En katt i Paris er en spennende thriller som bruker fransk bymiljø som aktiv og effektiv kulisse.
Handlingen, og et aggressivt lydspor, vil kanskje gjøre dette et hakk for skummelt for de aller minste, mens jeg tipper de litt eldre barna vil like den.
Selv synes jeg dette er et utmerket eksempel på at man ikke behøver avansert digital 3D-animasjon for å kunne fortelle en god historie. Det holder med papir og fargeblyanter.
LES OGSÅ: Anmeldelsen av Arriettas hemmelige verden!
Farlig morderjakt
Tittelens katt tilhører Zoe, datter av den kvinnelige politisjefen i Paris. Zoe ble stum da politipappaen ble drept av skurken Costas.
Nå er moren på jakt etter ektemannens morder, samtidig som familiens katt hjelper en tyv i nabolaget om natten.
Disse sakene vikler seg i hverandre, noe som kan bli farlig for både Zoe, moren og katten.
LES OGSÅ: Norsk sneglefilm til Cannes!
Enkel animasjon
Jeg skal innrømme at jeg i utgangspunktet ble litt skeptisk da jeg så filmens spinkle utseende, med få detaljer, grove karikaturer og enkel animasjon.
Jeg er, som mange andre, godt vant til Pixar-piksler og Dreamworks-drømmer. Men jeg skjønte fort at det var feil tankegang.
For det tok ikke lang tid før jeg var sugd inn i historien, og forsto at animasjonen var mer enn god nok til å fortelle den.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Skummelt for de yngste
Om animasjonen virker av det enkle slaget, gjelder det definitivt ikke lydsporet. Her brukes alle midler for å gi filmen et ekstra trykk.
Det smeller for eksempel skikkelig når det avfyres pistolskudd. Det er med på å fortette spenningen, slik at dette kanskje blir litt for skummelt for de aller yngste.
Filmen har fått 7-års grense, og trenger nok det.
LES OGSÅ: Anmeldelsen av Trillingene fra Belleville!
Hyggelig avveksling
En katt i Paris er en fin film for alle, uten å være verken nyskapende eller revolusjonerende. Ikke alle filmer må være det.
Den er i det minste en hyggelig avveksling av teknologikjøret de fleste animasjonsfilmer er preget av.
Og historien er like spennende skapt med papir og blyant som den ville vært om den ble laget med 0’er og 1’ere.