Fra 24. februar, og hver mandag fremover, kan du starte uka med en rykende fersk podkast fra Filmpolitiet. Etter at vi sluttet å stå opp tidlig hver helg for å lede Søndagsmorgen på P3 har vi fått mer tid til å gjøre det vi liker best: Å spille spill.

Det nye podkastbarnet har fått navnet DLC. Med så mye overskudd og ekstra spilling har vi rett og slett ekstra mye vi vil prate om som ikke får plass i den vanlige radiosendingen hver fredag.

Ordet er en forkortelse for «Downloadable Content» – og podkasten er en hyllest til ekstramateriale til spill som gjerne kan lastes ned.

Hver uke forteller vi, NRKs spilljournalister, om hva vi har spilt sist uke. Vi diskuterer de viktigste sakene fra spillverdenen. Og i tiden fremover får møte norske og internasjonale spillskapere.

Husk også at vi tar imot alle typer spillspørsmål til vår innboks – bruk kommentarfeltet, send oss en melding på Twitter @FilmpolitietDLC eller e-post til filmpolitiet@nrk.no. Alle spørsmål som blir tatt opp i podkasten blir belønnet med en P3-skjorte.

PODKAST: Klikk her for å abonnere på «Filmpolitiet DLC» i iTunes/RSS

Med Blizzards kommende «World of Warcraft»-utvidelse åpner selskapet for at spillere kan kjøpe seg til nivå 90. Er dette starten på slutten for MMO-giganten? (Foto: Blizzard)
Med Blizzards kommende «World of Warcraft»-utvidelse åpner selskapet for at spillere kan kjøpe seg til nivå 90. Er dette starten på slutten for MMO-giganten? (Foto: Blizzard)
Vil mikrotransaksjoner kjøre World of Warcraft i grøfta?

I dagens episode – den første i Filmpolitiet DLC sin historie kan du høre Rune, Marte og Andreas diskutere følgende: Har esportmiljøet mistet all fart? Er Assassin’s Creed-spillene faktiske snikespill? Trenger vi egentlig flere skytespill nå? Blir et spill dårlig bare fordi det kopierer andre?

Vil mikrotransaksjoner kjøre World of Warcraft i grøfta? Er det første MMO-spillet som den første kjærligheten?

Og Rune smeller til med følgende påstand: – Mikrotransaksjoner er noe av det mest skadelige som har skjedd spillutvikling de siste årene!

Klikk på avspilleren under for å høre første episode.

Episode 1: Titanfall, Thief, Last of Us 2, Nintendo 64-rollespill og mer

Hvem er vi?

Tre korte spørsmål:

1) Hva er ditt favorittspill?

2) Hva er det siste du har spilt?

3) Hvilken spillsjanger liker du minst?


Rune (Illustrasjon: Martin Aas / NRK P3)
Rune (Illustrasjon: Martin Aas / NRK P3)
Rune Håkonsen

Jeg har jobbet i NRK siden 2007. Startet spilljobben i NRKs forrige satsing Spiller.no før jeg gikk over til Filmpolitiet i mai 2010. Etter det har jeg vært programleder på Søndagsmorgen på P3 i over tre år, før programmet gikk av lufta tidligere i februar i år. Nå er jeg så proppfull av ting jeg vil snakke om at jeg GLEDER meg til å sparke i gang Norges beste spillpodkast.

1) Et ekstremt vanskelig spørsmål siden jeg omstemmer meg så ofte. Men akkurat nå har jeg gjenoppdaget gleden over å oppdage en ny verden i originale Colonization fra 1994.

I dette turbaserte strategispillet må du etablere en koloni, krige mot andre Europeiske stormakter, leve side om side med indianere, før du kan forsøke deg på spillets mål; å løsrive deg og bli en uavhengig nasjon. Topp stemning. Like morsomt selv 20 år etter det kom ut.

2) Mens Titanfall har fått mye oppmerksomhet fra meg sist uke – les mer om spillet i min sniktitt her – er det likevel det brutale og nådeløse byggespillet Banished som fikk mest oppmerksomhet i går.

Etter mange timer, og mange forsøk, må jeg likevel innrømme at jeg nok har ansvaret for at hundrevis av hardtarbeidende landsbybeboere har gått under. I dette spillet er det ingen som tar deg i hånda og geleider deg pent gjennom taktikk og strategi. Jeg har lært at livet som nybygger er vanskelig – the hard way!

Amnesia: The Dark Decent. (Foto: Frictional Games)
Skjermbilde fra det SINNSYKT skumle spillet «Amnesia: The Dark Decent». (Foto: Frictional Games)

3) Skrekkspill. Jeg takler ikke skrekkspill. Amnesia gav meg mareritt i dagevis. Da jeg skulle spille Bioshock fra 2007 måtte jeg til og med skru av lyden, ha på lyset, sitte med stor pute i fanget, mens jeg hørte på musikk av Michael Jackson–I kid you not.

Har fortsatt ikke klart å fullføre Silent Hill 2, som jeg nå og da spiller med en kompis. Det vil si; han spiller mens jeg ligger under et teppe og klynker.


