”Shoot ’em up” beskrives som en John Woo-film på stereoider. Men, mens John Woos klassiske Hong Kong-filmer er vakre voldsballetter, er ”Shoot ’em up” en voldsballett der ingen av aktørene kan danse.
Det smeller kraftig, og filmen har en udiskutabel energi som smitter over på meg, men skulle ikke dette egentlig være morsommere?
Føder i skuddveksling
Mr. Smith (Clive Owen) avverger et mordforsøk på en gravid kvinne, som føder midt under skuddvekslingen. Etterpå må de flykte i kuleregn.
Mora dør og Mr. Smith allierer seg med hora Donna Quintano (Monica Bellucci) for å beskytte barnet, finne ut hvem som vil drepe det og hvorfor. Og hvem er egentlig Mr. Smith?
Over toppen
Forbered deg på lite story og mye skyting. Mye skyting! Regissør Michael Davis har hentet frem mange gode triks fra filmhistoriens voldsrepertoar, og redigert sammen en kjapp actionfilm som går over toppen, og vel så det, flere ganger.
Troverdigheten er lagt på et minimum i et forsøk på å øke morofaktoren. Og en film som tonelegger skytescener med for eksempel ”Ace of Spades” med Motörhead kan da ikke være helt ille?
Nesten flaut
”Shoot ’em up” har Clive Owen i hovedrollen, og han har mange av de riktige kvalitetene til å spille en slik figur, med unntak av én: han er ingen komiker.
I denne filmen må han avlevere et knippe replikker som kunne fungert med yngre utgaver av Bruce Willis eller Arnold Schwarzenegger. Men med Clive Owen føles det nesten litt flaut. Actionscener takler han derimot med glans.
Med Paul Giamatti er det omvendt. Han spiser onde replikker til frokost som skurken, men ser klumsete ut med gønner.
Best i fylla?
Jeg elsker gode skytefilmer, og ”Shoot ’em up” er nesten en av dem. Men kanskje er en kinosal ikke rett sted å se filmen? Jeg tror nemlig at det aller beste er å se den på DVD i fylla sammen med andre berusede kamerater!
Og ja, jeg tror dette først og fremst er en guttefilm. Med mindre du er jente og blant dem som synes det er morsomt å se andre jenter bli drept på film, der gjerningsmannen i forbifarten kommenterer ”nice knockers”…
PS:
Legg merke til den norske tekstingen. Leif Helgeland, som vanligvis er en utmerket oversetter, mener åpenbart at figurene i denne filmen snakker som bryggesjauere på 1930-tallet…
