Netflix-serien Derek er det nærmeste Ricky Gervais har vært The Office siden…vel, The Office. Også her dokumenteres figurer med ulik grad av sosiale evner på en liten arbeidsplass, som denne gangen er et eldrehjem.
Jeg blir ikke like flau og/eller lattermild som da jeg så The Office, men denne serien har absolutt sine høydepunkter i den avdelingen. Den er også overraskende nedstemt og melankolsk i sin skildring av eldre menneskers siste stopp.
I tillegg har serien et hjertelag som gjør den en fornøyelse å følge. Derek formidler menneskelige kvaliteter, utfordringer og problemstillinger som mange vil kjenne seg igjen i.
Les intervju: Gervais tok inspirasjon fra hjemmets historier om pleiehjem
Jeg ler med, ikke av
Derek (Ricky Gervais) er en av de ansatte på et britisk eldrehjem. Han har åpenbart en form for autisme, noe som gir ham enkelte sosiale utfordringer, men han er en ypperlig sosial faktor blant beboerne.
Vi møter også andre figurer, blant andre bestyreren Hannah (Kerry Godliman) og vaktmesteren Douglas (Karl Pilkington), og følger deres hverdag med små og store utfordringer, både i forhold til hverandre og i driften av hjemmet.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Derek-figuren er kanskje ingen umiddelbar publikumstrekker. Her har Gervais skapt en personlighet som man må bli kjent med og vant til, før man ser hans kvaliteter.
Han mangler enkelte sosiale antenner, noe som gir folk rundt ham en del utfordringer, og oss en del latter. Men jeg ler med, ikke av. Derek er en tvers igjennom god person, som vil alle vel.
Karl Pilkington kjenner mange fra hans reiseprogrammer Ein idiot på tur, og han viderefører litt av personligheten derifra gjennom vaktmesteren Douglas. Han er en særing som kan virke uinteressert, men fyrer av velplasserte gloser når det trengs.
Viser avdempet side
Best liker jeg Kerry Godlimans rolle som bestyreren Hannah, ei godhjertet dame med en oppriktig kjærlighet for jobben og de eldre som bor der. Slike finnes det mange av i den virkelige verden, men det er sjelden det blir satt et fokus på de som oppofrer seg til beste for andre.
Alle disse figurene følges av et filmteam, skjønt overgangen mellom dokumentar og fiksjon er flytende, akkurat som i The Office. Det spiller heller ingen rolle. Grepet skaper en illusjon av virkelighet, som bringer figurene et skritt nærmere oss.
LES: Ricky Gervais aktuell for ny Muppet-film
Derek er kanskje for smal for den store allmennheten, men er gull for Gervais-fans. Som hovedrolleinnehaver, manusforfatter og regissør, viser han en mer avdempet side av sitt komiske talent.
Derek selv er kanskje ikke den mest interessante figuren, men han er den som får situasjoner til å oppstå. Han er også seriens emosjonelle kjerne. Og den synes jeg er god å føle på.
(Anmeldelsen er basert på 4 av de 7 episodene, som alle er tilgjengelig hos Netflix.)
