Romfart er spennende! Og derfor er det heller ikke mangel på filmer om temaet, både med og uten røtter i virkeligheten.

Men når det handler om de store bragdene på feltet er det som regel NASAS prestasjoner som blir frontet på film gjennom Hollywoods filmatiseringer. Da kan det være lett å glemme hvor jevnt romkappløpet mellom USA og Sovjetunionen egentlig var under den kalde krigen.

For Sovjetunionen, som jo startet hele kappløpet da de skremte vettet av amerikanerne med Sputnik, gjorde en rekke fremskritt på starten av 60-tallet og hadde blant annet både første mann og første kvinne i verdensrommet.

I den russiske filmen Spacewalker er det nettopp det sovjetiske romprogrammet som skal til pers. Filmen handler om Alexey Leonov (Evgeniy Mironov), kosmonauten som i 1965 ble det første mennesket som gjennomførte en romvandring, en såkalt spacewalk.

Dette er en tidvis nervepirrende film som underholder stort på toppene, men som av og til har et langdrygt tempo som ødelegger noe for filmens første halvdel.

Evgeniy Mironov spiller Alexey Leonov i Spacewalker. (Foto: Storytelling Media).
Et enormt tidspress

Spacewalker følger Alexey Leonov fra hans tid som fryktløs jagerflypilot, til hans opptak i kosmonaut-programmet, opptreningen mot romferden Voskhod 2 og gjennomføringen av den.

For å rekke en romvandring før USA ble Voskhod 2 fremskyndet med to år, og de involverte jobbet dermed under et enormt tidspress. Dermed var det knyttet ekstra stor spenning til hvordan gjennomføringen skulle gå. Hadde de testet godt nok? Fantes det scenarioer de ikke hadde forutsett?

Sammen med sin makker Pavel Belyayev (Vitaliya Kornienko) må han forsere en rekke livsfarlige utfordringer som oppstår underveis. Mer ønsker jeg ikke å si om handlingen, selv om dette er en film basert på virkelige hendelser. Når man ikke vet eller husker alt fra historien så blir det mer spennende når liv står på spill i filmen.

Det klassiske kontrollrommet er også representert i Spacewalker. (Foto: Storytelling Media).
Treg førstedel

Siden jeg ikke kjenner detaljene i historien vet jeg ikke nøyaktig hvor tett opp mot virkeligheten filmens handling ligger, men regissør Dmitriy Kiselev og manusforfatterne har hatt en person med en sentral stilling i oppdraget med som konsulent på filmen.

Dermed antar jeg at vi holder oss relativt nært det som virkelig skjedde, men dette kan også være noe av grunnen til at filmens første halvdel er så treg. Det er så mye som skal fortelles før vi kommer skikkelig gang at filmen er faretruende nær å bli kjedelig ved et tidspunkt, før den redder seg inn igjen.

Det er mye stilig som vises under opptreningsprosessen, som hvordan de simulerer og trener på vektløs tilstand, men det er også mye som kunne ha vært sløyfet her til fordel for mer effektiv historiefortelling.

Med en gang vi forlater jorda blir imidlertid Spacewalker ganske mange hakk mer engasjerende. Ved et par anledninger var filmen så spennende at jeg nesten begynte å snakke til figurene på lerretet – et ganske sikkert tegn på at du er revet med.

Det er flere kule scener fra treningen før oppdraget i Spacewalker. (Foto: Storytelling Media).
Spektakulære bilder

Siden mye av filmen foregår inne i et lite romfartøy ligger kameraet nært på skuespillere Evgeniy Mironov og Vitaliya Kornienko i store deler av filmen. Det kan være utfordrende, men Mironov og Kornienko er troverdige hele veien gjennom filmen.

Skuespillet i filmen holder generelt et jevnt godt nivå, både i det ytre rom og nede i kontrollrommet på bakkeplan.

Fotograf Vladimir Bashta lar oss kjenne på den klaustrofobiske følelsen når ting ligger tett i de små rommene, slik at kontrasten blir stor når bildet åpner seg opp og hele verden ligger under oss. Spacewalker kan skilte med flere spektakulære bilder, slik en skikkelig romfilm skal ha.

Spektakulære bilder som dette er det flere av i Spacewalker. (Foto: Storytelling Media).
Smører for tykt på

Romkappløpet var muligheten de to motpartene i den kalde krigen hadde for å skryte av sin egen fortreffelighet og teknologiske fremskritt. Dermed er det ikke tilfeldig at det skinner gjennom en god dose patriotisme i Spacewalker.

Jeg synes likevel Dmitriy Kiselev smører litt vel tykt på et par ganger, som for eksempel når Leonovs datter ser faren sin slippe seg løs i verdensrommet på fjernsyn. Hun står klistret til TV-skjermen, snur seg ekstatisk mot kameraet, slår ut med armene og utbryter “faren min er en ekte kosmonaut”, mens et crescendo i musikken strømmer ut av kinohøyttalerne.

Men kanskje jeg må se litt gjennom fingrene på slikt, med tanke på at Kiselev har en årrekke av patriotiske Hollywood-filmer å konkurrere mot.

En interessant historieleksjon

Litt for tjukksmurt fedrelandsbegeistring til tross – Spacewalker er et spennende tilskudd i listen over historiske romfartsdrama.

Det er gøy å se utviklingen fra sovjetisk side for en gangs skyld, og filmen er en interessant historieleksjon om romfartens glansdager.

Om FILMEN

Spacewalker
  • Spacewalker
  • Slippdato: 12.01.2018
  • Regi: Dmitriy Kiselev
  • Utgiver: Storytelling Media
  • Originaltittel: Время первых
  • Aldersgrense: 9 år
  • Sjanger: Drama, Historisk

  • oudeis

    I ‘2010: odyssey two’ av Arthur C Clarke fra 1982 eller deromkring er romskipet kallt ‘Leonov’ og, fyren lever visst ennå?
    Leonov altså, ikke AC Clarke, så så veldig usunt kan det ikke være å sveve rundt ute i verdensrommet

    • Durenzo

      Yep. Det er alt du trenger for bevis. At én person er i live enda…

      • oudeis

        Gode odds synes jeg, for, hvem har oppkalt et romskip etter meg?

    • Ja, tenkte jeg ikke skulle «spoile» det jeg da, haha. Men det er Leonov som har vært konsulent på filmen, så han lever i beste velgående. 😊

      • oudeis

        Å, sorry, det var da aldeles ikke min mening, heldigvis er det ingen som leser surret mitt uansett

        • Ække så nøie, er jo en sann historie, så må vel være lov. Titanic synker på slutten av filmen osv 😂

          • oudeis

            Virkeligheten spoiler seg selv ved sin virkelighet

  • Krabbekrabbeklo

    Stod og kikket på plakaten ved kinoen i dag, og tenkte at ‘Spacewalker’ kanskje var en film jeg hadde lyst til å se, men nå har NRKs filmanmeldere gjort meg sikker. Ingen tvil, jeg kommer garantert til å se filmen.

    Er nesten akkurat ute av salens mørke etter å ha sett ‘The Darkest Hour’ (hyllest av Churchill), som har blitt skrytt opp i mente her inne av NRKs film-spesialister.

    Jessufader. Mer møkk skal du lete lenge etter. Mer patos, prangende erke-engelsk promp og prakt, òg forvridning av hva historien har å lære oss, skal du også lete lenge etter.

    Som forsvarsinteressert var det fornøyelig å se hvordan NRKs film-ekspertise vurderte ‘Den 12 mann’, som i mine øyne er en fantastisk film. Det kommer kanskje av at jeg årlig jakter på grunnen Baalsrud flyktet fra, etter å ha sprengt Bratholm i lufta, og muligens fordi jeg kjenner familien som startet evakueringen og hjelpen av Jan Baalsrud like etter at han flyktet fra tyskerne.

    Disse NRK-oppflaska pisspreikerne skal gjerne fortelle deg hva du bør like eller ei, men slik en tillit bør du overhode ikke vise dem. Det blir som å ta en 1941-talls NS-sympatisør på alvor over hva du bør holde kjært …

    • Hei 🦀🦀🦀! Som anmeldere skriver vi bare hva vi synes, også er det opp til publikum å vurdere om man er enig eller ikke.

      Fordelen med å ha en gjeng med faste anmeldere sånn som i Filmpolitiet er at man lærer anmeldernes smak å kjenne og hvor den ligger i forhold til sin egen. Hvis du vet at du som regel synes filmene jeg liker er er dritt, så er det jo feks bare å styre unna når jeg anbefaler noe 😁 Også er du kanskje mer lik Sigurd, som jo likte Den 12. mann godt.

  • Alf P. Steinbach

    Spacewalker var bra, men min 80+-årige mor hadde stikk motsatt oppfatning av anmelderen her. Første halvdel, med mye interessant MMI (menneske-menneske-interaksjon), MSOS (menneskelige styrker og svakheter) og MU (maktufoldelse) fulgte hun svært interessert med på. Andre del, der det var mye teknisk dill og dall som for henne nok SÅ UT som utallige science-filmer, vel der holdt hun på å falle i søvn.