I denne artikkelen kommer jeg til å bruke ordet ‘casual’ flere ganger enn du har fingre, helt først prøver jeg meg derfor på en liten definisjon. Begrepet casual blir ofte benyttet for å beskrive et bestemte spillsortiment og dets medfølgende brukere. Disse spillene går på tvers av sjangere og plattformer, og spilles av de fleste aldersgrupper. Alt fra Tetris til Wii Sports til Farmville har blitt kalt casual.
ANMELDELSE: Wii Play Motion
Altså, ikke så lett å oversette eller forklare som det først så ut til.
Tilfeldig spilling
Direkte oversatt til norsk betyr «casual»tilfeldig. Med denne tilfeldigheten kan en tenke seg at spillene er ment som tilfeldige avbrekk, avhengig av hverdagsforløpets småvariasjoner.
Casual-markedet har etter Wii-konsollens suksess opplevd en ekstrem vekst. Nisjen, som opprinnelig tilnærmet eksklusivt satset på hjemmeværende koner, har gjennom mobile plattformer og nye kontrolloppsett opplevd en boom og tappet inn i nye demografiers lommebøker.
Du fullfører morgenrutinene litt fortere en forventet, og belønner deg selv med en runde Bejeweled, eller spiller litt Tetris på bussen for å få tiden til å gå fortere. Casual-spill er med andre ord spill man spiller litt tilfeldig, her og der.
Les også: Hva betyr terningkast?
Ifølge spillforsker Jesper Juul ligger er et av de store skillene mellom casual og tradisjonelle spill rettet mot entusiaster i avbrytningsmulighetene. Mens et brett i Plants Vs. Zombies tar noen få minutter, bør du minst spille en time eller to for at noe interessant skal skje i et Zelda-spill.
Den tilfeldige spillestilen assosiert med casual-spill er avhengig av et design som åpner for kortere seanser med hurtige belønninger.
TOPP 5: Roboter på film
Dette skjer både ved å begrense lengden til spillets brett, men også ved å belønne spilleren direkte på skjermen ved hjelp av fortløpende beskjeder, animasjoner og kjenningsmelodier som anerkjenner spillerens prestasjoner underveis.
Et spørsmål om vanskelighetsgrad
I et intervju med spillmagasinet Casual Connect forklarte ansatte ved utviklere Alawar Entertainment hvordan deres første forsøk på å nå frem til hjemmeværende koner strandet på grunn av alt for vanskelige hjernetrimutfordringer. Etterhvert som de innså at enkle premiss krevde enkle regler, var deres suksess i casual-markedet derimot et unektelig faktum.
Les også: Opphever voldsspillforbud
Lignende tendenser kan også spores til spillverdenen som en helhet, med et økt fokus på tilgjengelighet og strømlinjeforming. Når var eksempelvis sist gang du virkelig satt fast på en vanskelig boss?
(Artikkelen fortsetter etter bildet).
Selv om jeg til tider blir ekstremt avhengig av Popcaps casual-spill, blir jeg også irritert over hvor stor rolle flaks har i det hele. Runder hvor jeg spiller som en gud kan ende opp med fatalt dårlige poengsummer, mens jeg andre ganger knuser alle mine tidligere rekorder gjennom to tilfeldige trekk.
Vanskelighetsgrad og utfordring er ved siden av tidsaspektet en bestemmende variabel for hva som er casual. Casual satser på enkle premiss med få krav til tidligere erfaring, kunnskap eller evne, noe som står i sterk kontrast med den tradisjonelle spillerens arv.
Les også: Anarchy Online fyller ti år!
Allikevel er det slik Juul hevder, nettopp her spillenes brede appell ligger. Mens spill som World of Warcraft eller Call of Duty-serien, kun kan spilles gjennom den rette tidsbruken og holdningen, kan motparten spilles uavhengig av spillestil og tidsbruk.
Selv om det sannsynligvis ikke er meningen at man skal fullføre Peggle i løpet av én enkeltseanse, med en avansert guide tilgjengelig, er det fullt mulig. Hvis du derimot prøver å komme deg gjennom Gears of War eller Halo ved å spille ti minutter i uka, mister du sannsynligvis interessen ganske fort.
Synlige forskjeller
De fleste spillere klarer å klassifisere spill som enten casual eller ei bare ved å se på pakken. Tradisjonelle spill foregår i mørke skoger, skumle slott og i rustne romskip. I de fleste casual-spillene befinner du deg derimot på tropiske øyer og i sukkersøte magiske omgivelser.
ANMELDELSE: Transformers – Dark of the Moon
Juul beskriver dette som et skille mellom positiv og negativ fiksjon. Casual-spill tar deg til lyse omgivelser med en positiv fortelling, mens storproduserte spill handler om død og fordervelse i verdener du aldri ville booket en reise til.
(Artikkelen fortsetter under bildet).
Et annet kjennetegn er aktivitetene spillere utfører i de ulike spillene. Mens skytespill gir deg plasmarevolvere og guddommelige drapsevner, handler mange casual-spill om å digitalisere hverdagsaktiviteter.
Kabal var kanskje det første eksempelet på dette, og den nye bølgen av sportsspill med bevegelseskontrollere demonstrerer dette poenget ytterliggere.
Bevegelseskontrollere har vekket stor interesse blant nye målgrupper, men samtidig skapt mye frustrasjon blant veteraner.
Jeg har lite til overs for de begrensede og upresise kontrollmulighetene som Wii, Kinect og Move har medbrakt, og for mange er det nettopp denne «omtrentligheten» som definerer hva som er casual.
SPILLTIPS: Dette bør du ha på iPhonen din
Mange betydninger?
Casual-spill både fascinerer meg som et samfunnsfenomen, og som spill i seg selv. Jeg har kastet bort mer tid på Bejeweled-spillene enn jeg noensinne vil gjøre på Call of Duty eller Battlefield-seriene.
Casual er et godt eksempel på et begrep som har vokst seg betraktelig større enn sin opprinnelige mening. Casual kan handle om alt fra vanskelighetsgrad, til hvor mye en person spiller, eller hvordan spillet styres.
Hva legger du i begrepet casual? Og har du noen forslag til en god norsk oversettelse?