nrk.no
VILLE DØ: Så begynte Benedicte Kvam (22) på alternativ behandling. Foto: Ida Helene Benonisen, NRK P3

Benedicte (22) planla sin egen død – mener ketamin reddet livet hennes

– Jeg har alltid vært skeptisk til «vanlige» psykologer og antidepressiver.

I midten av desember vandrer Benedicte Kvam (22) inn på EmmaSofia-klinikken. Til tross for at dette er årets sjette behandling, er hun nervøs.

Hun setter seg ned på det hun beskriver som et «chillere legekontor». For henne føles det som et hvilket som helst kontor, men med et legestativ utstyrt med intravenøse væsker.

– Under behandlinger ligger jeg egentlig bare og hører på rolig, fin og psykedelisk musikk. Det er vanskelig å kommunisere, så jeg bare ligger der og tenker, forklarer hun.

På en beige sofa, ligger Benedicte og slapper av. Hun har på seg øyebind, headset, er dekket til av teppe og hun har en ledning som stikker inn i blodårene i armen, hengende på siden av sofaen.
KETAMIN: P3.no fikk bli med Benedicte på ketaminbehandling ved EmmaSofia-klinikken i Oslo. Foto: Ida Helene Benonisen, NRK P3

I oktober skrev NRK om et studie gjort av australske forskere. I en åpen studie med 32 deltagere med kroniske selvmordstanker opplyste mer enn 60 prosent at de fikk færre selvmordstanker etter seks uker med ketamin som tablettbehandling.

For Benedicte var ketaminbehandlingen siste løsning.

P3.no har fått lov til å bli med Benedicte på behandlingstime og møter henne på klinikken.

Ubetydelig, innstengt og redd

Benedicte kommer fra Vaksdal og har slitt med angst og depresjon siden åttende klasse. I klasserommet følte hun seg ubetydelig, innestengt og redd.

Hun sier hun ble utpekt som mobbeoffer på ungdomsskolen. Fra året hun fylte 13 år, sank hun derfor lenger og lenger ned i dypet.

– Jeg sluttet å bry meg om alt og begynte å planlegge døden min, forteller hun til P3.no når vi møter henne før behandlingstimen.

Benedicte ser trist inn i kameraet. I bakgrunn kan vi ense det som ser ut til å være torget i Bergen, med skurrede silhuetter av mennesker som vandrer rundt.
VOND FORTID: I dag bor Benedicte i Bergen kommune, hvor hun møter P3.no. Foto: Sebastian Faugstad, NRK P3

Benedicte beskriver seg selv som en sjenert og følsom person. Det at hun ble mobbet i starten av puberteten, preget henne hardt.

– Jeg fikk aldri pupper og hadde en distinkt føflekk i ansiktet. I tre år, og nærmest daglig, fikk jeg kallenavnene «Danmark», «Flatland» og «Bæsjeflekken» slengt etter meg, forteller hun.

«Helvete» er ordet hun bruker for å beskrive hverdagen på ungdomsskolen. Men hun slapp ikke unna utenom skoletid heller.

– Jeg husker en hyttetur jeg var på med min daværende kjæreste. Noen valgte å ringe meg med skjult nummer, bare for å pirke på utseendet mitt: «Hei, Bæsjeflekken.»

Benedicte valgte å ikke si det til ham.

På et enkelt venterom, dekorert med to stoler, tre planer og et lite vindu i enden, sitter Benedicte med ryggen til.
KNUST SELVBILDE: Mobbingen ødela hele selvbildet til Benedicte. Foto: Ida Helene Benonisen, NRK P3

Like etter at hun begynte på ungdomsskolen, så hun for seg å ta sitt eget liv innen slutten av 10. trinn.

Ifølge Benedicte var denne mobbingen ganske synlig for både lærere og andre ansatte, men likevel skal ingen ha stått opp for henne. Hun sa også ifra til rektoren på skolen, men dette sier hun førte til mer mobbing.

– Da fikk de bare mer ammunisjon. Jeg ble en «sladrekjerring» i tillegg. Du vet hvordan det er.

Se hva skolen sier om kritikken lenger ned i saken.

Klarte ikke å gå på butikken

Benedicte valgte å isolere seg. I frykt for å skuffe familien og kjæresten valgte hun å la være å prate med dem om mobbingen. I perioder hadde hun heller ingen venner. Hun slet med å finne noen å støtte seg til.

Da hun skulle velge seg en videregående skole, valgte hun en hvor færrest elever fra samme skole skulle dra. Mobberne ble borte, men Benedicte var fortsatt langt nede på dette tidspunktet.

