Filmen Hjelp, vi er russ! er en roadkomedie om en gjeng ungdommer som aldri i livet hadde blitt venner om det ikke var for tilfeldighetene: Russekassa med femti tusen som skulle dekke reise til russetreffet i Stavanger blir stjålet fra Ødvåg skole, og russen blir tvunget til å samarbeide på tvers av mennesketyper for å realisere turen.
Musikken er jeg hundre prosent positiv til.
Hindringene står i kø, for både lensmann, rektor og media er på jakt etter ungdommene.
– Høres det kjent ut? Ja, det gjør det. For Hjelp, vi er russ! følger en klassisk oppskrift. Helt etter boka. Men hva gjør de når de ikke har noen av ingrediensene, bare noe ræl de fant i skapet?
Se gratis festivalfilmer hos Filmpolitiet!
Vaginavariasjoner
Hjelp, vi er russ! må selvsagt være morsom for at den skal funke. For å sette det på spissen består humoren i filmen av voksne i rare klær med mye sminke og artige parykker, og en fyr ved navn Kjell Arne som en ti-tolv ganger i løpet av filmen sier at de andre har lovt ham vagina når de kommer frem til Stavanger. Det spilles ut flere gags og vitser enn som så, men poengene får ikke pønsj nok. Noe skyldes skuespillertiming, annet skyldes klipp og lydarbeid. En uheldig kombinasjon, egentlig.
Anmeldelsen fortsetter under bildet.
Fyller ikke kravene
Det er åpenbart at det er sjangeren produksjonsteamet har valgt seg som ødelegger for filmen.
Manus, regi og skuespill når ikke opp til kvalitetskravene sjangeren forutsetter, og manus og regi gjør heller ikke egne valg for å veie opp for svakhetene.
Og der forsvinner det potensielle særpreget.
LES: Frilynt tentakel-versjon av X-men.
Jeg skulle ønske filmen hadde stolt nok på seg sjøl til å ta egne historiemessige og filmatiske valg, slik at jeg ikke følte at hvert eneste øyeblikk i filmen var en scene fra en onsdagsfilm etter google translate.
Filmen skal berømmes for å bruke dialekt i all sin prakt, men manuset trenger å tilpasses dialekten, ikke omvendt.
Svært mange av replikkene høres usannsynlige ut, og jeg kunne innmari tenkt meg å høre hva fjordingene egentlig ville ha sagt hvis det falt dem naturlig.
Anmeldelsen fortsetter under bildet.
Musikken gjør ingen feil
Musikken er jeg hundre prosent positiv til, da. Låtene er herlige, og sekvensene der bare musikken får herske mens russen ligger og koser seg i bussen er deilige avvekslinger fra resten.
LES: En mishandling av det originale eventyret!
Klar enerfølelse
Det blir en ener på terningen, dette her. Ingen tvil. Det var den klareste enerfølelsen jeg har sittet med i kinosalen på lenge, og den bringer meg tilbake til da jeg som fersk anmelder for Filmpolitiet så Epic Movie. Det er et karakteristisk fellestrekk ved disse to filmene, nemlig: sjangerkopiering uten glimt i øyet. -Ikke bra.
