Nini Bull Robsahms Amnesia er en tett liten thriller med sterke prestasjoner fra både Pia Tjelta og Christian Rubeck.
Spenningen mellom figurene deres er høyst merkbar, og handlingens utgangspunkt legger til rette for en interessant utvikling, der motivene er forståelige, selv om målene kan virke litt diffuse.
Filmen snubler litt i innledningen, og avsluttes for brått og enkelt. Men dette er stort sett en stilsikker thriller, der Robsahm viser gode kvaliteter som både manusforfatter og regissør.
LES: Trengte humorprosjekt etter dyster innspilling av Amnesia
Mister hukommelsen i fall
Filmen starter med illevarslende tegn på at noe har gått galt. Så skrus tiden litt tilbake, og vi ser Kathrine (Pia Tjelta) og Thomas (Christian Rubeck) ankomme ei flott hytte på en ellers øde øy.
Idyllen brytes, det krangles, Thomas blir farlig, Katrine puffer, han ramler, slår hodet og mister hukommelsen. Men i stedet for å søke hjelp, bruker Kathrine hans nye tilstand til å beskytte seg selv.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Anslaget er godt. Stemningen settes umiddelbart av Axel Mustads røffe, gråblå bilder og Henrik Skrams illevarslende musikk.
Introduksjonen av Kathrine og Thomas er dessverre noe nølende og stotrende, som om dette var deres første date. Jeg skulle ønske flere bevis på et levd samliv, og at dialogen fløt bedre. Og når Thomas plutselig endrer personlighet, er det av overraskende snille årsaker.
Men jeg tror likevel fullt og helt på det, fordi Christian Rubeck er skummelt flink til å spille kald og uberegnelig psykopat. Pia Tjelta parerer med å gi Kathrine en troverdig frykt for kjærestens personlighetsforandring.
Et nervøst spenningsnivå
Kathrines handlinger etter fallet vekker min nysgjerrighet. Benytter hun partnerens hukommelsestap i et desperat forsøk på å reparere forholdet, eller for å holde ham i sjakk til hun kan slippe unna med neste båt?
Kanskje vet hun ikke helt selv, og dette gir handlingen et nervøst spenningsnivå.
Skal man rope høyt om realisme, er det kanskje ikke helt sannsynlig at ei hytte på en øy ikke disponerer en robåt. Men den lar vi gå, og konstaterer heller at historien etter hvert oppnår en høyst tilstedeværende nerve som Nini Bull Robsahm ivaretar godt med gradvis tiltagende styrke.
LES: Pia Tjelta: – Eva Mendes kan få spele meg
Filmens avsluttende scener har dramatikk som nesten bikker over i banal brutalitet. Men her synes jeg faktisk Bull Robsahm burde ha forlenget spenningen, noe en eventuell amerikansk Rønning og Sandberg-regissert remake sikkert vil gjøre.
Alt er plutselig over etter bare en time og ett kvarter, som er i overkant kort. Men avslutningen inneholder også noen imponerende scener der Pia Tjelta leverer sin karrieres sterkeste nærbilder, godt hjulpet av maskøren.
Amnesia er tøft levert av Nini Bull Robsahm, som viser at hun har god filmatisk kløkt og teft.
