Darksiders 2 stjeler hemningsløst fra God of War-serien, Prince of Persia og Shadow of the Colossus – og slipper unna med det.
Ikke bare ser det ut som om noen har skrudd fargene på maks, historien, kampsystemet og figurene er også ekstravagante.
Spillet byr på en fornøyelig fortelling i ytterkantene av kristendommens verdensbilde, lett krydret med norrøn mytologi og Ringenes Herre.
«The Grim Reaper»
Du er Døden, en av apokalypsens fire ryttere. En halvgud som har noe uoppgjort med høyere makter, og må slå seg igjennom himmel og helvete for å ordne opp i ting – samtidig skal hele verdenen, universet og menneskeheten reddes.
En lang rekke logiske hull må oversees for at denne spillfortellingen skal være underholdende, det er viktig å understreke. Som for eksempel at det er Døden som får ansvaret for å gjenopplive menneskeheten etter en totale utslettelsen broren Krig har forårsaket. Alt dette, inkludert Darksiders 2 finner sted før historien i det første spillet.
Nok om det.
Ved siden av historien om himmel, helvete, dverger og enda villere fantasy-skapninger, er det kampsystemet som gjør Darksiders 2 til en underholdende opplevelse. Med en «pimpa» ljå i hver hand er Døden vel så driftig på slagmarken som Kratos.
Fokus på kombinasjoner og magiske spesialangrep i kampsystemet åpner opp for endeløse variasjoner. Erfaringspoeng gjør at Døden kan gå opp i nivåer, og låse opp nye spesialangrep. Du kan spesialisere deg inn på nærkamp og nekromantikk, og langs din ferd samler du inn utstyr som gir bonus til styrke og andre egenskaper.
(anmeldelsen fortsetter under traileren)
Flyten er meget god og det tar kort tid å bli vant til kontrollene – det tar der i mot lang tid å mestre dem. Darksiders 2 fortsetter å gi meg utfordringer underveis, og jeg er aldri trygg på at jeg overlever neste kamp. Det er aldri så ille som Dark Souls eller Demons Souls, dette spillet har 100% fokus på underholdning.
ANMELDESE: Dark Souls – «Jeg hater dette spillet. Terningkast 5.»
Her dukker forøvrig opp nok et lite hull i spillets logikk. Hva skjer når Døden dør? Vel, han kan naturlig nok ikke dø. Du gjenoppstår umiddelbart litt lenger bak i en av de mange underjordiske festningsverkene (eng.: «dungeon»).
Dermed er det ikke frykten for at hovedfiguren skal gå bort som driver meg videre, men et stadig sterkt ønske om å overvinne de mytiske skapningene som står i veien for Dødens oppdrag.
Overdrevent og morsomt
Grafikken er røff, og til tider kantete. Den er rett og slett ikke særlig polert på Playstation 3 (spillet er også tilgjengelig på Xbox 360, PC og senere Wii U). Det står dog ikke i veien for det fantasirike spilluniverset som ofte overrasker meg med overdådige omgivelser og tøffe motstandere.
Stemmene til de mange og fargerike figurene du møter er stereotype (som at dverger snakker skotsk), men det hele er gjort med det jeg oppfatter som ironisk distanse.
Maskuline rollebilder blir overdrevent maskuline, følelser og uttrykk blir ekstra understreket av godt stemmeskuespillerne.
Hele spillet er tettpakket med action, moro, utfordringer og en overdreven historie om krig, død og mytologiske oppgjør av grandiose dimensjoner. Enkelt og greit god spillunderholdning.
PS. Utgiveren THQ og studioet Vigil Games gikk ut tidligere i sommer ut og fortalte at tekniske begrensninger har ført til at spillet ikke har noen flerspillerdel.
Hva syns du om Darksiders 2 og overdrevne fantasyfortellinger? Sleng inn dine meninger i kommentarfeltet.
DEBATT: Hva betyr et terningkast?
