DJ-ene må stadig forsvare seg: «Må du ikke være rusa for å høre på techno?»

– Når du sier at du spiller technomusikk for ravere, nekter de deg adgang. Derfor blir alt gjort under radaren, forklarer «Lars».

«Jonas» og «Lars» er begge i 20-årene og har vært DJ-er i flere år. De brenner for technosjangeren og går derfor gjerne gjennom skog og mark for å få spille musikken sin på rave eller klubb.

De forteller at miljøet deres blir stemplet som «uansvarlig» og «ruspreget» av utenforstående. Særlig etter det katastrofale grotte-ravet føler de at sjangeren deres blir enda mer uglesett av politiet og resten av befolkningen.

«Jonas» og «Lars» er ikke deres egentlige navn, men av frykt for å bli utestengt av miljøet eller fulgt av politiet, har de bedt om anonymitet.

Vil ikke ha klientellet deres

Rave blir ofte arrangert under radaren. Det blir ofte rigget til ved skjulte lokasjoner og er kun for en liten gruppe inviterte. Selv om hemmelighetene skaper spenning, er det nødvendigvis ikke slik Lars og Jonas vil ha det på sikt.

– Jeg mener det er en mye større lidenskap for musikken i house- og technomiljøet enn det man ser på klubber. Det er en grunn til at vi drar langt ut i skogen for høre musikken. Det finnes for lite av vår musikksjanger i Norge, sier Jonas.

De to gutta mener folk som dem er underrepresentert i media og ønsker derfor å slippe til i samtalen. Til P3.no er de ganske klare på én ting: Rave blir det uansett.

Gjentatte ganger har både han og Lars blitt nektet å arrangere rave på lokaler i norske byer, kan Jonas fortelle.

– Når vi søker om skjenkebevilling og leie av lokale, må vi beskrive både musikksjanger og hvem som kommer. «Vi vil ikke ha deres type klientell her», får vi ofte som svar.

Sett i motsetning til andre sjangere føler ikke Jonas at technomusikk blir tatt på alvor.

– Si du spiller saksofon og driver på med jazz. Da vil du jo gjerne dra og høre på andre folk som spiller jazz, snakke med folk som også liker jazz, engasjere deg i jazzmiljøet, sier Jonas.

Han tror jazzmusikere har lettere for å fortelle bestemoren sin om lidenskapen.

– Hvis du forteller henne at du skal ut i skogen og «blaste» techno til klokka syv om morgenen, får du nok heller en sjokkert eller skuffet reaksjon. Men i bunn og grunn er det akkurat det samme som andre musikere holder på med. Det er uheldig, sier Jonas.

Handler ikke om rusen

«Må du ikke være rusa for å høre på technomusikk?» Dette er et spørsmål Jonas og Lars ser seg rimelig lei av.

Selv benytter de seg ikke av andre rusmidler enn alkohol. Men til tross for at de tar avstand fra illegale rusmidler, blir også Jonas og Lars stemplet med det de ser på som et forutinntatt russtempel som henger over ravemiljøet.

– Ja, folk ruser seg, men det er aldri det som er poenget. Det handler om musikken og samholdet, og så velger noen å ruse seg for å forsterke opplevelsen, sier Jonas.

De mener begge at politiets oppfatning er overdreven. Anklagene er ofte at rave er «uforsvarlig» og «usikret», og det er de sterkt uenig i.

– Helse og sikkerhet er alltid første prioritet for arrangørene. Det er ikke amatører som setter deltakerne i livsfare, som under det famøse grotteravet. Det er nøye gjennomtenkt, forklarer Jonas.

Lars og Jonas hevder at arrangører har full kontroll over hvor mange og hvem som kommer på ravene. De sier at deltakerne, ruset eller ikke, blir tatt godt vare på.

De påpeker at under flere av skogs-ravene i sommer, skal håndsprit ha vært festet på nærmest hvert eneste tre.

