Denne teksten er skrevet av to jenter som nettopp er ferdig på en videregående skole i Oslo. Dette er deres personlige erfaringer og meninger.
La oss gi dere et innblikk i en helt vanlig lørdagskveld. Vi plukker med oss en 6-pack med Tuborg og drar på jentevors i 19-tiden. Det er alltid de samme folkene som har vors. De som har foreldre som ikke er hjemme.
Vorset går sin vante gang. I bakgrunnen går en eller annen russelåt, mens vi har drikkeleker. Vi er som oftest 10-15 jenter.
Etter noen enheter vil man få opp stemningen. Noen av jentene går derfor inn på do og tar kveldens første linje.
I BH-en eller i en lommebok ligger en liten pose med kokain vi har spleiset på. Vi legger en stripe på mobilen og fordeler det med et bankkort.
Restene blir slikket opp eller havner under overleppa. Etter en halvtime eller time fyller vi på.
Etter noen timer drar vi på fest til guttene. På festen har halvparten presset seg inn på doen og den andre halvparten sitter ute i hagen med en joint.
Både guttene og jentene fyller jevnlig på med striper.
Da er lørdagen i gang.
Foreldre flest vet det kanskje ikke, men en lørdagskveld som dette er mer vanlig enn du tror.
Vi er to jenter på en videregående skole i Oslo, og vi kjenner ikke én vennegjeng hvor det ikke er noen som har prøvd narkotika. I våre kretser er det like normalt å ta seg en joint eller en linje på do, som det er å ta en pils og shot når man er ute på byen eller på fest.
Vi tror det er mange årsaker til at så mange ruser seg. Noen er ganske åpenbare. Det er gøy, spennende, digg og avslappende. Det inviterer til nye samtaler, opplevelser og syn på verden.
Kokain sender deg fort rett til topps. Selvtilliten blir forsterket. Ingen er bedre enn deg. Du er på toppen av verden og kan gjøre hva faen du vil. Og på samme måte gjør hasj at du føler deg avslappet.
De aller fleste er klar over konsekvensene. Man vet hvor galt det kan gå om feil person ruser seg på feil tid med feil rusmiddel. Men vi tror man bare «gir litt faen» likevel. «Det skjer ikke med oss», tenker vi.
Det er heller ingen som presser andre til å ta rus. Det er for eksempel like greit å ruse seg, som det er å ikke ruse seg.
«Coke»?
- Kokain er et ulovlig rusmiddel. Det er sterkt vanedannende og skadelig for hjertet og hjernen, ifølge Norsk Helseinformatikk .
- Folkehelseinstituttet rapporterer at kokainbruk er svært lite utbredt blant 15- og 16-åringer. Kun 1,5 prosent oppgir selv at de har prøvd kokain (2019).
- En studie av norske russ i 2019 viser at 6 prosent har prøvd kokain minst én gang i livet.
- I den voksne befolkningen (16–64 år) oppgir i underkant av 5,8 prosent at de har brukt kokain noen gang (2021).
- Det finnes lite ny forskning på kokainbruk blant videregående elever i Oslo.
- Prisen på kokain varierer. Det gjør også innholdet, ifølge en utelivsstudie fra 2017.
- Kokain har mange kallenavn: coke, cola, snø, pudder, snøstorm, nesepils eller soda.
Vil du vite mer om effekten av ulike rusmidler? Les her.
Vi har venner som er på russebuss hvor drugsa florerer rundt bak i loungen. Vi har venner som er religiøse og holder seg unna det ulovlige. Og vi har venner som setter pris på den ukompliserte siden av rus, som tar seg en joint i ny og ne for å ta det ekstra chill. Og vi har venner som er midt mellom.
Og det er ikke sånn man ser i alle dårlige filmer, at folk tilbyr deg masse gratis dop. Ett gram cola er omtrent en åttetimers vakt på Rema 1000. Ett gram hasj koster oss det samme som en sixpack med cider. Dette er ikke noe man er gira på å gi vekk.
Ett gram cola er omtrent en åttetimers vakt på Rema 1000.
Mange har også et litt merkelig bilde i hodet av hvordan man får tak i narkotika. Han ene sløve fyren du er litt skeptisk til, men som alle kjenner. Du ringer, og han møter deg på et shabby sted én time senere, en halvtime etter avtalt. Han leverer «the goods», og du betaler i cash.
Men det er ikke sånn det funker lenger. Husker du Ola og Kari Nordmann? De kjenner noen, og det gjør nok du også. Det er med andre ord absolutt ikke vanskelig å få tak i dop. Vi vil påstå at det rett og slett er superlett å få tak i.
Vi tror holdningene rundt rusbruk går i bølger. Én kveld kan endre oppfatningen vår av rus, både positivt og negativt.
Vi kjenner folk som nesten har mistet livet sitt til rus, andre som mener de har funnet meningen med livet ved å ruse seg, og noen som er usikre på hva meningen med livet er etter å ha ruset seg.
Og alt dette skjer rett under nesen på alle våre foreldre. Vi vet ikke om en eneste forelder som synes det er ok at barna deres ruser seg. De færreste er klar over at det skjer.
Vi vet ikke om en eneste forelder som synes det er ok at barna deres ruser seg.
Og det er kanskje ikke så rart. Man vet hva slags reaksjoner man får dersom man er ærlig. «Er du dum?» «Jeg gikk på skole med en som bare skulle teste. Han er nå narkoman.» «Jeg kjenner en som bare skulle ta en joint.» Da er det ikke så rart at man ikke vil diskutere narkotika rundt middagsbordet.
Men på et dypere nivå: Hvorfor ruser vi oss?
Vår generasjon, «Gen Z», ble da vi var ti år gamle døpt til Generasjon prestasjon. Vi skapte A-skoler og B-skoler. Vi har ofte en deltidsjobb ved siden av den skolen. Og vi vokser opp i et samfunn hvor det forventes at vi tar stilling til politikk, teknologi og verdenssamfunnet. Og så mye mer.
Midt i alt dette er det kanskje ikke rart det frister å ta seg en joint eller en stripe på slutten av uken?
Nå har dere fått innblikk i hvordan rusmiljøet kan være på videregående skoler i Oslo. Dette er våre erfaringer, og så langt vi vet, skjer det nesten overalt i byen vår. Kokain og hasj virker med andre ord som standardvare på fest.
Du kan gjøre hva du vil med denne informasjonen. Men hvis du er en forelder, vil vi anbefale deg å ta en prat med barnet ditt. Møt barna dine med nysgjerrighet fremfor frykt. Skyldfølelse og frykt hjelper ingen.
NRK P3 Meninger kjenner skribentenes identitet. Alle bildene er illustrasjonsbilder med skuespillere, og ingen ulovlige rusmidler ble inntatt.
Vil du lese mer om effekten av ulike rusmidler? Sjekk ut denne saken.
