Arif - HighEnd / Asfalt

Luksusvare

Råstilig og variert på albumdebuten HighEnd / Asfalt fra den ambisiøse rapperen.

WEB_Image Arif HighEnd   Asfalt (LP) 1223605509

Med Nora Collectives distinkte elektroniske sound – med hjelp fra Thomas Eriksen på to spor – vugger Arif høyt og lavt på albumdebuten HighEnd / Asfalt.

Rapperen, en av de aller mest interessante artistpersonlighetene her til lands, leker seg med det dystre og lystbetonte på 14 spors-fullengderen.

På forløper-EPen, Aldri & alltid, handlet det mye om Arifs kunsteriske sans og tilhørende ambisjoner som ledestjerne. HighEnd / Asfalt er den tilgjengelige broren som leker seg med pianohouse, elektro, pop, disco, honningsøt r&b a la 90-tallet og klassisk anlagt hiphop.

Vi snakker om en “elastisk” rapper som elegant navigerer seg gjennom mange former og lydbilder med stor selvtillit på den nye platen.

Og han deler sine tanker med oss – rus, drømmer, bedrag og løgner blir rammelagt av Arifs herlig nonchalante signaturflyt og sangrap, bestående av referanserike – og meget sitatvennlige – punchlines (“Takler alt så lenge jeg er Roy Keane på det”). Det høres både freskt og frekt ut.

Hør Arif i Spotify og WiMP

Fra gravalvoret på den svevende og drømmeaktige produksjonen på introen – Arif forteller om faren som var dopdealer og nazister i nabolaget – til det regionalt inspirerte kuttet “Sulten” (hei, S!vas!) med synthdrag fra dypet, og discopop-flørten på “Kanke gi opp”. Kontrastene er store, men Arif har pondus til å bekle sjangervekslingene.

Det er mye kult og variert stoff på HighEnd / Asfalt. Han mumler seg gjennom den britisk klubb-influerte “FakkerMedMeg”, demper ballet med en latterlig deilig nittitalls r&b-vibb på “Johan Scharffenbergs vei”, etterfulgt av nydelige “7” med den mystiske gateflammen Unge Ferrari. Kompis Jae-R får også kjærlighet på «Jae-R sin kunstpause».

På “8 Ball” er Arif tilbake på sin No Limit-aktige flørt, i tråd med på fjorårets “Low Key” – låten som albumet for øvrig runder av med. “Venus” er platens mest renskårne r&b-låt. Kuttet “1344 Freestyle”, akkompagnert av marsjtrommer, er en kul, kort sak og gir oss nok et innblikk i oppveksten i Bærum. Arif flekser muskler på “Flammer”, og på flotte, auto-tune-inspirerte “Villsvin” får vi høre et fett vers fra selveste Karpe Diem-Magdi.

Undertegnedes personlige favoritt på HighEnd / Asfalt er midlertidig den ekstremt dansbare “To netter” der Arif er breial som få og preker om potensiell seksuell hedonisme. Han går ut med et smell på platens to siste kutt, “Mandem” og nevnte “Low Key”.

På råstilige HighEnd / Asfalt viser Arif at han behersker sjangervariasjoner med glans.

Færdiih snakket.

Ali Soufi

  • Joakim Emilsen Schreuder

    Deiligste norske albumet på lang tid!

  • thedrummerboy

    Linjen “Takler alt så lenge jeg er Roy Keane på det” er en klassemetafor. Men det han sier i sangen er vel: «takler alt hvis jeg er Roy Keane på det»? Både på spotifys lyrics app, på genius og i anmeldelsen til Gaffa står det «takler alt hvis jeg har Roy Keane på det». I mine ører gir ikke det mening, selv om det er vanskelige å høre forskjell på er og har. Hva tror du. Er/har?