Marte (Illustrasjon: Martin Aas / NRK P3)
Marte (Illustrasjon: Martin Aas / NRK P3)
Marte Hedenstad

Jeg har jobbet i NRK og Filmpolitiet siden 2010 og har siden da fått være med på mye gøy. GamesCom i Tyskland, ComicCon i San Diego og Filmfestivalen i Berlin, bare for å nevne noe. Verdens beste jobb. <3

1) Dette er nesten umulig å svare på, siden det er ekstremt vanskelig å plukke ut ett spill av alle jeg har spilt i mitt snart 29 år lange liv.

Skal vi gå for spillet jeg har brukt mest tid på er det World of Warcraft, hvis jeg baserer det på spillopplevelsen som har gjort størst inntrykk på meg er svaret The Last of Us, men hvis vi snakker om spillet jeg har hatt det mest moro med ville Rayman-spillene nådd høyt opp–spesielt Rayman: Legends som jeg anmeldte til terningkast seks i 2013.

2) Svaret er faktisk det seksten år gamle spillet Thief: The Dark Project. Det første spillet i serien som har vært fasiten på hva et godt snikespill skal være. 28. februar kommer det nye Thief, som skal gjennopplive spillserien som har hatt en pause på ti år, og jeg fant ut at jeg måtte friske opp den gamle spillopplevelsen før jeg tar fatt på den nye.

Å si at si at Thief: The Dark Project fra 1998 har holdt seg er en ekstrem overdrivelse, men spillet minnet meg likevel om hvilken påvirkning spillet hadde på snikespillsjangeren. Hadde vi ikke hatt Thief hadde kanskje ikke spill som det fabelaktige Dishonored eksistert.

3) Her tror jeg svaret henger sammen med hvilken spillsjanger jeg er dårligst i, altså bilspill.

Etter vill knoting med hvilken vei som blir riktig å svinge når man er i revers i GTA V, klarte jeg for eksempel å sette bilen bom fast på tvers i et smug mellom to hus. Jeg er altså så dårlig at å se meg kjøre bil i spill er som en sketsj.

Når det er sagt, GTA V er et fantastisk spill – men reine bilspill som Need for Speed og Gran Turismo – det er ikke noe for meg!


Andreas (Illustrasjon: Martin Aas / NRK P3)
Andreas (Illustrasjon: Martin Aas / NRK P3)
Andreas H. Opsvik

Eg har arbeidd i NRK sidan 2012, men har leika og tenkt med spel sidan eg vart satt framfor ei datamaskin med Rodents Revenge ein gong på tidleg 90-tal. I Filmpolitiet skriv eg om blant anna dette, medan eg bedriv subtil propaganda for å få alle til å ubevisst elske Pokémon-spela. No vil eg flytte kontorpreiket vårt, med input frå publikum, til podcastverda, i Filmpolitiet DLC.

1) Mange! Men eit spel eg speler gjennom omtrent éin gong årleg er Star Wars: Knights of the Old Republic. På den tida var dette eit prima eksempel på korleis historieforteljing fungerte saman med eit godt spelsystem.

Sjølv om eg jo merkar at det er 10 år sidan det kom ut, så er framleis samtalane mellom lagmedlemma mine såpass underhaldande at det er verdt å ta den episke turen frå Taris igjen og igjen. Eg kosar meg kvar gong HK-47 kallar meg ein «meat bag».

2) Det siste eg har spelt er mobilspelet Threes. Det har stort sett vore det siste eg har spelt den siste veka, fordi eg spelar det også medan eg speler større spel. Som sudoku med personlegdom, og nesten teit avhengigheitsskapande.

Togturar har hittil vist seg å vere ei positiv innverknad på gode poengsummar. Rekorden min er 9 879, slå den om du kan!

SLÅ DENNE DU! Skjermbilde fra «Threes». (Foto: Sirvo LLC)
SLÅ DENNE DU! Skjermbilde fra «Threes». (Foto: Sirvo LLC)

3) Eg har aldri klart å få sansen for den klassiske MMO-sjangeren. Kanskje eg berre aldri fann det rette lauget å henge med, og kanskje eg aldri orka å arbeide meg inn i dei episke slåsskampane etter «plukk 5 blomar» og «drep 8 villsvin»–forteljingane har aldri klart å gripe meg, og mekanikkane er ikkje interessante nok i seg sjølv til å halde meg over lengre tid.

Bortsett frå Minecraft då, sjølvsagt–men det er ikkje akkurat Anarchy Online.

Klikk her for å laste ned, høre eller abonnere på «Filmpolitiet DLC».
Hei! Les dette før du skriver en kommentar:
Vi vil gjerne ha engasjerte debattanter og setter pris på konstruktive bidrag til samtalen. Det er lov å være kritisk eller uenig, men hold deg til tema og vær saklig i dine begrunnelser (husk at det er lett å bli misforstått). Personangrep og trakassering er ikke greit - slike innlegg blir slettet. Vi vil også gjerne at du bruker ditt fulle navn når du kommenterer. Takk for dine bidrag, hilsen oss i P3 Filmpolitiet.