Tunge tider preger MMO-bransjen. Flere aktører har kastet inn håndkleet og gått over til alternative måter å finansiere driften på.
Guild Wars 2 skiller seg fra lignende spill ved å droppe den månedlige avgiften som har vært bransjestandarden i over ti år.
Akkurat dette er nok også den største nyskapingen spillet byr på. Resten av spillet bygger på velkjente MMO-suksesser, men utvikleren ArenaNet har også strømlinjeformet spillopplevelsen.
Historien finner sted midt i eventyrverdenen Tyria. Flere hundre år har passert siden «the Great Destroyer» ble overvunnet i utvidelsespakken Eye of the North i det første Guild Wars-spillet.
Fem drager, som har sovet under de enorme landmassene, har våknet. Din jobb er nå å gjenforene medlemmene av den oppløste gruppa «Destiny’s Edge» – en gruppe eventyrere som samlet kan overvinne den mektigste av dragene.
Klassisk fantasy med andre ord.
Din historie i fokus
I likhet med andre MMO-spill fra de siste årene, er fokuset på den individuelle opplevelsen av fortellinga en viktig del av spillet.
Det er ikke snakk om at du blir kastet ut i en stor verden alene, hvor du selv må finne din vei.
Fra starten får du en skreddersydd fortelling tilpasset de valgene du gjør når du starter spillet for første gang.
Når du starter figurskaperverktøyet velger du ikke bare de tradisjonelle tingene som rase, yrke og utseende. Du velger også bakgrunnshistorie.
De datastyrte figurene du møter på din vei er også utstyrt med stemmer for å gi mer troverdighet til historien. Disse gir meg også i begynnelsen større innlevelse i den fantasirike universet spillet byr på.
Dessverre er alle dialogsekvenser flyttet vekk fra spillverdenen og må sees i egen dialogskjerm (se bildet til høyre). Hvor de to figurene som prater står foran et statisk bilde. Etter du har gjort dette et par hundre ganger mister jeg dessverre interessen for å følge med på hva som blir sagt, og knappen som hopper over det hele er fristende å trykke på.
ANMELDELSE: The Secret World – utfordrende og engasjerende
Fabelskapninger
Tilbake til figurskapinga. Valget står mellom rasene Asura (små gnomelignende skapninger), Sylvari (alveaktig), mennesker, Norn (høyreiste krigere fra nord) og Charr (orkekrigere).
Hver av disse har sin distinkte bakgrunnshistorie og plass i det enorme spilluniverset som lever inne i Guild Wars 2. (Asura ligner litt på Yoda fra Star Wars, ikke sant?).
(anmeldelsen fortsetter under traileren)
Flere av yrkene ligner dem vi kjenner fra andre MMO-spill, men Guild Wars 2 har kvittet seg med de tradisjonelle rollene. Det er ingen dedikert prest (healer) med ansvar for å holde gruppa i live.
Alle yrker kan selv bruke magi for å reparere skader fra kamp, både på seg selv og hos andre spillere. Alle kan også gjenopplive falne spillere.
Dynamikken er drastisk endret i forhold til andre populære MMO-spill. Ikke bare er det fullt mulig å spille gjennom store deler av spillet helt alene, det er også mindre press på at du skal finne deg en gruppe å dra på eventyr med.
Ut på eventyr
For å opprettholde fokuset på den individuelle opplevelsen er spillet fylt til randen med hendelsessoner (instance). I det du kommer til et kritisk punkt i et oppdrag kan du velge å bli transportert til en separat kopi av spillverdenen der du er alene.
ANMELDELSE: World of Warcraft: Cataclysm – bedre enn noen gang
Slikt er nyttig og bra for å unngå at datastyrte figurer og fiender blir oversvømt med hundrevis av spillere som er på samme oppdrag.
Guild Wars 2 er litt for glad i dette. Selv når du skal snakke med en enkelt figur kan du bli tvunget ut i en egen hendelsessone. Ofte føles det litt unødvendig og legger til mange irriterende lasteskjermer i spillopplevelsen.
Å utføre oppdrag er en helt essensiell del av spillet. Verdenshendelser (World Event’s) er et viktig konsept i Guild Wars 2 som gjør spillområdene levende og setter deg raskt i sving med å utforske historien omgivelsene kan by på.
I det du løper forbi et falleferdig slott kan det for eksempel dukke opp en beskjed som forteller at en lokalkriger trenger hjelp til å overvinne dyrene som har inntatt området.
(anmeldelsen fortsetter under skjermbildet)
Kampene er godt bygd opp med stadig nye utfordringer selv når du kommer høyt opp i nivå med din figur. Selv på lave nivåer er fiendene du møter imponerende og ser ut som ekte fantasymonstre.
LES: Derfor gjekk det gale med Funcom
Verden mot verden
Flere kan samarbeide på disse oppgavene, men det er ikke nødvendig å være del av en gruppe for å få maks uttelling.
Den samme problemstillingen finner du igjen i spiller-mot-spiller-kampene («Player vs. Player» og «World vs. World»).
Under fanen «Verden mot verden» kjemper tre og tre servere mot hverandre om kontrollen over vaktposter, slott, områder og forsyninger. Kartene er enormt store, noe som gir meg en følelse av episk kamp som jeg ikke har vært borti i MMO-spill siden Dark Age of Camelot (forkortet til «DAOC», 2003 – i dag).
Den som kontrollerer flest områder får også flere fordeler også i spillets vanlige omgivelser. Denne tredelingen skaper en interessant dynamikk, hvor to fronter kan bli overrasket av en tredje.
(anmeldelsen fortsetter under introduksjonsvideoen til «Asura»-rasen)
Denne delen av spillet er myntet på dem som ikke er interessert i konkurranseaspektet ved spillerkamper. Og det er ikke lagt opp til at du må samarbeide i grupper. I løpet av mine timer på slagmarken har de fleste spillere kun løpt rett ut i en lang kø til fronten og kjempet til de døde.
I tillegg er systemet for å finne en gruppe (LFG) usedvanlig lite gjennomført – både i spillerkampområder og i vanlige spillområder.
Er ikke din figur på maksnivå (80) får du automatisk oppgradert helse, angrep og styrke, slik at du kan delta på linje med alle andre.
Det er stort og forvirrende, og for lite fokus på samarbeid. Hvorfor kan det ikke være en bonus for dem som velger å gå sammen i gruppe for å overvinne motstanderne?
Et annet problem er at motspillere fra andre servere ikke identifiseres med navn. Over hodene står det kun hvilken server personen er fra. En viktig del av min opplevelse i DAOC var å møte de samme spillerne til kamp igjen og igjen i en stor verden.
ArenaNet setter mer fokus på dette i det de har gitt navnet strukturerte spillerkamper – hvor to eller flere grupper møter hverandre.
Også her får du automatisk justert din figur til nivå 80, og i tillegg utstyr slik at du kan konkurrere på linje med alle andre. Premiene for å vinne gir deg dog ingen fordeler i den vanlige spillverdenen, men åpner for muligheten til å kjøpe ekstra pent utstyr du kun kan bruke i disse spillerkampene.
LES: Star Wars-spill mister abonneneter
Hvorfor samarbeide?
Guild Wars 2 mangler et tydelig fokus på samhandling, noe som oppfordrer spillere til en sosial opplevelse i tillegg til selve spillet. Akkurat dette vil påvirke i hvilken grad spillet kan engasjere spillere over tid.
Jeg mener at spillet er designet med en klar tanke i bakhodet; Guild Wars 2 må overbevise spillere om verdien av å bruke ekte penger på raske belønninger.
Derfor må spillet også engasjere umiddelbart.
Månedsavgiften er borte. Og er på vei bort fra MMO-bransjen som helhet. Konseptet F2P (free to play), eller på norsk: «gratis å spille», har bredt om seg i rekordfart. Spillsjefer i både store og små selskaper snakker om trenden og behovet for å tilpasse seg denne nye hverdagen.
Når som helst kan du i Guild Wars 2 hente opp den digitale butikken som gir deg mulighet til å kjøpe fordeler til deg og din figur. Enten det er artige rustninger eller magiske gjenstander som gir deg bonus til erfaringssamling eller styrke. Hvorfor skal jeg gjennomgå den lange, harde, og til slutt givende kampen, det innebærer å være en ekte helt, om jeg kan spytte inn et par euro og få samme resultat på en brøkdel av tida.
Personlig tror jeg denne utviklingen er som et løpsk tog. Unødvendig, lite gjennomtenkt og farlig. Farlig, fordi den sosiale opplevelsen som massive onlinespill er kjent for, blir mindre viktig.
(artikkelen fortsetter under bildene)
Vakkert spill
Mye tid og kjærlighet er lagt inn i den visuelle stilen i Guild Wars 2. Det synes.
Spesielt tilfredsstillende er det å spille et spill hvor du når som helst kan kaste et blikk opp på fjellene som omgir deg, og få bekreftet følelsen av at du er inne i en stor verden. Og da mener jeg stor. Ikke bare er det mye å utforske, men også på detaljnivå er det mye å få med seg. Som for eksempel hvordan nattehimmelen lyser vakkert med stjerner lagt borte.
Grafikkmotoren er også blant de beste i klassen – av det som er tilgjengelig i dag.
Likevel er ujevne veier, papirtynne planter og sparsomt befolkede storbyer ikke en ukjent sak i dette spillet.
LES: WoW har mista ein million spelarar på tre månader
Selv om Guild Wars 2 er vakkert å se på, skulle jeg ønske at spillet gav meg den samme følelsen av frodighet og liv som konseptkunsten gir. I hver lasteskjerm (og dem er det ganske mange av) vises de fantastiske tegningene frem – forarbeidet er imponerende.
Guild Wars 2 er en strømlinjeformet MMO-opplevelse og med noen justeringer vil spillet by på de beste og største spillerkampene siden DAOC (før utvidelsespakken New Frontiers fra 2004).
Velger utviklerne å sette et større fokus på samarbeid er jeg også overbevist om at de kan konkurrere med selveste World of Warcraft.
Spiller du Guild Wars 2? Legg inn dine meninger om spillet i kommentarfeltet.
