«Tower-defence»-spill er en egen spillsjanger, på norsk har vi ikke en enkel og god oversettelse på dette.
Kort fortalt; en gruppe fiender skal forsøke å bevege seg over spillbrettet til din side. Du må bruke alt som står i din makt til å stoppe dem.
Du kan bygge tårn eller festningsverk, og noen ganger kan du selv styre en av heltene ute på slagmarken.
ANMELDELSE: PSVita – trenger vi denne nye konsollen?
Hver gang du overvinner fiendene, er det bare å bygge opp forsvaret igjen – snart kommer det nemlig en ny bølge fiender som er vanskeligere enn den forrige. Og slik forsetter det.
Samarbeid i fokus
I Dungeon Defenders skal du gjøre akkurat det navnet tilsier, nemlig å beskytte et fangehull («dungeon» brukes ofte i fantasysjangeren til å betegne kjellere og grotter, hvor det gjerne bor monstre) fra invaderende gobeliner, orker og andre uhumskheter.
Du styrer din valgte helt i tredjeperson, som kan være enten en tyv (pil og bue), kriger (store våpen), trollmann (magi) og munk (stav).
Ved enkle trykk på enten kontrolleren eller tastaturet kan du plassere ut forsvarsvegger eller tårn (der av ‘tower’), strategisk plassering av disse er alfa og omega for å overleve. Dungeon Defenders er ikke en enkelt spill.
Ting blir lettere å håndtere når du har med deg et par kompiser, opptil fire kan spille samtidig – enten lokalt eller over internett. Det er mulig å sømløst bli med i et spill som allerede er startet, det er en funksjon jeg liker godt.
Unødvendig historie
Noen typer spill trenger ikke en fortelling. Tenk deg at Tetris egentlig er en episk kjærlighets historie mellom den lange blokken og den som ser ut som en trapp … Nei, ikke sant?
I Dungeon Defenders får du servert en helt unødvendig fantasyfortelling, hvor onde krefter truer et eller annet kongerike igjen.
Spillet i seg selv er underholdende, og derfor trekker jeg ikke særlig mye for historien. Den kan du nemlig med et enkelt knappetrykk hoppe over.
ANMELDELSE: Touch My Katamari – gale japanere vet best
(anmeldelsen fortsetter under traileren)
Etter hvert som du beseirer fiender, får du ikke bare erfaringspoeng – du får også bedre utstyr du kan ta i bruk. Problemet er at spillets menysystem og inventarliste (inventory) er usedvanlig dårlig designet.
Det er rotete, uoversiktlig og vanskelig å navigere – jeg hadde selv store problemer med å ta i bruk et nytt sverd. Blant annet fordi du må gå til en egen boks på spillbrettet for å få tilgang til ting du har plukket opp i kampens hete.
Spillet kom ut til PC og Xbox 360 tidligere på høsten 2011, og kom i jula ut til Playstation 3. Kontrollsystemet bærer preg av å være designet for en datamaskin, men fungerer godt når du er ute på slagmarken.
TOPP 5: Retrospill – sjekk lista her
Det er ikke vanskelig å plassere forsvarsvegger eller lignende, og en fiffig siktefunksjon gjør at omtrent alle kan plukke opp en kontroller å bli med på moroa.
Slapp grafikk
Utvikleren har tatt i bruk cel-shading-teknikk for å få grafikken til å se mer tegneserieaktig ut. Det kan i noen tilfeller gjøre opplevelsen av spillet bedre, men i Dungeon Defenders bidrar dette dessverre til å sette fokus på dårlige teksturer. Heldigvis er ikke grafikken det som avgjøre om dette er et bra eller dårlig spill.
Er du en strategispilltilhenger? Eller har du brukt mye tid på ‘tower-defence’-spill på telefonen din? Da er dette midt i blinken.
Varierte brett gjør at det ikke blir kjedelig å kjempe mot stadig nye bølger av fantasimonstre, og spillet er balansert slik at både erfarne og nye spillere får noe å bryne seg på. Det gode fokuset på samarbeidsspilling gjør det ekstra artig for en gjeng venner å spille sammen.
TOPP 5: Spillmusikk – hva er din favoritt?
Samtidig får Dungeon Defenders meg til å tenke på fantasere om hvor sykt artig et enda bedre spill i denne sjangeren kan bli.
Kjenner du til andre nye ‘tower-defence’-spill med samarbeidsmodus? Tips oss i kommentarfeltet, som du finner under skjermbildet.
