De siste årene har stadig flere nordmenn valgt å ta høyere utdanning.
Samtidig er færre unge fornøyde med livskvaliteten sin nå enn før, noe som kan knyttes til at de bekymrer seg for framtidig jobb og økonomi.
Er det på vei til å bli en selvfølge at unge må ta høyere utdanning? Og hva med de som ikke ønsker å gå den akademiske veien?
Alle vennene til Cathrine Disen (28) startet på studier etter videregående. De fleste har nå fullført mastergrader og har gode jobber.
Hun, derimot, droppet studier. Nå har hun jobbet på Rema 1000 i 11 år og tjener mest i vennegjengen fra Asker.
«Bare på Rema»
Da vennene gikk ut av videregående var nok noen klare for å studere og hadde lyst, mens andre følte de måtte, tror Cathrine.
– Jeg visste tidlig at det ikke var noe jeg hadde lyst til. Jeg er praktisk anlagt og merket at skolebenken ikke var et sted for meg.
Mens vennene flyttet til større steder, studerte og fikk studievenner, jobbet Cathrine på den lokale Rema 1000-butikken. Hun fikk fort mer ansvar og fikk prøve seg som både avdelingsleder og nestkommanderende.
– Jeg husker at det på vors var litt ubehagelig når jeg fikk spørsmål om hva jeg drev med. Alle vennene mine fortalte om mastergrader og vanskelige jobbtitler, mens jeg jobbet «bare på Rema».
Men Cathrine var samtidig stolt av å jobbe «bare på Rema».
– Jeg har aldri vært redd for hva andre tenker og synes egentlig det er litt gøy at jeg gjør noe annet enn alle andre.
Den sosiale delen av jobben, det å være i aktivitet og mulighetene til å jobbe seg oppover, ga Cathrine mersmak.
– Jeg var veldig bestemt for at dette var det jeg ville. Jeg vet ikke helt når det skjedde, men jeg trivdes så godt at jeg aldri trengte å se noen andre veier.
Kjøpmann (og -kvinne)
I Rema 1000 kan du jobbe som butikkmedarbeider, avdelingsleder, nestkommanderende og kjøpmann. Kjøpmenn er selvstendig næringsdrivende og driver sin egen butikk.
– Jeg elsket jobben min og følte at dette var noe jeg virkelig mestret. Det var da drømmen om å bli kjøpmann dukket opp, sier Cathrine.
For å bli kjøpmann må du komme inn på et talentprogram i regi av Rema 1000. Her må du søke om å få være med, og kun noen få får mulighet til å få opplæring til å bli kjøpmenn.
Cathrine kom inn, og i 2020 fikk hun sin første butikk bare 26 år gammel. Det gikk over all forventning.
– Jeg bærer veldig stor stolthet av det å jobbe her. Det henger nok sammen med at jeg er selvstendig næringsdrivende og har mitt eget AS.
Tjener godt over snittet
En jente i fulltidsjobb på alderen til Cathrine tjener i snitt omtrent 546.000 i året. Selv tjener hun godt over dette.
– Mange tenker nok at det å jobbe på Rema og det å tjene godt ikke passer helt sammen. Men sånn er det jo ikke.
Mens folk på hennes egen alder har flere hundretusener i studiegjeld, har Cathrine ingen studiegjeld og tjener mer enn vennene med mastergrader.
Selv har hun aldri opplevd å bli sett ned på for det valget hun tok, men hun vet at det finnes mange fordommer mot de som jobber i yrker som ikke krever høyere utdanning.
– Jeg har nok hatt litt flaks med at jeg fant ut at dette yrket ga meg alt jeg ønsket meg. Mange unge ser nok rett til studier for å finne ut av hva de kan bli, men her fikk jeg alt jeg kunne drømme om.
«Sjekkliste» for et godt liv
Over halvparten av unge mellom 25 og 34 har høyere utdanning, og mange velger å gå den akademiske veien etter videregående.
Kommunikasjonssjef Adrian Lorentsson i Mental Helse Ungdom sier at mange unge kjenner på et press om å ta høyere utdanning.
– Unge kan oppleve at det finnes en slags sosial sjekkliste: Du skal fullføre videregående, gå videre til et universitet eller en høyskole og fullføre til normert tid. I tillegg skal du helst ha kjøpt leilighet og etablert deg før du blir 30.
Det blir stadig flere med høyere utdanning, og presset på de unge øker.
– Det vi ser, er at unges livskvalitet synker, noe som blant annet blir knyttet til karakterpress. Og karakterpresset kommer fra at man vil ha høye nok karakterer til å komme inn på det studiet man vil.
Noen velger å ta et friår, noen går på folkehøyskole eller drar i militæret, mens andre går rett ut i arbeidslivet. Adrian håper flere vurderer alternativer til høyere utdanning.
Unge mister fremtidstroen
Adrian har selv ikke tatt noe høyere utdanning. Han brenner for at unge ikke skal begi seg ut på en bachelorgrad eller mastergrad med mindre de faktisk har lyst.
– Det presset man opplever, enten direkte eller indirekte, kan bli veldig tyngende. Det kan føre til at unge mister fremtidstroen og håpet om å få et godt liv.
Adrian mener samfunnet har en lang vei å gå for å akseptere at mennesker kan gjøre forskjellige ting.
– Vi har en jobb å gjøre for å bryte ned en del stigma knyttet til andre type jobber som ikke krever høyere utdanning.
Drømmer om en større butikk
Cathrine vet at mange dømmer de som jobber i dagligvarebutikker. Derfor er hun ekstra opptatt av å fortelle om jobben sin med stolthet.
– Jeg er veldig privilegert som har mennesker rundt meg som støtter meg 100 prosent, selv om jeg har valgt en annen vei enn dem.
Nå drømmer hun om å drive en større Rema 1000-butikk. Helst på Fornebu der hun nå har kjøpt sin første leilighet.
– Det er så viktig å slutte å bry seg om hva alle andre tenker. Ha tro på deg selv. Det går som regel bra.
Søknadsfristen for høyere utdanning er 15. april!
MER SOM DETTE:
