Engasjementet rundt norske fiksjonsserier har aldri vært større. I den anledning vil NRK kåre den beste norske TV-serien fra 2000 og frem til nå.
En fagjury har tatt utgangspunkt i alt som har vært produsert i dette tidsrommet og kommet frem til en topp 10-liste over de aller beste TV-seriene fra 2000 og frem til i dag.
- Juryen
- Juryformann Ulrik Eriksen, Morgenbladet
- Mikael Godø, Dagbladet
- Cecilie Asker, Aftenposten
- Terje Eidsvåg, Adresseavisa
- Aksel Kielland, frilansskribent
- Birger Vestmo, Filmpolitiet
- Anne Gjelsvik, filmprofessor ved NTNU
- Audun Engelstad, førsteamanuensis ved Filmskolen i Lillehammer
- Gry Rustad, stipendiat av IMK ved universitetet i Oslo
- Andreas Iversen, mastergrad i norske og danske tv-serier
Den totale lista over TV-serier som har vært med i kåringen finner du her. Over hundre TV-serier har vært oppe til vurdering, og nå er den endelig listen klar – tredje- til førsteplass avsløres 13. mars, frem til da avdekker vi én ny TV-serie om dagen.
Lilyhammer kom på tiendeplass i kåringen, krimserien Ran kom på niende, mens adventskalenderen Julekongen kom på åttende. Her har du syvendeplassen!
HVILKEN TV-SERIE MENER DU ER DEN BESTE? Stem frem publikumsfavoritten her!
Svarte penger — hvite løgner (NRK1, 2004)
Svarte penger — hvite løgner er en dramaserie på åtte episoder, som handler om politimannen Sverre Fjeldmed (Trond Espen Seim) som settes på moralske prøvelser når han prøver å hjelpe alenemoren Trude (Ane Dahl Torp) fra å bli tatt i narkotikasmugling.
Krimserien er skapt av Ulf Breistrand og Jarl Emsell Larsen, og fikk god mottagelse da den ble sendt på NRK1 fra 8. januar 2004. Svarte penger – hvite løgner fikk prisen for beste TV-drama (dramaserie, situasjonskomedie eller såpe) under Gullruten 2004 og Amandaprisen for årets dramatiske fjernsynsproduksjon.
Allerede før begrepet nordic noir ble anvendt for å beskrive en fremtredende tendens og egenskap ved nordiske kriminalfortellinger, hadde vi i Norge en noir tv-serie så god som noen. Svarte penger — hvite løgner inneholder det meste av det vi til vanlig forbinder med noir: Foruten en kriminalintrige, tvetydige karakterer, et univers med et uklart moralsk kompass, en marerittaktig utvikling av hendelsesforløpet, og en slutt fri for lyspunkter.
Svarte penger — hvite løgner er fortalt over åtte episoder. I norsk sammenheng er dette et uvanlig langt format for et enhetlig drama, men serien holder et høyt nivå gjennom alle episodene. Serien ble belønnet med både Gullruten for beste tv-drama, Amandaprisen for beste dramatiske fjernsynsproduksjon, og Rivertonprisen for beste kriminalfortelling.
Av Audun Engelstad
En lang vei fra idé til realisering
Regissøren for Svarte penger — hvite løgner, Jarl Emsell Larsen, har skrevet serien sammen med Ulf Breistrand. Serien er laget hos dramaavdelingen i NRK, og Emsell Larsen forteller at veien fra idé til ferdig manus var lang. På ett tidspunkt la han og Ulf Breistrand fra seg hele prosjektet.
– Vi hadde kjørt oss fast i et spor, så ideen ble lagt bort. Vi ønsket å se på organisert kriminalitet og hvordan den svarte økonomien fungerer, men historien hadde for mange retninger, forklarer han.
Da den gamle ideen så ble plukket opp igjen noen år senere valgte manusforfatterne å spisse handlingen inn på én historie, historien om politimannen Sverre.
– Sverre, en ung idealistisk politimann som rives mellom sin egen samvittighet og loven. Han vil det beste, vil gjerne hjelpe en nabo i nød og bryter loven. Han blir observert av en kriminell som vet å utnytte situasjonen, og for å redde seg selv og offeret inngår han en gjensidig avtale med den kriminelle — en handling han etter hvert blir bekvem med å være i — inntil han til slutt ikke kan leve med følgene, sier Emsell Larsen.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Realistiske personer
Loven opp mot samvittigheten er hovedtema i Svarte penger — hvite løgner. Jarl Emsell Larsen mener vanskelige moralske valg er et spennende tema fordi det er noe alle kan kjenne seg igjen i.
– Alle kan, på ett eller annet nivå, se at man har gått på akkord med sin egen moralske oppfatning, antagelig i en mye mindre målestokk enn i serien, men dog. Derfor kan folk føle med Sverres valg, for man kan tenke seg til om man ville tatt de samme valgene selv. Ville jeg gjort det samme hvis det kunne redde et menneske som sto meg nær? Det er en interessant tanke.
Om det er realistisk at en politimann vil hjelpe noen fra å bli tatt i narkotikasmugling er ikke Jarl Emsell Larsen så sikker på, men hvis man ser på mennesket inni politiuniformen finner man realismen i Svarte penger — hvite løgner, mener han.
– Jeg mener serien er realistisk i den forstand at hvis ting lå til rette, så kunne dette ha skjedd. Hvis man tenker på personen som skildres, dens forutsetning og oppfattelse av moral, så tror jeg det kunne ha hendt.
– Vi var nede på Stovner politistasjon for å høre hva de som jobbet der synes om serien. De mente først den var urealistisk, men da vi stilte dem spørsmål som: hva hvis det var søsteren din som trengte hjelp, så kom de mer på gli.
Fikk prisdryss
Svarte penger — hvite løgner slo godt an både hos kritikere og publikum. Lovordene om serien var mange og serien vant en rekke priser, sånt kan man umulig være misfornøyd med.
– Det året fikk vi både Amanda, Gullruten og Rivertonprisen, så da får jeg være fornøyd, sier Emsell Larsen.
Ti år etter Svarte penger — hvite løgner ble sendt på fjernsyn er fortsatt problemstillingen i serien aktuell, men Emsell Larsen er likevel usikker på om serien har holdt seg.
– Det vet jeg ikke, for jeg har ikke sett den igjen, forteller han.
– Kanskje jeg bør gjøre det.