Han er en av Hollywoods best likte skuespillere. Og Tom Hanks har vært igjennom flere stadier i løpet av sin karriere.

På 1980-tallet markerte han seg som komiker i hyggelige filmer som Splash, Ungkarsfesten og Big. På 1990-tallet slo han til i mer seriøse roller i Søvnløs i Seattle, Forrest Gump, Philadelphia, Redd Menig Ryan og Den grønne mil.

2000-tallet ga store publikumssuksesser som Da Vinci-koden og Engler og demoner, samtidig som Hanks markerte seg som produsent av de store tv-seriene Band of Brothers og The Pacific.

Og så stemmearbeidet som Woody i Toy Story-filmene da, selvsagt.

Les: Anmeldelsen av premierefilmen Cloud Atlas

Med sin sympatiske fremtoning, er Hanks den perfekte hverdagshelten. En amerikansk allrounder, akkurat slik Jimmy Stewart var på 1940- og 50-tallet. Han er behagelig å oppleve på lerretet. Han kunne vært naboen din.

Hans karriere har også vært helt fri for store skandaler. Selv ikke innrømmelsen av å ha startet romansen med sin nåværende kone mens han fremdeles var gift med sin forrige, har skadet hans omdømme. Han er godt gift med skuespiller Rita Wilson, som han har to barn sammen med. Kort sagt, en stødig kar!

Hanks gjør en god innsats i hver film, og er flink til å velge hvilke prosjekter han er med i. Han har ingenting å bevise, og kan ta seg god tid til å finne sine neste jobber. Han sa blant annet fra seg hele lønna på over 100 millioner kroner for premierefilmen Cloud Atlas da finansieringen sto i fare.

Hanks er kanskje ikke det store trekkplasteret han var for 10-15 år siden, men hans deltagelse i et filmprosjekt er fremdeles et kvalitetsstempel. Men hvilke av hans filmer er de beste? Du kan si din mening i kommentarfeltet under saken. Først skal du få vite hva Filmpolitiets redaksjon mener er kremen av kremen fra Tom Hanks:

Redd menig Ryan (1998)

Tom Hanks i Redd menig Ryan (Foto: Paramount Pictures).
Tom Hanks i Redd menig Ryan (Foto: Paramount Pictures).

MARTE: Handlingen i Redd menig Ryan finner sted under invasjonen av Normandie i andre verdenskrig, og forteller historien om åtte soldater som legger ut på oppdrag bak fiendens linjer, for å redde den eneste gjenværende sønnen til en mor som har mistet flere til krigen.

Da filmen kom i 1998 sjokkerte den verden med sine sterke og virkelighetsnære krigsskildringer. Fremstillingen av landgangen på Omaha Beach på D-dagen fikk mye oppmerksomhet. De harde 27 minuttene i starten av filmen er smertefulle å se på, og med dette forandret regissør Steven Spielberg hvordan krig ble fremstilt på film.

Redd menig Ryan har flere gode skuespillere, som blant andre Barry Pepper, Adam Goldberg, Ted Danson og Matt Damon. Det er imidlertid Tom Hanks som er filmens holdepunkt, og filmen ville ikke vært den samme uten Hanks sin sindige, men sterke karakter Captain Miller.

– I just know that every man I kill, the farther away from home I feel.

Redd menig Ryan førte til en enorm interesse for andre verdenskrig for Steven Spielberg og Tom Hanks. Denne interessen utviklet seg videre til et samarbeid mellom de to, som senere resulterte i miniseriene Band of Brothers og The Pacific som de begge står som produsenter for.

Anmeldelse: Den Tom Hanks-produserte serien The Pacific


Big (1988)

Tom Hanks i Big (Foto: 20th Century Fox).
Tom Hanks i Big (Foto: 20th Century Fox).

BIRGER: Hvem har vel ikke vært barn og ønsket man var voksen? Og hvem har vel ikke vært voksen og ønsket man var barn? Penny Marshalls Big fra 1988 levendegjorde denne ønskedrømmen på kinolerretet.

Her var Tom Hanks ideell i hovedrollen, men sin barnlige sjarm og energi. Han spiller 12-åringen Josh Baskin, som på mystisk vis får ønsket om å bli voksen oppfylt over natta, og går løs på verden med et barns entusiasme.

– I’m three months older than you are, ASSHOLE!

Filmen var en av flere 80-talls-komedier om plutselige aldersforandringer. Jeg husker (såvidt) både 18 again med George Burns og Charlie Schlatter og Like Father, Like Son med Dudley Moore og Kirk Cameron, men ingen av dem ble like populære som Big.

Filmen er en svært underholdende påminnelse om hvor mye bedre livet kan være om man tar vare på barnet i seg selv.

Les også: Topp 5: Barneroller på film


Philadelphia (1993)

Philadelphia ga Tom Hanks hans første Oscar (Foto: TriStar Pictures).
Philadelphia ga Tom Hanks hans første Oscar (Foto: TriStar Pictures).

RUNE: Philadelphia slo ned som en bombe. Samme år hadde Tom Hanks vært aktuell med den sukkersøte Søvnløs i Seattle, hans filmforhold med Meg Ryan ble sett på som Hollywoods nye gullgruve (hvem kan glemme den magiske filmen Du har m@il?), som befestet posisjonen som en trygg skuespiller.

Så kommer filmfiguren Andrew Beckett dundrende inn og krevde oppmerksomhet om noe vanskelig, som i 1993 var noe man ikke snakket om. AIDS. Ikke lenger var det mulig å overse de menneskelige lidelsene den forferdelige sykdommen påførte mennesker over hele verdenen.

– What happened to your face?
– I have AIDS.

Filmen viste, uvanlig nok i Hollywood, homofile og deres kamp, og at deres livet ikke var så ulikt alle andres. Kjærlighet, sorg, familie og diskriminering.

Fortellingen er basert på en sann, og sår, historie. Andrew Beckett jobber i et av de største advokatkontorene i Philadelphia, men holder sin legning skjult for kollegene. En dag oppdager han en flekk i panna, et mulig symptom på at en HIV-infeksjon er gått over til AIDS, og da det blir klart hva som er galt med Beckett mister han jobben. Sammen med sin advokat Joe Miller, glimrende spilt av Denzel Washington, tar de opp kampen mot advokatfirmaet.

Ikke bare var, og er, Philadelphia en viktig film i homokampens historie, Hanks vant fortjent sin første Oscar for beste mannlige hovedrolle med Philadelphia.

Anmelding: Weekend: – Realistisk, og fullpakket av emosjonell slagkraft i stille sekvenser


Den grønne mil (1999)

Tom Hanks i Den grønne mil (Foto: Warner Bros).
Tom Hanks i Den grønne mil (Foto: Warner Bros).

MARTE: Når regissør Frank Darabont lager film basert på Stephen Kings romaner blir det gull. Det fikk vi se i 1994 med Frihetens Regn og i 1999 da Den grønne mil kom.

Sistnevnte er en fin, men vond fortelling, med innslag av fantastiske elementer, som handler om fangene som venter på dødsstraff i Cold Mountain fengsel.

Tom Hanks har det med å spille sympatiske menn, og det gjør han også her. Fengselsbetjent Paul Edgecomb, som holder styr på fangene som venter på å gå «den grønne mil» til den elektriske stolen, er en mann som behandler fangene med respekt, selv om han vet alt om de grusomme handlingene de har begått.

– They usually call death row the Last Mile, but we called ours the Green Mile, because the floor was the color of faded limes.

En dag ankommer det en ny fange, dømt for voldtekt og drap på to små jenter. Følelsesmennesket John Coffey, spilt av Michael Clarke Duncan, er en rolig og enkel sjel, og når det også viser seg at han har overnaturlige evner, begynner Edgecomb å tvile på at Coffey er skyldig.

Og det er her Tom Hanks er på sitt beste i Den grønne mil. Hanks overbeviser som en mann som begynner å tvile på at det han gjør er rett, og man kan omtrent føle Edgecombs indre konflikt på kroppen. Det er jobben hans, men kan han ta livet av ett av Guds virkelige mirakler?

Jeg blir aldri lei av å se Den grønne mil. Det er virkelig en rørende historie, som også er fint rammet inn av fortellingen til gamle Paul Edgecomb, spilt av Dabbs Greer.

Les også: Frank Darabont lager Godzilla-film


Forrest Gump (1994)

Tom Hanks i Forrest Gump (Foto: Paramount Pictures).
Tom Hanks i Forrest Gump (Foto: Paramount Pictures).

ANDREAS: Jada, Forrest Gump hindret Quentin Tarantino frå å ta sin mest opplagte Oscar for Pulp Fiction i 1994. Det hindrer den ikkje frå å vere eit nydeleg samansatt portrett av etterkrigstida i USA.

Litt (for?) sentimental er den jo, historia om guten Forrest Gump. Med låg intelligens, men mykje hjarte reiser han på slump – litt som den svevande fjøra i starten av filmen – gjennom nokre av dei viktigaste hendingane i 30 år av amerikansk historie.

Tilfeldigheiter, overnaturleg inngripen, eller noko heilt anna. Han lærer Elvis å danse, blir fotballstjerne, møter ein handfull presidentar, og skapar ei framtid for seg sjølv. Alt ramma inn av Forrests forteljing til forbispaserande mennesker på ein parkbenk.

– You want a chocolate?

Tom Hanks skaper ein tidlaus figur av Forrest Gump, som har fått kritikk for å vere i overkant konservativ – han «fell» ikkje for alle hedonistiske freistingar på 60- og 70-talet, og kjem betre ut av det på andre enden. Uansett er Tom Hanks prestasjon i denne filmen den beste i hans karriere, premiert med Oscar og det som måtte vere av andre prisar det året.

Regissør Robert Zemeckis kom frå spesialeffektfilmar som Tilbake til fremtiden-serien, Hvem lurte Roger Rabbit? og Døden kler henne. Forrest Gump treff perfekt på mengda spesialeffekter, den typen som smeltar naturleg inn i omgivnadane utan å ta for mykje merksemd i seg sjølv.

Les også: Topp 5 Oscar-skandaler: Tom Hanks er i to av disse!

Personleg føler eg at Forrest Gump er ein film alle har sett. Kanhende tek eg feil, motbevis meg gjerne i kommentarfeltet.

Kva er din favorittfilm med Tom Hanks?