PÅ NRK TV 21. SEPTEMBER: Denne tyske serien har siden starten i 2017 fascinert mange med sine skyggefulle figurer og stiliserte miljøskildringer med sterk film noir-estetikk.
Den fjerde sesongen vil skuffe de færreste, for den viderefører den fortettede spenningen og knugende atmosfæren fra de tre foregående, uten å vise åpenbare tretthetstegn.
ANMELDELSE: «Sex Education» S4 har en nydelig balanse av sårt, søtt og rått
Historien bygger videre på hovedpersonenes skjebner fra sesong 3 med nye og uforutsigbare problemstillinger i årene 1930 og 1931, fremdeles i skjæringspunktet mellom kriminalitet og politikk, med sterke innslag av både ekstremisme og kvinnefrigjøring.
«Babylon Berlin» har alltid fulgt såpeseriens flettverksdramaturgi, med flere tydelige historier satt i samme univers.
Faren ved dette formatet er at de ulike trådene kannibaliserer hverandre, men fortellerteknikken er så profesjonelt utført at alle er med på å tegne et besnærende bilde av mellomkrigstidens Berlin på godt og vondt, med desidert overvekt av det siste.
Blir vippet av pinnen
Allerede i den første episoden blir man vippet av pinnen når man oppdager at en av de viktigste figurene, politietterforskeren Gereon Rath (Volker Bruch), nå har blitt medlem av Sturmabteilung (SA), det fremadstormende nazipartiets paramilitære underorganisasjon.
Dette skaper splid mellom ham og hans nærmeste kollega, Charlotte Ritter (Liv Lisa Fries).
ANMELDELSE: «Dumb Money» er overraskende morsom om aksjehandel
Samtidig etterforsker Rath et mord i Berlins underverden som kan forårsake en blodig gjengkrig. Ritter må på sin side ta affære når hennes gatesmarte søster, Toni (Irene Böhm), får problemer med korrupte politimenn, noe som avdekker en større konspirasjon.
Den velstående fabrikkeieren Alfred Nyssen (Lars Eidinger) og kjæresten Helga Rath (Hannah Herzsprung), som er Gereon Raths tidligere svigerinne OG elskerinne, må hanskes med den farlige amerikaneren Abe Gold (Mark Ivanir), som vil ha tilbake en spesiell diamant som Nyssen-familien en gang skal ha stjålet fra hans far.
Og dette er bare noen av flere pikante historier som har makt, penger, svik, bedrag og/eller mord som fellestrekk.
Gjennomført stilistisk uttrykk
De dyktige serieskaperne Tom Tykwer, Achim von Borries og Hendrik Handloegten, som både har regissert alle episodene og skrevet manuset (basert på Volker Kutschers romaner «Der nasse Fisch» og «Goldstein»), unngår å miste noen av de forrige sesongenes kvaliteter.
ANMELDELSE: «Poker Face» er leken krimmoro
Historiefortellingen har fremdeles en klar fremdrift, og veksler mellom flere historietråder med et titalls figurer, uten at man på noe tidspunkt mister oversikten eller interessen gjennom noen av de 12 episodene på rundt 45-50 minutter.
Man lar seg også stadig imponere av det gjennomarbeidede utseendet, for «Babylon Berlin» ser fremdeles ut som en ekstremt stor og dyr produksjon, der det ikke spares på noe.
Alle bilder har et gjennomført stilistisk neo-noir-uttrykk med imponerende lyssetting, og enorme tablåer med en overbevisende tidskoloritt som er iscenesatt med en heldig blanding av tysk presisjon og åpenbar sjangerkjærlighet.
ANMELDELSE: «Wilderness» er en glattpolert hevnthriller
Det samme gjelder musikken, for alle sesongene har hatt flere store musikal-øyeblikk med koreograferte høydepunkter fra nattklubben Moka Efti. Etter denne sesongen kan jeg love deg at du blant annet vil nynne på den spesialskrevne låta «Ein Tag wie Gold», skrevet av Annette Humpe og Max Raabe.
Som en hardbarket gangsterfilm
Med så mange ulike historietråder har Tykwer/von Borries/Handloegten vært nødt til å spre spenningstoppene over flere av de siste episodene. Noen av dem får kanskje ikke en like spektakulær konklusjon som andre, men de viktigste blir godt ivaretatt, av og til med brutale virkemidler, som i en hardbarket gangsterfilm.
Denne sesongen har nemlig noen svært voldsomme høydepunkter, og jeg liker at serien lener seg så hardt på gangstersjangerens harde kvaliteter.
Skal man peke på noe i negativ retning, er det usikkert om utviklingen av forholdet mellom kollegene Rath og Ritter egentlig styrker serien, samt at enkelte av sesongens konflikter avhenger av ganske tilfeldige detaljer for å kunne få sin forløsning.
Jeg er også stadig usikker på hva som egentlig foregår mellom Gereon Rath og den mystiske legen som har dukket opp i tidligere sesonger, selv om man får en slags avklaring på hva som egentlig knytter dem sammen.
ANMELDELSE: «Retribution» irriterer mer enn den underholder
«Babylon Berlin» er imidlertid fremdeles avhengighetsskapende film noir i serieformat. Denne fjerde sesongen er på alle måter en fullverdig forlengelse av en allerede høyt elsket serie, og den femte er allerede bestilt.
(Anmeldelsen er basert på alle de 12 episodene. Alle sesongene kan sees i NRK TV.)
