– Folk må bry seg mer om hva de hører på

Ingen reagerer på de ekstremt drøye låtene BroShow rapper. Hadde du gjort det?

At en låttekst har et språk som er så drøyt at det knyter seg i magen, eller at holdningene som framsettes er noe vi er dypt, dypt uenige i spiller kanskje ikke så stor rolle?

«Eg vil ha sex med en baby»

«Asylmottak – en bøtte med bæsj»

«Alle blonde jenter er horer»

Det er blant strofene Abiel, Aon og Mikkel i BroShow og Unge Ferrari rapper over høyttaleranlegget fra bakrommet mens det er skjulte kameraer i butikklokalet. De vil finne ut om alt er greit så lenge det synges. Men hvor drøye tekster må de rappe før kundene reagerer på det de hører? Sjøl blir de kvalme av å lire av seg den ene strofa drøyere enn den andre. De opplever at de må rappe langt utover hva som er allment akseptert om de skal få kundene til å reagere.

Ingen reagerer. Kundene er, kanskje naturlig nok, mest opptatt av om skoa de skal ha finnes i riktig størrelse.

– Ingen som bryr seg!? Folk må åpne øya og bry seg mer om hva de hører på, konkluderer gutta.

Se klippet øverst i saken. Hele episoden kan du se her.

Musikkens mange aspekter

– Musikk blir ikke nødvendigvis tolka og forstått så bokstavelig, forteller medieviter Torgeir Uberg Nærland. Han har skrevet doktorgrad om musikk og politikk ved Universitetet i Bergen.

LES MER: Sammenheng mellom musikksmak og politisk ståsted

Torgeir Uberg Nærland har skrevet doktorgrad om musikk og politikk ved Universitetet i Bergen. Foto: Uni. Rokkansenteret
Torgeir Uberg Nærland har skrevet doktorgrad om musikk og politikk ved Universitetet i Bergen. Foto: Uni. Rokkansenteret

For publikum er det ofte mye mer enn teksten i ei låt som spiller en rolle.

– Ser man på musikk som kunstform er det melodiøse, rytmiske og sosiale, det som bringer oss sammen på grunn av musikken, mer viktig. Teksten kommer ofte i andre rekke for mange. Dessuten har det visuelle mye å si, forklarer han.

Opp igjennom tida er det vel så mye det visuelle som lyrikken som har skapt reaksjoner. Det var hoftevrikkinga folk lot seg provosere av med Elvis i sin tid. Det var sceneshowet til Outkast på Øyafestivalen i 2014 som fikk folk til å forlate konserten i protest. Miley Cyrus’ opptredener og musikkvideoer har gitt folk mer hakeslepp enn låtene hennes i seg sjøl, bare for å nevne noen eksempler.

Det finnes absolutt eksempler på reaksjoner mot låttekster, men Nærland tror folk lar seg provosere mindre i dag enn tidligere av musikk, blant annet fordi vi er eksponert for så mye i samfunnet at det skal mer til å vekke reaksjoner. Han trekker også fram at i eksempelvis hip hopen, er nettopp det å være drøy og å «si ting høyt» en del av sjangeruttrykket. Når noe rappes forventes det i større grad at det er kontroversielt. Samtidig har artister ansvar for det de ytrer offentlig, akkurat som alle andre, påpeker han.

Tekster som skaper debatt

Sjøl om ingen reagerte i BroShow sitt forsøk finnes det stadig eksempler på noen som reagerer.

Bergens-rapperne Sushi x Kobe har for eksempel fått kritikk for drøy og sexistisk sjargong noen sliter med å tolke i noen annen retning. «Den tøsen har en skade, hun hadde mensen så eg pulte hun på badet» er en del av teksten i låten «Flasker på flasker».

Danske Gaffa trilla terningkast 1 på Øya-konserten deres, bare på grunn av budskapet anmelderen mener ikke finnes morsomt på noe som helst vis. Han mente tvert imot publikum ble utsatt for verbale overgrep. Kristina Leganger Iversen spurte i NATT&DAG om vi bryr oss mest om sexisme når det kommer fra svarte, og lurer på hva i all verden «kidsa» og unge voksne tar med seg fra konserter som dette. Kritikken hennes rettes altså mer mot publikummet som omfavner musikken.

Man kommer ikke unna det faktum at Sushi x Kobe digges. I svenske Gaffa er de nettopp løfta fram som noe av det beste av nordisk hiphop fra året som har gått.

Hos Christine i slutten av november ble kritikken for tekstene tatt opp.

– Det var egentlig litt fønny å lese anmeldelsen i danske Gaffa. Men det er helt fair å ikke like de grove tekstene når vi lager den musikken vi lager, sier Emir Hindic (Sushi) og Kristoffer Uthaug (Kobe) til Christine når hun spør om hva de tenker om kritikken.

– Jeg forstår måten folk reagerer på, og synes det er bra at de reagerer. Det er viktig at man snakker om disse tingene. Vi har valgt å lage tekstene for å provosere, og vi forteller fra vårt perspektiv. Men hvis tekstene kan bli snakket om, blir de på en måte bedre, mener de.

Hør Christine, Sushi x Kobe og Honningbarna diskutere låttekstene her. OG sjekk ut denne fine versjonen av Sushi x Kobes «Aldri for mye» som de spilte sammen med Honningbarna under det samme besøket:




Karpe Diems «Heisann Montebello»-album er et prakteksempel på norsk musikk som er gitt ut det siste året der flere av låtene har blitt tolka opp og ned i mente.

Blant annet fulgte drapstrusler med «Attitudeproblem» på grunn av bruken av ordet «jøde». Da gikk Magdi ut for å forklare hva han egentlig mente med tekstlinja som lagde alt oppstyret.

Hos Lindmo tidligere i år uttalte han at han er glad for at musikken skaper debatt. – Det er jo det man ønsker med kunsten, å skape debatt. Kanskje ikke ta debatten, men i hvert fall skape debatten.


Språkets tabuer

Medieviter Nærland er klar på at forventningene våre som publikum også kommer an på hvem det er som synger.

– Jenter kan kalle hverandre «bitches», da er det de som forvalter sitt eget kjønn. Karpe Diem kan synge «Vestkantsvartinga», hadde to hvite gjort det ville det blitt mottatt annereldes. Som publikum bygger vi opp en forventningshorisont ut ifra hvem det er som synger, forklarer han.

Ruth Vatvedt Fjeld kan skrive under på det: Konteksten har alt å si. Fra kontoret sitt på Universitetet i Oslo gjør hun dypdykk i banneord og språkets tabuer. Det neste store prosjektet hennes, er å kartlegge bruken av ordet «fuck» i mange land.

I gangene på språkfakultetet på Blindern ville det være uhørt for henne å si «neger», der er det et absolutt ikke-ord. Hjemme i bygda hun kommer fra derimot, tror hun ikke den ordbruken hadde vekket de samme reaksjonene.

LES OGSÅ:– Er det greit at jeg synger med på refrenget i «Hvite menn som pusher 50»?

I musikk er det også vesentlig at en låttekst føles mye nærmere når den er på norsk enn engelsk. Andre språk gir oss en distanse til det vi hører, påpeker Fjeld.

– Det er en grunn til at leger støtter seg på latin og sier vulva. Se for deg hvilken reaksjon det ville vekke om legen ba deg «brette fram fitta di», sier hun for å sette det på spissen og humrer mildt. Det handler om både kontekst og distansen til språket som blir brukt.

På dette lille kontoret på Blindern gjør Ruth Vatvedt Fjeld dypdykk i banneord og språkets tabuer. Foto: Synne Eggum Myrvang,
På dette lille kontoret på Blindern gjør Ruth Vatvedt Fjeld dypdykk i banneord og språkets tabuer. Det var da hun leste de gamle språkviternes begrunnelser for at damer ikke fikk banne at hun bestemte seg for å gjøre «avmaktens språk» til sitt felt. Foto: Synne Eggum Myrvang.

I språket presses grensene for hvilke ord og uttrykk vi tar i bruk hele tida. Det er tabuer som utfordres. Hvilken kraft ville det ha om Nora i «Et dukkehjem» fortsatt sa «død og pine» i moderne oppsetninger? Det uttrykket har mista sin styrke, forklarer hun. Språket kommer aldri til å bli tabufritt, men nye tabuer tar over – som i samfunnet for øvrig. At ord forsvinner fra tabu-ordlista, har sammenheng med at ordet mister sin betydning eller at det blir brukt så mye at man blir vant til det, det blir «de-tabuisert».

– «Motherfucker» er eksempel på dét. Antakelig er hele opprinnelsen knytta til et incest-tabu – men nå? Ikke på langt nær. Og «fuck»? Det får oss ikke akkurat til å hoppe i stolen lenger.

Tabuene vi har i Norge i dag er gjerne knytta til sex, religion og rase. Hvem som vil bryte med tabuene og ta i bruk tabubelagte ord, avhenger av kultur og gruppa man tilhører. Det samme gjelder hvordan man reagerer. Det finnes ingen fasit. Men en ting er Fjeld klar på:

– Hvis noen krenker eller ydmyker deg språklig og du ikke sier fra at du ikke finner deg i det, har den som krenker, et slags overtak. Det er språkets makt.

Hun mener derfor at man skal si ifra om man blir ydmyka eller synes noe er lite greit, enten noen sier noe til deg, eller du hører det i en låttekst.

– Du blir kanskje hu sinnakjerringa, men vær hu sinnakjerringa, da.

 

Hva mener folk på gata?

Vi prata med seks unge folk i Trondheim om deres forhold til tekst i musikk.
 

Maren Sørdal
Maren Sørdal
Maren Sørdal, 20 år, student.

Legger du merke til teksten?
– Ja, og enda mer hvis det er noe drøyt. Det er noe jeg har begynt å gjøre etter jeg har blitt eldre.
Bryr teksten deg?
– Jeg pleier å høre på musikk som passer til humøret jeg er i, da har også teksten noe å si. Er jeg på fest kan jeg høre på og synge med på hva som helst, men ikke hvis jeg hører på musikk ellers. «Blow my whistle» er kanskje det første eksempelet jeg kommer på som en sånn låt.

Shoaib M. Sultan  (Foto: Ole Gunnar Onsøien, NTB Scanpix)
Tobias Nygaard.
Tobias Nygaard, 20 år, student.

Legger du merke til teksten??
– Først etter hvert, men det er ikke avgjørende for om jeg hører på en sang eller ikke. Det viktigste er at låta er fengende.
Har du noe eksempel på drøy musikk du hører på?
– Sushi x Kobe for eksempel. Det er mye fitte og puling og er ganske mannsjåvinistisk, men jeg synes de frekke tekstene er med på å gjøre musikken fengende – og tar det de synger med en klype salt. Sjøl om jeg hører på det, betyr ikke det at jeg er enig.

Phramaha Aphinon
Martin Eide Lien.
Martin Eide Lien, 26 år, student.

Legger du merke til teksten??
– Definitivt. Jeg hører mye på musikk, og også mye instrumentale låter. Er melodien god kan en tekst jeg ikke liker gå fint, men hvis lyrikken er vulgær eller forstyrrer meg og får meg til å stoppe opp mens jeg holder på med noe, kan det gjøre at jeg velger å ikke høre på en sang. På trening eller fest derimot, spiller det ingen rolle hva teksten inneholder. Da er stemninga i låten viktigere.


 

Maren Sørdal
Frida Lyngstad Aune
Frida Lyngstad Aune, 19 år, student.

Kan teksten gjøre en sang dårlig?
– Hehe, ja. Jeg fjerna akkurat Ylvis sin julesang fra julespillelista mi. Jeg la den til fordi den hørtes fin ut i begynnelsen, og så begynte jeg å legge merke til teksten … På norsk legger jeg bedre merke til tekst, men på engelsk gjør jeg stort sett ikke det før jeg har lært meg sangen. Og så tenker jeg mer på tekstene når jeg sitter på bussen enn på vors, for eksempel.

Shoaib M. Sultan  (Foto: Ole Gunnar Onsøien, NTB Scanpix)
Petter Bjørhusdal-Oosterhof.
Petter Bjørhusdal-Oosterhof, 21 år, student.

Legger du merke til teksten??
– Ja, og jeg synes den har mye å si. Nicki Minaj og Lil Wayne er eksempler på artister jeg ikke hører på fordi jeg synes tekstene er dårlige. Etter jeg har blitt eldre har jeg begynt å tenke på Hits for Kids CD-ene jeg hørte på som liten, og hvor mange låter der som egentlig var lite barnevennlige. Men det har jeg jo først lagt merke til nå.

Phramaha Aphinon
Håkon Vaulen.
Håkon Vaulen, 20 år, lærling.

Legger du merke til teksten??
– Ja, etter å ha hørt en låt noen ganger. Det hender jeg stopper opp og tenker «Hva var det jeg nettopp hørte?». Jeg hører mest på metal, som ofte er veldig satanistisk. Det er jo nettopp en del av imaget deres, så jeg tenker ikke det er ille i det hele tatt.
Kan tekster gjøre at du velger å ikke høre på enkelte låter?
– Tja, jeg hørte mye på rap før, men datt litt ut av det fordi jeg synes innholdet ble for kommersielt. Penger og biler, lissom. Hører jeg på rap nå, er det old school-rappen.


 

Viktig å diskutere tekster og musikk

Mats Borch Bugge, musikksjef i P3, vurderer musikk hver eneste dag. Hva skal spilles på P3? Tekstene er en del av den vurderinga.

Mats Borch Bugge. Foto: NRK P3
Mats Borch Bugge, musikksjef i P3, mener det er viktig å diskutere musikken som preger samtida. Foto: Kim Erlandsen, NRK P3

– Vi vurderer alt fra produksjonen, til følelsen og kvaliteten. Det er en kombinasjon av mange ting som er med i vurderinga av ei låt. Oppleves teksten fordummende eller «på kanten», vil det være en helhetsvurdering som ligger bak om den listes eller ei. Dessuten er det alltid viktig å plassere låtene i en kontekst, forklarer han.

Språket trenger ikke nødvendigvis være vulgært for at teksten er med i vurderinga. Også låter som antyder rasistiske holdninger eller ulike typer hat mot minoriteter dukker opp fra tid til annen.

– Men vi har ingen grense for hva en tekst kan inneholde. Det ville vært en usunn praksis i strid med våre verdier. Så lenge man har et bevisst forhold til låtene er det ikke så vanskelig å vurdere. Magefølelsen er oftest den beste til å peke retning for låtene som kan inneholde provoserende tekster.

Av konkrete eksempler er låtene TIX har laga til nå blant dem som ikke spillelistes, stort sett fordi tekstene ikke holder mål. Den mest spilte låta hans «Sjeiken 2015» er strømma snart ti millioner ganger, og inneholder strofer som «I kveld er det lov å være drita. Vil du være med meg hjem hvis jeg sjenker deg på sprit da? I kveld er det lov å være hore. Vil du være med meg hjem når vi drikkes under bordet?»

– Generelt dropper vi å spille en del russelåter – til tross for at de er veldig populære.

Folk er ikke alltid enig med avgjørelsene som blir tatt. Borch Bugge trekker fram da tidligere nevnte «Gal» av Phil T. Rich (nå Arif) ble lista som et eksempel. Da fikk musikkredaksjonen mange henvendelser fra folk som mente at låten inneholdt et sexistisk budskap. Da var musikksjefen klar på at diskusjonen som fulgte var viktig, og det er han fortsatt:

– Det er sunt og viktig at vi diskuterer tekster, musikk og alt som lyd- og fargelegger samtida vår.

Hør Mats Borch Bugge, manager Lars K. Hustoft og plateselskapssjef Aslak Klever debattere russelåter i Kulturnytt her.

– Mye banalt går ned på høykant

– Å forklare døtrene mine dobbeltbunnen i Karpe Diems ofte provoserende tekster en noe både jeg og de har svært godt av, sier Stian Wallum, tidligere kulturredaktør i Adressa. Han var blant dem som hev seg på debatten da Phil T. Rich vant Urørt med låten «Gal» i 2013.

Stian Wallum, tidligere kulturredaktør og nå samfunnsredaktør i Adressa hev seg på debatten da Phil T. Rich vant Urørt med låta "Gal". I utgangspunktet raus og liberal når det kommer til musikk, men da følte han for å påpeke at det kunne være potensielt ødeleggende for unge jenter. Foto: Terje Visnes.
Stian Wallum, tidligere kulturredaktør og nå samfunnsredaktør i Adressa hev seg på debatten da Phil T. Rich vant Urørt med låta «Gal». Han følte for å påpeke at det kan være potensielt ødeleggende for jenter å vokse opp med at «bitch» og «ho» er helt vanlige benevninger om dem. Foto: Terje Visnes.

At objektiviseringa av jenter syntes å være helt ok selv i progressive kulturelle kretser, var det han så som problematisk i kommentaren sin. Låten minnet ham på en gammel irritasjon over kvinnesynet i hip hop og de orda som brukes om jenter og kvinner, og nå ble det altså løfta fram som det beste, nye norske. Han følte for å minne om at det kunne være potensielt ødeleggende for jenter som vokser opp idag.

Det er mye mannssjåvinisme i popkulturen generelt og hip hop-kulturen spesielt, poengterer han, og synes de siste åras tendens der unge hører på russemusikk, afterskimusikk og lignende er dårlig. Samtidig mener han det er en økende grad av bevissthet rundt det.

– Det lyder en sterk feministisk stemme i samfunnet. «SKAM» gjør en fantastisk innsats for å gi jenter et språk for følelser og identitet.

Dessuten mener han de sterke, norske kvinnelige popartistene, som Susanne Sundfør, Aurora og Ingrid i Highasakite, er fantastiske forbilder, uten å være politisk korrekte eller moralsk uangripelige.

Wallum synes artisters ansvar er å lage bra kunst som gir folk intense opplevelser eller nye tanker. For ham skal mye til for at teksten ødelegger ei låt. Banale tekster går ned på høykant om melodien bare er god. Han beskriver seg sjøl som både raus og liberal når det kommer til musikk.

– Men om artister skriver låter for å sjokkere, synes jeg de skal ha et gjennomtenkt motiv med det. Bruker de hatretorikk eller nedsettende ord har de ansvar for at dette kan gjøre livet til de omtalte vanskeligere. Da må de tåle kulturkritikk og motstand, men jeg er skeptisk til sensur eller forbud.

  • Gastiz

    Instrumentaler gis altfor sjelden ut. For ofte er vokalisten(e) for dårlige, eller tekstene for platte, politisk korrekte, barnslige, eller rett og slett tåpelige, mens instrumentalsporet er veldig godt lagd. Jeg lar meg ytterst sjelden provosere, men det er unødvendig å ha alle mulige drittekster på øret.

    • Magnus

      WORD