– Planla du fortsatt å ta livet ditt?

– Nei, ikke i den grad jeg gjorde på ungdomsskolen. Men hver gang jeg møtte på en hindring i livet, gikk tankene mine alltid til det som løsning.

I folkemengder var Benedicte proppet full av angst – hun var livredd for å bli sett på.

Mange blir stresset av å holde presentasjoner på skolen. For Benedicte var dette bare toppen av en veldig lang liste ting som skremte henne.

– Jeg turte så vidt å gå på butikken!

Slik var livet hennes frem til 2019, da hun fylte 20 år.

– For det var da du valgte å ta grep? Hva var bristepunktet?

– Det var ikke noe spesifikt, men det kom til et punkt hvor jeg skjønte alvoret: «Hvis ikke jeg tar grep nå, vet jeg ikke hvor lenge jeg kommer til å leve.»

I et nær portrett av Benedicte, kikker Benedicte håpefullt ned mot gulvet. Vi ser halve ansiktet hennes, men håret hennes skinner ut av den mørke bakgrunnen i portrettet.
VENDEPUNKT: Etter hun fylte 20 år, bestemte Benedicte seg for å ta grep. Foto: Ida Helene Benonisen, NRK P3

Men psykolog skulle hun for alt i verden unngå.

– Jeg har alltid vært skeptisk til «vanlige» psykologer og antidepressiver. Det var også for vanskelig å åpne meg for andre.

– Så hva ble løsningen?

– I første omgang var det både det å ta silikon og å fjerne føflekken i ansiktet. Som du kanskje skjønner, var selvbildet mitt likt null. Jeg gjorde det som var nødvendig.

Etter operasjonene valgte hun å gå mot alternative behandlingsmetoder. I første omgang prøvde hun seg på hypnoseterapi, men det var ikke før i år at 22-åringen fant en løsning som fungerte godt for henne.

Et stoff folkekjent som «hestedop», hevder hun ble redningen. 

Psykedelisk «hestedop»

Det er tid for at Benedicte skal legge seg ned på sofaen på klinikken og stenge ute impulser utenfra. Behandleren legger et teppe over henne, hun får på seg øyemaske, og de gir henne hodetelefoner til å høre musikk på.

– De starter med en konsultasjon. De må kartlegge hvorfor du er der og hvorfor du vil ha hjelp. Så forteller de deg hvordan behandlingen gjennomføres.

Vi ser et nærbilde av Benedicte på samme sofaen hvor hun får behandling. Hun ser veldig avslappet ut.
KETAMINTILFØRSEL: Benedicte får ketamin inn i væskeform, mens hun slapper av og hører på rolig musikk. Foto: Ida Helene Benonisen, NRK P3

I løpet av 40 minutter tilfører de 0,5 milligram ketamin («hestedop») per kilo inn i kroppen til Benedicte. Under første behandling fikk hun 25,5 milligram totalt.

Det var først i fjor at det ble markedsføringsgodkjent i Norge som legemiddel i behandling mot depresjon.

EmmaSofia-klinikken startet med ketaminbehandling i 2018 og har ifølge klinikken gjennomført rundt 2000 behandlinger i nøye kontrollerte former.

Benedicte har gitt klinikklederen, Pål-Ørjan Johansen, tillatelse til å oppheve taushetsplikten for P3.no i denne saken.

Katalysatoren for veien inn i psykologtimer

Når pasienter kommer på konsultasjon ved EmmaSofia-klinikken, er selvmordsrisiko en av faktorene de vurderer. For Benedicte ble denne risikoen vurdert som høy.

– Dette var en viktig faktor, da vi valgte å gi henne behandlingene, påpeker klinikkleder Johansen.

Siden Benedicte vegret seg mot å dra til «vanlige» psykologer, i frykt for å åpne seg, var målet for behandlerne at ketaminbehandling skulle redusere selvmordstankene – og hjelpe henne å starte i behandling.

– Den positive effekten av ketamin i behandling varer vanligvis fra en uke til noen måneder. Når man gjentar behandlingene kan det vare i flere måneder. Det hjelper mange å bli kvitt selvmordstanker, å komme i balanse og å fungere i hverdagen, sier han.

Over skulderen til behandleren, kikker Benedicte ned i gulvet. Hun har på seg en brun genser og hullete bukser, og ser litt smålig ruset ut her.
LETER FREM ROTÅRSAKEN: Etter behandlingen med ketamin har klinikkleder Pål-Ørjan Johansen samtaleterapi med henne. Foto: Ida Helene Benonisen, NRK P3

Johansen sier at målet er selvmordsforebygging og varig bedring, men at dette ikke betyr at behandlingen med ketamin gir en varig bedring i seg selv.

– Derfor er det viktig med en innsats mot rotårsakene til depresjonen, å øke helsefremmende atferd, da de kommer i gang med behandling i form av samtaleterapi.

– Rusopplysningen vurderer avhengighetsrisikoen for ketamin som «moderat». Er dette en betydelig risiko?

– Først av alt er ikke ketamin særlig vanedannende – særlig sammenlignet med andre psykiatriske medisiner som krever daglig dosering, da tenker jeg på medikamenter som benzodiazepiner. Det har heller ikke vist seg å være fysisk vanedannende eller å gi abstinenser. Og i kliniske studier, hvor det brukes sjeldne og lave doser, er det ikke dokumentert avhengighet, sier Johansen

Han understreker likevel følgende:

– Her er det snakk om et fåtalls behandlinger med ketamin, og etter hvert med flere måneder mellom.

Benedicte står på bryggen i Bergen og ser ettertenksom ut i horisonten. Vi ser henne i profil.
NY VEI: Når P3.no møter Benedicte i Bergen, har hun startet sitt eget foretak og begynt hos psykolog. Foto: Sebastian Faugstad, NRK P3

Behandlingen er fortsatt ny i Norge, og regnes ennå som kontroversiell. Fylkeslegen i Bergen åpnet også en tilsynssak mot klinikken i oktober, etter en bekymringsmelding fra en avdelingssjef på Haukeland universitetssjukehus, som stilte spørsmål ved om behandlingsformen er lovlig.

For Benedicte har katalysatoren fungert, for gjennom Emmasofia-klinikken har hun nå kommet inn i distriktspsykiatrien i Bergen kommune.

Solskinnsrusen

Ifølge Benedicte har behandlingen gitt hjernen hennes en «reset» – hun skrudde pc-en i hodet av og på.

– Skuldrene har lettet seg, og jeg ser mye lysere på livet. Jeg turte for første gang å søke på jobb og dra på intervju i høst.

I et portrett tatt av Benedicte nedenfra og opp, smiler hun. Bak henne ser vi en skyfri og blå himmel.
KATALYSATOREN: Benedicte er stolt av hvor langt hun har kommet. Foto: Ida Helene Benonisen, NRK P3

Benedicte har opplevd en helomvending i hverdagen, for denne jobben fikk hun. Men i slutten av november valgte hun å ta enda et steg videre. Hun sluttet i jobben på hotellet City Box i Bergen og driver nå sitt eget enkeltmannsforetak som vaskehjelp.

– Jeg er stolt av meg selv og hvor langt jeg har kommet. Selv om noen dager fortsatt er vonde, klarer jeg meg veldig bra.

Som oppfølging til behandlingen på EmmaSofia klinikk går Benedicte også regelmessig til samtaleterapi hos psykolog. For første gang er dette ikke lenger «uaktuelt».

Vi ser til slutt to væskeposer, som inneholder ketamin i form av venneflon.
KATALYSATOREN: Benedicte hevder ketaminbehandlingen reddet livet hennes. Foto: Ida Helene Benonisen, NRK P3

Benedicte føler at ketaminbehandlingen reddet livet hennes.

– Når jeg reflekterer tilbake på hvor slem jeg har vært med meg selv, ser jeg at det har skjedd noe stort. Behandlingen har gjort livet mitt bedre.

Rektoren ved Dale skule, Magnar Helland, synes det er trist og leit å høre at elevene opplever at de ikke har det trygt og godt på skolen.

– Så er det selvsagt slik at jeg ikke kan kommentere denne enkelte saken, men ønsker å si at vi hele tiden arbeider for at skolen vår skal være trygg og god for både elever og voksne. Kampen mot mobbing er en stor og viktig del av arbeidet vårt, svarer Helland til P3.no.

Journalisten som har jobbet med denne saken, er fra samme kommune, men har ingen tidligere relasjoner til Benedicte Kvam.

Trenger du noen å snakke med?
Ta kontakt på Mental Helses nettjeneste på www.sidetmedord.no eller telefon 116 123.

En logo for TV-serien Rus.

Rusmidler er temaet i dokumentarserien «Rus», der programleder Leo Ajkic opplever rusen på godt og vondt. Se serien i NRK TV nå!

Endring, 28. desember kl.14.12: Saken er oppdatert med detaljer rundt ketamin-doseringen til Benedicte.

Endring, 28. desember kl.21.47: Saken er oppdatert med detaljer rundt ketamin-doseringen til Benedicte.

LES MER: