Stadig flere tilhengere tar ansvaret for å filmatisere sine yndlingsspill, og produksjonene har etterhvert blitt ganske så imponerende. Beyond Black Mesa ble lansert i januar tidligere i år, og satte en høy standard for andre Half-Life-prosjekter. I forrige ble Half-Life – Singularity Collapse lansert, og hvis tidligere fanfilmer ikke har imponert deg, vil garantert regissør Leonard Menchiaris verk gjøre jobben.
Kortfilmen kombinerer lyd og grafikk fra spillet Half-Life 2 med ekte skuespillere og imponerende spesialeffekter. Filmens egenkomponerte bakgrunnsmusikk er svært bra, og den konkluderende actionscenen er noe av det beste jeg har sett fans realisere til nå.
Topp 5: Her er spillverdenens beste duoer.
(artikkelen fortsetter under videoen).
Mange fanregissører
Mitt forhold til fanfilmer er noe ambivalent. I noen tilfeller blir man imponert over hva studenter og hobbyregissører klarer å få til med et tilnærmet ikke-eksisterende budsjett, men andre ganger er operasjonaliseringer av spillkonsepter og skuespillerprestasjoner, så pinlige at man slår av relativt fort.
I mange tilfeller er begge delene sanne, og man blir både pinlig berørt og fascinert på en og samme gang.
Regissør Eddie Lebrons Mega Man fra 2010 var en velprodusert, men flau affære med spilletid på rundt nitti minutter. Bortsett fra et par dataanimerte figurer var resten av rolleinnehaverne ekte skuespillere, og til tross for deres kritikkverdige prestasjoner, er dette en film alle tilhengere bør få med seg.
Se også: Lag din egen Adam Sandler-film.
I sitt kommende prosjekt har Lebron erstattet en blå protagonist med en annen, og det er nå Sonic the Hedgehog som står for tur i den kommende fanfilmen.
(Artikkelen fortsetter under Mega Man-filmen).
Gjengen bak Street Fighter-High har også slengt seg på trenden med både kortfilm og musikal basert på den japanske spillserien. Her er det ikke bare de mest kjente figurene som er Ken, Zangief og Dhalsim som er med, men også senere innslag som Dan, Makoto og Hakan.
Kortfilmene kaster persongalleriet inn i en typisk amerikansk high school-setting, og leverer tørre kommentarer og referanser på løpende bånd.
Kostymene er godt gjennomførte, men sang og dansenumrene når nye dimensjoner når det kommer til pinlighet. Musikken består både av melodier fra spillene, og coverversjoner av velkjente poplåter, som Bad Romance (Yoga Romance), og Holla back Girl (Aint no taggin out girl).
(Artikkelen fortsetter under Street Fighter High the Musical)
Les også: Rockstar satser på film.
Hva synes du om filmene? Og vet du kanskje om en du vil dele? Legg igjen en kommentar i feltet under.