Oslo-politiet sa tidligere i år til NRK at de er kjent med disse ravene rundt i distriktet. Her sa de at de er spesielt bekymret for farene ved å delta:

– Vi mener kombinasjonen av mange faktorer medfører høy risiko for de som velger å delta. Dette relaterer vi blant annet til bruk av ulovlige og ukjente stoff, fortalte seksjonsleder Runar Skarnes i Oslo politidistrikt.

Etter det politiet erfarer er det mangelfullt vakthold og oppsyn med deltakerne på slike fester.

– Det er grunn til å tro at de fleste rave bryter kommunale regler når det gjelder hvordan de gjennomfører arrangementet, og trolig også skjenking, sa Skarnes.

Mener techno ikke ble til for narkotika

Amira Morstaq Ali (25) er musikkansvarlig i P3, MP3 og P3X og har flere års erfaring som DJ. Problemene Lars og Jonas forteller om, er langt fra ukjent for henne.

– Dette er ikke første gang en musikksjanger nektes adgang til de kommersielle scenene på grunn av fordommer, sier hun.

Hun tror dette stempelet Jonas og Lars kjenner på, kommer fra gammelt av.

Under acid house-dagene på 80-tallet i Storbritannia var det en moralsk panikk knyttet til narkotikabruk og ravekultur, forteller hun.

I 1994 innførte det britiske parlamentet en ny «Criminal Justice Act» som ga politiet anledning til å stoppe arrangementer med «gjentagende, repetitive beats» – noe som ble tolket som et målrettet angrep på rave-scenen.

Hun tror også negative medieoppslag kan ha bidratt: Hvordan dansemusikk som tidlig techno og house ble omtalt den gangen, og satt i sammenheng med rus.

– Naturligvis så førte dette til en assosiasjon mellom rave og rus, men her er det viktig å skille mellom klubbmiljø og selve musikken. Mange av pionerene til klubbmusikk var i utgangspunktet imot rus. Klubb- og ravekulturen startet med dansemusikk man kunne bevege seg til, ikke med narkotika, og dette gjelder til dags dato, sier hun.

– Hvorfor tror folk at «man må være rusa for å høre på techno»?

– Det er sant at narkotika har blitt knyttet til klubb- og ravemiljøer i mange år nå, men det er viktig å påpeke at de som er lidenskapelig opptatt av techno og klubb, nyter det på grunn av musikken, og ikke på grunn av dopet, forklarer hun.

Amira tror ikke at techno er mer knyttet til narkotika enn de fleste andre typer populærmusikk.

Hun mener at dette er en veldig gjentagende samtale: at det stadig dukker opp nye «offer» for denne typen stempler.

Ifølge Amira er raven tilbake i Norge.

– Og med en blomstrende ravekultur i Norge, er det ikke rart at techno er blitt det nye «offeret», sier hun.

Foreslår tilgang til teststasjoner

Istedenfor det å slå hardt ned på ravemiljøet og DJ-ene foreslår Lars en annen løsning. Han har nemlig vært på flere rave i utlandet, hvor deltakerne har hatt bedre og tryggere premisser.

– Det viktigste er jo å sørge for at deltakerne er trygge. Og det løser de jo ved å ha med frivillige organisasjoner som sitter med teststasjoner på arrangement, forteller han.

En teststasjon gir brukere råd og informasjon om rusmiddelet de har med seg. På denne måten kan de som har med seg rusmidler, ta en informert beslutning. Slike teststasjoner er tilgjengelige på flere klubber og festivaler i Nederland og Tyskland.

– Mange tenker jo at «det vil føre til at flere ruser seg», men folk som vil ruse seg, får tak i rus. Hvis ikke de har muligheten til å teste det, jo, da tar de det likevel, tror Lars.

Han mener dette også kan løse mange av bekymringene som blant annet politiet har til arrangementene.

P3.no har gitt Trøndelag, Vest og Oslo politidistrikt mulighet til å svare på kritikken fra DJ-ene. De ønsker ikke å svare på den konkrete kritikken fra disse DJ-ene eller komme med uttalelser ut over dem som ble gitt til NRK i sommer.

LES MER: