I P3-podkasten «Min første gang» deler Kathrine historien om hvordan hun mistet jomfrudommen.
Kathrine tar oss med tilbake til ungdomsrommet, med blå vegger dekket til med utklipp av kvinner fra Topp-blader og Ole Brumm-plakater.
Den kleine opplevelsen begynte uskyldig. Venninna, som Kathrine var forelsket i, kom på en vanlig overnatting. Sittende på hver sin side av senga så de film sammen.
– Jeg var forelska i henne, men jeg planla aldri at vi skulle ligge sammen.
Kathrine hadde sex for første gang uten å vite hvordan. Hun visste lite om egen legning, og seksualundervisningen lærte henne ingenting.
Intense følelser og usikkerhet
Hun var usikker på venninnas legning og var ikke ute av skapet selv på dette tidspunktet.
– Da hun først viste seg fysisk søkende, følte jeg meg trygg nok til å flørte tilbake.
Én ting førte til en annen – de kom tettere og tettere sammen i senga.
Så begynte de å rote.
– Jeg husker bare den intense følelsen av å være glad, redd og nervøs samtidig.
Kathrine visste at noe ville skje, men ikke hva eller hvordan.
Mangelfull og diskriminerende undervisning
Dette var hennes første møte med sex.
– Vi hadde hatt litt seksualundervisning på skolen. Vi tredde kondom på bananer, fordi «gutta måtte beskytte seg».
Ifølge henne tilføyde ikke undervisningen noe særlig mer. Kathrine trodde derfor at lesbisk sex krevde en penislignende gjenstand.
Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold (FRI) og Skeiv ungdom forklarer at mange skeive opplever seksualundervisningen som mangelfull, dårlig og i enkelte tilfeller diskriminerende.
– Jeg har møtt ungdom som trodde det ikke var mulig å forelske seg i samme kjønn, forteller lederen av FRI, Inge Alexander Gjestvang.
Hva skal hvor?
Kathrine fikk altså lite nytte av seksualundervisningen. Da hun og venninna begynte å ha sex, skjønte hun ikke hva hun skulle gjøre.
– Vi gjorde mye, men for selve klimakset måtte jeg jo komme frem med denne penislignende gjenstanden. Dette var sexen jeg hadde lært.
Hun hadde bare den ene referansen, så hun fant frem en banan. Dette ville gå bra, tenkte hun. Bananer er jo tross alt myke.
– Jeg bestemte meg for beholde skallet på, for sikkerhets skyld.
Til Kathrines store overraskelse gikk dette veldig galt.
– Jeg vil jo ikke si at den knakk, men den ble definitivt skvist inne i henne. Jeg ble livredd! Håpte bare at hun ikke merket noe.
Men det gjorde hun. Dessverre var Kathrine ute av stand til å redde kvelden, alle gnister og romantikk forsvant med bananen.
– Altså ikke en romantisk affære! Dette ble kvelden da jeg måtte grave ut banan fra tissen hennes.
Sjekk ut NRKs sexguide for inspirasjon til bananfrie sexstillinger!
Lenge til neste gang
Det tok en stund før Kathrine turte å ha sex igjen.
– Jeg skjønte at jeg hadde gjort noe galt, men ikke hva. Det skremte meg. Min første seksuelle opplevelse var superheteronormativ og utrolig trist.
Selv om Kathrine kanskje står alene i akkurat dette tilfellet, er hun ikke alene om usikkerheten i denne alderen.
Da alle klassekameratene hennes begynte å snakke om sex, var hun forvirret. Tanken på å ha sex med kompisene gjorde henne kvalm.
Når hun tenker tilbake skulle hun ønske noen hadde lært henne hva det var å være skeiv.
– Hadde lærerne eller helsesøster bare gitt litt informasjon, ville det vært mye lettere.
Kathrine er ikke alene. P3.no har tidligere fortalt historien til Einar som heller aldri ble lært hvordan han trygt kunne ha skeiv sex.
Det man føler er «forbudt»
Tall fra SSB viser at 11 prosent i aldersgruppene 18-24 år og 25-29 år er skeive.
I en fersk NRK-undersøkelse definerte 17 prosent i aldersgruppen 20–29 seg som homofil, lesbisk, bifil eller annet. Dette tallet er likt for de mellom 16–19 år.
Lederen av FRI mener det er trist at barn og ungdom ikke får kunnskapen og kompetansen de trenger.
– Dessverre tar seksualundervisningen ofte utgangspunkt i heteronormativ forståelse av seksualitet, som gjør at forståelsen av kjønn og seksualitet blir mangelfull, forklarer Gjestvang og fortsetter:
– En manglende seksualundervisning kan gi skeiv ungdom en følelse av å ikke eksistere, eller en tankegang om at det man føler, er «forbudt».
Gjestvang mener at lærebøker gjerne tar utgangspunkt i at alle er hetero og identifiserer seg som gutt eller jente. Derfor blir ikke kjønns- og seksualitetsmangfoldet godt nok.
Langt igjen å gå
Statssekretær Anja Johanssen i Kunnskapsdepartementet er klar over problematikken.
Som tidligere lærer har hun selv vært med på opplevelser rundt vonde og vanskelige sider ved seksualitet, men også oppløftende opplevelser.
– Vi er langt fra et samfunn der folk får være den de er, uten at andre skal ha oppheng for eksempel på legning og kjønnsuttrykk, sier Johansen.
Hun forstår at lærebøkene kritiseres for at de tar utgangspunkt i at alle er hetero og at alle er gutt eller jente.
– Vi må være ærlige og si at sånn har det vært, sier Johansen.
Hun er klar over at elever ikke alltid opplever at det som blir sagt i klasserommet angår dem. Dette ser Johansen som en utfordring, både når det gjelder legninger og kjønnsuttrykk.
Men hun viser til at det er enkeltlærernes ansvar, ikke kunnskapsdepartementet.
– Læreplanene alene gir ikke god seksualitetsundervisning, men de gir rammer og setter mål. God og helhetlig seksualitetsundervisning handler også om hvordan lærerne planlegger og gjennomfører opplæringen, sier hun.
P3.no har etterspurt tilsvar av Utdanningsforbundet, men fagorganisasjonen har ikke hatt anledning til å kommentere saken.
Både Johansen og Gjestvang ser et behov for å jobbe sammen på flere fronter. Det er ikke én aktør som kan ta på seg ansvaret for at seksualundervisningen har vært manglende.
Skeive i mitt klasserom?
I fjor fikk skolene nye læreplaner som skal legge til rette for god seksualitetsundervisning.
Leder av Skeiv ungdom Odd Thomassen mener dette er et steg i riktig retning, men at endringer i skolen tar tid.
– Lærere må ha faglig påfyll, det må skrives og trykkes nye lærebøker, og skolene må prioritere seksualundervisningen, sier Thomassen.
– Mener du seksualundervisningen på ungdomsskolen og videregående er heteronormativ?
– Ja! Når man først hører om «homofile» og kanskje «lesbiske», så beskrives de gjerne som noe unormalt, noe som man skal tolerere. Man snakker ofte om homofile som liten sannsynlighet for at det sitter skeive i akkurat dette klasserommet, mener Thomassen.
Ifølge han har mange av medlemmene i Skeiv ungdom følt på dette. De opplever at skeive blir snakket om som om «de som er på andre siden av fjellet», og at det ikke finnes skeive i akkurat denne bygda, byen eller det klasserommet.
Da P3.no fortalte Thomassen at Einar og Kathrine føler seksualundervisningen kun har tatt utgangspunkt i at alle er heterofile, var han ikke overrasket.
– Når vi snakker om seksualundervisningen med våre medlemmer, er det ofte disse tilbakemeldingene vi hører. Vi endte med å lage vårt eget seksualundervisningsopplegg, «Skeiv Ungdom», forklarer han.
En siste hilsen fra barndommen
Kathrine mener det er trist og flaut at første gangen hennes aldri ble snakket om med venninna. Hele situasjonen ble bortgjemt.
– Dette er noe av det største som har skjedd i mitt liv, jeg fant ut hvem jeg var på et vis.
Hun og venninna hadde brutt en vennskapelig grense den dagen, men klarte aldri å snakke om det. De drev fra hverandre.
Det var ikke før noen år senere at de møttes igjen.
– Jeg visste at hun bodde i byen, men var der av helt andre grunner. Jeg var på gjennomreise i Norge og hadde et butikkstopp.
I kassa fikk Kathrine seg et sjokk.
– Der var hun! Hele barndommen min rett foran meg.
Alt Kathrine og venninna klarte å si til hverandre, var: «Hei.»
– Så gikk jeg! Vi har aldri snakket sammen igjen etter det. Jeg tror ikke det var på grunn av bananen, altså, ler hun.
Illustrasjoner: Kim Erlandsen
LES MER:
