialiteter heldigvis

  • Eivind Eriksen

    At Aftenposten må bruke ordet «homage» om Egil Hegerbergs hyllest til «Den syvende far i huset» er ikke spesielt norsk. Kulturelt jåleri viktigere enn å bli forstått?

    • Nå er det vel jeg, her i Filmpolitiet, ikke Aftenposten, som brukte ordet hommage. Jeg kunne selvsagt brukt hyllest istedet, men følte at hommage passet bedre. Og det er jo et vanlig ord, så falt meg ikke inn at dette kunne være et ord som ville være vanskelig å forstå. Men kan ta med meg den tilbakemeldingen videre!

      Når det gjelder ordet strap-on, var jeg virkelig ikke klar over at dette kunne bli ansett som kulturelt jåleri! Tror ikke vi har noe norsk ord for strap-on heller? Litt vanskelig, men kan beltepikk være et alternativ? Eller stroppdildo? Tror nesten det hadde vært mer forvirrende. :p

    • Ved nærmere ettertanke har jeg funnet ut at ordet beltepikk er et strålende ord. Jeg kommer til å bruke dette ordet, hvis jeg skal anmelde en film som inneholder et slikt sexleketøy ved en senere anledning.

      • Morten Hansen Jondahl

        Morsomt oversatt ord der, Torstein Bugge Høverstad nivå på den! Blir det årets nyord? 🙂

        • Hvis vi alle går inn for å bruke ordet beltepikk så mye som mulig, så tror jeg det har en sjanse!

  • Elsa S. Burkeland

    Det er dårleg fugl som skit i eige reir, sa dei før. Generalisering av nordmenn og diagnoser på folk en er ueinig med som troll, er lite nyttig. Dei fleste nordmenn er som folk flest over heile jorda. Dei er knytt til sine eigne samfunn og sin eigen slekt. Folk går på jobb, passer unger og sjuke, betaler rekningane sine. Eg er lei av at innvandrere vert framstilt som snille, høgt utdanna og ressurssterke og nordmenn som bakstreverske og sidrompa. Ein kan sjå ulempe med store flokker nyankomne fra alle slags kontinent uten å vere hatsk. Til og med norske kongelige må absolutt besøke asylmottak. Med det gir dei signal og håp til folk som truleg ikkje får opphald og driver politikk. Dei er faktisk lønna av det norske folket, ikkje asylsøkere.

    • Birgitte Brattebø

      Helt sant som du skriver.
      Jeg prøvde å se på «Lillyhammer» i sin tid, men syntes også det ble for plumpt og flaut.
      Nordmenn ble der fremstilt som en haug med godfjottede feiginger, mens mafiosoen fra USA var tøffingen som ryddet opp.
      Er dette noe i samme gate, bare med en moralpreken med på kjøpet, så tror jeg at jeg står over.

  • Bjørn Rasmussen

    Kulturell selv pisking har da vi hold på med i mange 10 år. Bare slått av Sverige i denne idretten. Vi nordmenn er ikke noe mer selvgode enn andre mennesker på denne jorden. Det er nok Oslo 3 som kommer til å gå på denne filmen. Men det er kanskje meningen?

  • Tor Bye

    Kan ihvertfall bekrefte at den samme type selvironiske, flagellantiske stil er utbredt i Danmark, når venstrefløyen skal sadle den globalistiske kjepphesten. VI skal ikke glemme å ta med os ironien, selvforherligelsen i det store bildet. Tilsvarende skal det heller ikke undertrykkes at den voldsomme og eksplosive tilstrømmingen av ikke-vestlige migranter som i et historisk perspektiv nærmest er eksponensiell, er en voldsom netto belastning for de vestlige samfunnene. Nå flyter Norge i olje (ennå) og de økonomiske konsekvensene er foreløpig ikke avgjørende for nasjonaløkonomi. Kulturelt er det her, som i Sverige og Danmark, fra mediene en godhjertet hensikt å fremheve de positive sidene av denne migrantstrømmen, delvis ved å latterliggjøre de lokale skikker og kulturelle protokoller. Når det gjelder den mye større minussida, er mediene ofte stumme, ja direkte tildekkende. Det er, etter min mening, en av hovedårsakene til at det vokser frem denne protestkultur gjennom høyrepopulisme.

    • Kirsten Øvregaard

      Hvor blir evnen til selvironi av ? Satire vendt mot andre er alltid lett å omfavne- men bør vi ikke kunne tåle et satirisk blikk på oss selv også ? Er nordmenn så sarte ? Tåler vi bare at andre blir smilt av ?

      • Tor Bye

        Joda. Selvironi er viktig. Det nevner jeg også i innlegget mitt. Synes et av de beste eksemplene på det jeg ellers skriver skjedde her i Danmark var i fjor, da migrantstrømmen var på sitt høyeste. Det ble fremhevet at det var et stort pluss for landet å få alle disse høyt utdannede syrerne til landet. De var leger, advokater osv. Realitetene er imidlertid en helt annen. De aller fleste var uten noen høyere utdannelse, og statistikken viser også at etter 5 år er det kun 12% av ikkevestlige migrater som er kommet i arbeid. Er det et pluss ? Det syns jeg ikke. Derfor er det kanskje gøy å se filmens vinkel. Hvis de andre, mere realistiske vinklene utelates, sitter et velinformert publikum igjen med følelsen av at man sminker virkeligheten, pakket inn i enveissatire…

      • Tåler å smile av meg selv jeg, smiler godt når jeg tegner Muhammed også. Smiler gjør jeg også når jeg kappes hodet av.

        Selvironisk til 1000 🙂

  • Kirsten Øvregaard

    Gleder meg til å se filmen. Og jeg kan ikke annet enn å flire litt av en del kommentarer her på kommentarfeltet. Hvor er selvironien? Evnen til å smile av egne rare ting og tang ? selvsagt har ikke nordmenn EN norsk «eynisk kultur- vi er svært forskjellige i de ulike landsdelene. MEN matpakka og mange andre ting deler vi. Vi må da kunne le og også tenke over egen væremåte, egne praksiser? Mange er jo lynraske med å kaste seg over «andre folks» vaner osv – vi må kaste oss over oss selv også. Ikke alt vi driver på med er så fantastisk – MEN vi har mange flotte ting som vi kan være stolte av også. Mange nordmenn har stått opp for satiren – så lenge den ikke rammer dem selv. Men når speilet vender mot oss selv, blir satiren vanskelig å svelge. Hvorfor det ?

    • Tim Mjelde

      Finnes ikke noe mer norsk kultur «å le av» (dine ord).

  • ikke fan

    Nemmen så på det
    «Satire» fra en venstre vridd liberal hvor alt som er norsk skal parodieres mens det ikke norske(vestlige) skal glorifiseres.

    Når venstresiden harselerer med folk de ikke liker hopper besserwisserne ut og krever at dette må vi tåle.
    Når høyresiden harselerer med folk de ikke liker er det rasisme og trakassering.

    Nei, dette ser ut som søppel.

    • Jens Nero

      Gratulerer med å klare og bli krenket av en film du ikke har sett. Bra jobba.

    • Sven Ytrelid

      Jeg trodde at de som ikke tålte satire ikke hadde noe her i landet å gjøre?

    • Filosofistikert

      At hovedkarakteren er en ressurssterk asylsøker topper ironien. Venstresiden på det beste. De ønsker desperat å opprettholde sine fantasier om den typiske asylsøkeren.

      • Lars Askvik

        Hva i all verden har venstresiden med dette å gjøre?? Har noen sagt at de er fra venstresiden i denne sammenheng?
        hvilke fantasier snakker du om?

    • Lars Askvik

      Rasisme og trakassering? link til disse tilfellene takk. Hvis det du skriver faktisk har skjedd, så er det sikkert fordi det var over grensen.

      Spesiellt at folk skriver at det er søppel, dårlig, osv uten å ha sett filen. se den først og kom tilbake!

  • Tommy Næss

    Det er greit med selvironi og satire. Men når kvaliteten på humoren og satiren er på barne tv stadiet blir det for dumt. Det blir bare kjipt og trist å sitte i en kinosal og vente på poenget i en vits når en var klar over punch linjen lenge før den er levert. Helt enig med Aftenposten sin kritikk der de ga den 1. 0 hadde vært bedre om terningen hadde det. Til Vardøen vil jeg bare si, for guds skyld få noen oppegående mennesker som kan litt om historie fortelling eller humor til og lese manusene dine før du går i produksjon med neste film.

    • KentReichbornKjennerud

      Slik sett er Dokumentaren «Ekkokammeret» fra P3 bedre. Den er så søkt, så uklar, full av ironier og selvmotsigelser at det er vanskelig å vite hvor man skal begynne. Ufrivillig komisk er den i alle fall

  • Denne filmen KAN jo ikke tape i billettsalget eller tv-visningen, for dette handler om det urbane norske folks absolutte favoritt-øvelse – selvkritikk og offentlig selvplaging. – Forresten, det er vel aller mest den ene halvparten av oss som liker dette så godt – akademikerne, og tilhengere av partiene fra Rødt og over til AP- velgerne, selvfølgelig helt spesielt de om tilhører begge grupper. Og jeg sier velkommen til filmen, hurra for alle ytringer som inviterer til selvransakelse, det har enhver befolkning bare godt av. Også folk fra f.eks. Midtøsten, sentral.Asia og nord-Afrika, men slikt er tross alt mest for folk som har tid og overskudd til mer enn å skaffe tak over hodet og mat i magen. Og dette er naturligvis den viktigste årsaken til at denne filmen eksisterer: – Norge svømmer i frtitid, bøker, Netflix-er, vinklubber, kunstklubber og kulturhuskvelder. Og jeg må ikke glemme spa-destinasjoner, vi må bruke overskuddsbevistheten vår til noe! En befolkning bør i tillegg også ha en viss kulturell tilbøyelighet for selvplaging, og det har vi, gamle protestanter som såpass mange av oss er, langt inne i det mentale DNA-et.

    • Filosofistikert

      Det er vel ingen som er så lite selvreflekterende som akademikere og folk på venstresiden.

      • 1: Nå var det ikke refleksjon jeg skrev om, men politisk sminket og frisert selvplaging, kun for utvortes bruk… 2: Det er ikke annet enn selvskryt og (ironisk nok) selvbedrag å tro at manglende selvinnsikt skulle forekomme oftere på den ene siden av det politiske landskapet eller hyppigere i andre sosiale grupperinger enn i sin egen.

  • AndyAce83

    Jeg har akkuratt lest en novelle av Shirley Jackson som het «After you, My Dear Alphonse». Den var 4 1/2 små sider lang og er fantastisk satire på rasismens mange ansikter. Den burde leses.

    • ????

      • AndyAce83

        Relevansen til filmen vil kanskje gjøre seg gjeldende hvis du leser den 😉

      • AndyAce83

        PS: Den ligger gratis ute på nett i pdf format. 4 1/2 side på å fortelle hva denne filmen kommer til å bruke 1.5 timer på å feile å si 😉

  • Mitoz Lakin

    Når byen skal forsøke å se bygda, munner det ut i denne typen filmer. Helt opp til nylig, har byens måte å se og oppfatte ting på, vært synonymt med sannhet: Det byen så og hvordan byen så, var sant.

    Dette gjorde tidligere at satiren rammet mye hardere den det gjaldt: De som ble rammet av satiren tok denne til seg som svamper for å endre sin oppførsel, oppførselen som ga opphav til satiren i utgangspunktet. Satiren var på dette tidspunktet korrigerende, fordi den ble skambelagt. På dette tidspunktet var Norge et konsensus- og konformitetsstyrt samfunn.

    I dag, derimot, har det blitt tydelig for enhver at byens folk bare er en gjeng forvirrede mennesker på grensen til tullinger, som løper rundt og forsøker å gjøre noe produktivt!

    Hvordan kan en slik konklusjon bli trukket?

    Fordi de sosiale strukturer som tidligere gjorde satiren effektiv, ikke lenger er til stede i det norske samfunnet: Det var det homogene og konsensusorienterte samfunnslivet i nasjonalstatene, som gjorde det mulig å gjøre det å være mot innvandring om til noe skammelig.

    Effektene av de globaliserende krefter, som nå har erodert bort det nasjonale i de europeiske nasjonalstater i snart en generasjon, har bare vært virkningsfulle innenfor rammene av det nasjonale: Det oppløsende må ha noe å oppløse, og det som har latt seg oppløse har bare latt seg oppløse fordi det en gang var helt…

    Når så en nasjonal norsk felles bevissthet i dag fullstendig har implodert og forsvunnet som følge av globalismens eroderende kraft, innebærer paradoksalt nok dette også at venstresidens gjennomslagskraft og evne til å forlede og overtale, har svekket seg tilsvarende.

    Venstresiden har med andre ord spist seg selv og derfor lever vi nå også i historiske tider: Den sosialdemokratiske orden er inne i sin siste fase.

    • Tim Mjelde

      Wow! Fantastisk skrevet. Cudos til deg!

  • mjolly

    Mest infantile anmeldelse jeg noen gang har lest, om mulig mer infantil enn filmen, som jeg for ordens skyld ikke har sett og heller ikke har tenkt å se. Og temaet er forøvrig uttømt, for 10 år siden.

    • Lars Askvik

      Hvis du ikke har sett den, så ikke ta ting ut fra løse luften heller.

    • Terje1962

      Fikk lyst å sjå filmen eg, så mangen forskjellige holdninger til den.

  • God satire skal irritere hvit menn. ☺

    • Sørlending

      Det du skriver hadde vært spot on mellom 1960 og 2010.
      Hvite kvinner i akademia står forhåpentligvis snart for tur nå:-)

    • Are Solberg

      Og hva med de privilegerte hvite kvinnene som deg selv, som surfer rundt på en falsk forestilling om sin egen moralske opphøyethet og en konstruert offermentalitet som dere kynisk bruker for å sikre dere fordeler dere ikke gidder å jobbe for? Jeg skjønner ikke at du ikke skammer deg over å poste en så katastrofalt dum kommentar.

  • RiksyWiksy

    Ingrid Åbergsjord (Aftenposten) mener tvert imot at filmen er totalt misslykket og innehar for lengst utbrukte humorideer som ikke funker lenger i 2017. Ja, hun kaller den faktisk «dumhetstyranni», og gir filmen terningkast 1!

    Sorry Hendenstad, men når noen mener humor er utbrukt og dårlig, og noen andre mener den er god eller «treffende» som du skriver, så er det som regel ganske tydelig hvem som følger med i tiden, og hvem som følgelig bør lyttes til hvis man ikke ønsker å kaste bort tiden. Det er nok ikke deg 🙂

    • Lars Askvik

      Du har jo ikke sett filmen? eller? da er det ganske rart å skrive:da er det som regel…For alt du vet, så er det fullstendig motsatt.

      • RiksyWiksy

        Nei, hvorfor skulle det være rart? Logikken er jo helt klar!

        En tenkt situasjon: Hvis noen finner opp noe de hevder er en ny oppfinnelse, og viser den til to personer. Den første blir over seg av begeistring, mens den andre sier; «herregud, det er jo ikke du som har funnet på dette». Er det ikke da opplagt hvem av dem som sannsynligvis er best informert?

        Sannsynligheten er selvsagt størst for at det er den personen som gjenkjenner ideen som er best informert. Sorry, men man må nesten være totalt molbo for ikke å forstå den logikken.

        • Andre

          Vel… en litt rar logikk i det du sier her, fordi ting som allerede er oppfunnet i svært stor grad ofte går igjen i filmer, derav etablerte genrekonvensjoner, o.l. Ting som funker, funker som regel fordi det holder seg over lang tid, treffer et bredt spekter av folk, gang etter gang.
          På den annen side kan det likevel også være med på å dele folket i to, de som IKKE liker at ting gjentas mot de som aldri blir lei. Det blir med andre ord for enkelt å si at repetisjon er ensbetydende med ‘dårlig’.

          • RiksyWiksy

            Jo, det er selvsagt en logikk når man legger mine premisser til grunn. Lokikken i det jeg skrev forsvinner ikke selv om du bruker andre premisser.
            Det er forøvrig opplagt ut fra det jeg skrev at jeg har som premiss at en ny humoride i utgangspunktet er bedre enn en gammel.

            Og når jeg konkluderer med at dette først og fremst dreier seg om hvem av dem som er best informert, er det selvsagt fordi karaktersprikene er så store (1 og 5)!
            Men også fordi Hendenstad kaller det «treffende satire». Man kaller som regel ikke gamle utbrukte ideer for «treffende» når det gjelder humor.

            Jeg oppsummerer derfor med at hun enten syntes dette er treffende fordi hun er lite informert (som i praksis vil si at hun har dårlig/underutviklet humor), eller at hun legger veldig mye godvilje til fordi hun liker budsakpet (dette treffer hennes politiske ståsted). I begge tilfeller et godt tegn på at det er bedre å lytte til Ingrid. Ingrid skrev jo at det ikke manglet på det velmenende fra regisørens side. I tillegg kommer faktumet at regisøren jobbet for å ta imot flyktninger i 2015. Det lover ikke godt når velmendende politiske ambisjoner er drivkraften bak en komedie. Det er selvfølgelig teoretisk mulig filmen er bra på tross av alt dette, men det blir veldig tynn teori.

            • Andre

              Bare så det er sagt så er jeg selv på motsatt side av denne anmeldelsen, mye av de grunnen denne anmeldelsen av en eller flere merkelige grunner velger å ikke ta opp og kritisere.
              Er derfor enig med at anmelderen har omfavnet bl.a. humoren, varmen, sjarmen m.m. her, på bekostning av filmens øvrige skralheter og latterlig dårlige kvaliteter.

              Jeg prøver bare finne årsaker til hvorfor jeg likevel tror mange vil like filmen og videre vil lukke øynene for dens svakere sider…

              Mye av grunnen til at folk liker gjenkjennbare elementer, grep og funksjoner i film er gjenkjennelsesgleden, dette gjelder også mye innefor humor. Ikke minst blir dette tydelig når folk «ser» ting komme lang vei, før det faktisk inntreffer. Noen elsker slik hjernedød og forutsigbar humor/grep, andre vrir seg i vemmelse.
              Jeg hører selvsagt til siste gruppen! ;D

        • Bengt Nilsen

          Beklager, men jeg har hørt dette argumentet før: du får totalslakt 😉

  • ola hansen

    Å gi denne filmen en femmer er flaut for anmelderen, og NRK. Filmen er beviselig amatørmessig, satiren er juvenil, foreldet og 20 år for sent ute og basert på rene stråmenn… altså feig og unnvikende fra de virkelig vanskelige spørsmålene.

  • Tvisynt

    Filmen slaktet i Aftenposten, Dagens Næringsliv og Bergens Tidende, men får toppkarakter i NRK. Hva slags kvalifikasjoner forlanger NRK av sine anmeldere? Det virker som det som styrer anmeldelsen er at anmelderen hater norsk innvandringspolitikk. Alle andre kriterier for å være en god film er underordnet.

    • Tor Iver Wilhelmsen

      Mener du de skulle ha snakket sammen og bestemt seg for en felles karakter? Smak og behag, mann.

  • Fróði Terjesson

    Gratulerer til kommentarfeltet. Det virkelige gjennomsnittet av nordmenn. I følge kommentarfeltet.

    • Bengt Nilsen

      Hehe, ja er jo verdt en femmer i seg selv 🙂

    • Are Solberg

      Nei, gjennomsnittet er det DU som representerer, som i likhet med det meste av Norges befolkning ikke har noen meninger om annet enn egen velstand og trivsel.

  • Børge Øgård

    Det er ganske så artig at så mange lar seg provosere/krenke/latterliggjøre/hmmmmm av en film og anmeldelse av film, som de ikke har sett. Det er tydeligvis provoserende når fordommer blir skjært ut i papp (min tolkning av anmeldelsen). Hvis så er tilfelle, så er filmen fortsatt aktuell!

    • KentReichbornKjennerud

      de hjernedøde blikkene til resten av NRK folkene under et briefing møte med skjult kamera! Pinlig! Men det gjorde tross alt galskapen forståelig. Med ett fremstod NRK så mye tydeligere uklart, styrt av en patetisk agenda få ansatte klarte sette ord på.

    • Are Solberg

      Det kanskje mest karakteristiske for den politisk korrekte og akademiserte middelklassesamtalen i Norge er tendensen til å angripe meningsmotstandernes rett til å ytre seg i stedet for ytringene selv. Du får kose deg med responsen du får i ekkokammeret ditt og vissheten om at du ikke har tilført samtalen så mye som et snev av intelligens eller opplysning.

  • Etter å ha lest Aftenpostens slakt av denne filmen, for så og finne at NRK gir den en 5’er … da må jo denne bare sees. Kanskje mest for å se om NRK har rett, eller om Aftenpostens anmelder følte seg ubehagelig truffet av filmen. Samtidig urovekkende at DN og BT også slakter (får ikke lest dem siden de er bak en «pay wall»), for det gjør jo fallhøyden til NRK betydelig høyere.

    Men … en anmeldelse er ikke en objektiv analyse. Det kan den ikke være, for da ville den måtte være strippet for meninger og resultatet ville bare være et nøytralt referat.

    • Andre

      Sant det… tror humoren er det som mest vil skille folket mye her, skjønt filmen rent teknisk, regimessig, manus, skuespill, m.m. direkte suger flere steder. Men for all del, gå og se den, den har flere direkte morsomme sider ved seg også.

  • Tradisjoner

    Dere har gitt Rogue One, Arrival og Manchester by the Sea terningkast fem. Påstår dere virkelig at denne amatørfilmen stiller i samme klasse?? Det blir vanskelig å ta dere seriøst etter denne jubelanmeldelsen. Jeg tror nok at Aftenposten var nærmere sannheten med terningkast et.

  • Ola Norrma

    Lager matpakke uten mellomleggspapir. Utrolig bra humor!! Skviser for hardt på kaviartuben. Wow! Får jo lyst til å kaste seg på golvet og grine av latter!

  • Are Solberg

    Jeg leser anmeldelser føret og fremst som en selvutlevering av anmelderne. Det er ytterst sjelden jeg føler at det er noen sammenheng mellom anmeldelsene og det som anmeldes.

  • Mattis Finstad Hansen

    Nei, takk. Middelmådig på sitt beste, direkte kjedelig mye av tiden, spekulativ og et tydelig, ensidig syn på nordmenn og norsk integrering og flyktningspolitikk. Satiren sitter veldig dårlig og noen plasser tipper det over til det helt absurde, på en dårlig måte.

    Skal jeg trekke frem noe som var okey, må det være rollene og segmentene med Egil Hegerberg. I motsatt ende må det famøse segmentet med «Siv» og «Sandberg» nevnes. Fullstendig malplassert og gjennomgående kleint.

    Jeg vil også ha meg frabedt måten de fremstiller ostepop. Det var det eneste provoserende med filmen.

    Alt i alt føler jeg Aftenposten traff bedre blink enn NRK med deres anmeldelse og det var i grunn den eneste grunnen til at jeg så denne filmen: for å gjøre meg opp min egen mening.

    • Kalsa Brain

      Viss du går inn i kinosalen med ett dårlig intrykk før filmen har staret så vill du ikke like filmen. for du leter etter feil i filmen