Engasjementet rundt norske fiksjonsserier har aldri vært større. Derfor har NRK kalt inn en fagjury til å kåre de beste norske TV-seriene fra 2000 og frem til i dag.
Juryen har tatt utgangspunkt i alle norske produksjoner og diskutert seg frem til de ti beste.
- Juryen
- Juryformann Ulrik Eriksen, Morgenbladet
- Mikael Godø, Dagbladet
- Cecilie Asker, Aftenposten
- Terje Eidsvåg, Adresseavisen
- Aksel Kielland, frilansskribent
- Birger Vestmo, Filmpolitiet
- Anne Gjelsvik, filmprofessor ved NTNU
- Audun Engelstad, førsteamanuensis ved Filmskolen i Lillehammer
- Gry Rustad, stipendiat av IMK ved Universitetet i Oslo
- Andreas Iversen, mastergrad i norske og danske tv-serier
Hele lista over TV-serier som har vært med i kåringen finner du her. Over hundre TV-serier har vært oppe til vurdering, og nå er endelig lista over de ti beste klar – tredje- til førsteplass avsløres 13. mars, frem til da avdekkes én ny TV-serie om dagen.
Lilyhammer kom på tiendeplass i kåringen, krimserien Ran kom på niende, mens den populære adventskalenderen Julekongen har seilt inn på åttendeplass.
– Julekongen så jeg for første gang i forbindelse med denne kåringen. Det var en av barneseriene som nådde høyest opp. Flere andre var like under topp 10-lista, men denne kom med. Å ha med barneserier i denne kåringen er viktig, for de norske produksjonene holder et høyt nivå, forteller juryleder Ulrik Eriksen.
Stem her: Du kan fremdeles være med og påvirke publikumslista
Julekongen (NRK Super, 2012)
Begrepet julekalender har ofte blitt brukt om spesialproduserte TV-serier som teller ned dagene til julaften. Fenomenet finnes over hele verden, men i de nordiske landene har denne tradisjonen en helt særegen posisjon. Det fikk NRK Super igjen erfare da de produserte og sendte Julekongen i 24 episoder i desember 2012. Populariteten og interessen rundt serien og hovedpersonen Kevin var enorm – over 800 000 så de to første episodene.
Kan du blande Narnia og norsk realistisk fjernsynstradisjon og lage noe bra? NRK Super kan – det også, gjennom bevist satsing på gode manus og gjennomføring i alle ledd fra setting til musikk. Med Julekongen har NRK produsert en klassiker som kan, og skal, vises år etter år. Den er skummel for de små (særlig på grunn av skumle Snerk) og morsom for de store (særlig på grunn av Bjarte Tjøstheim). Revisorer møter riddere i et univers som har stil, dysfunksjonelle familier og en helt/antihelt på ni år som vi alle kan identifisere oss med.
Skrevet av Anne Gjelsvik.
Manusforfatter Harald Rosenløw Eeg, som sammen med Lars Gudmestad skrev serien, forteller til NRK at de forstod hvor populær serien hadde blitt da det kom meldinger fra foreldre som ikke fikk sove på grunn av Julekongen.
– Vi tenkte ekstremt sjelden sånne «nå sitter vi og lager NRKs nye julekalender»-tanker. Tror bare vi prøvde å skrive den beste tv-serien for barn vi klarte på det tidspunktet. Den tv-serien vi hadde lyst til å se. Men da det begynte å komme meldinger fra voksne folk som måtte se seg opp på Julekongen på nett-tv på natta når de kom hjem fra julebord skjønte vi jo at noe var i ferd med å skje.
Ikke bare seerne omfavnet Julekongen – både VG og Dagbladet hentet frem øverste terningkast i sine vurderinger.
Klikk her for å se traileren til serien.
– Masse action!
Da oppdraget kom seilende fra NRKs avdeling for barn til Rosenløw Eeg var beskjeden likevel tydelig: «Vil du skrive vår neste julekalender?».
– Jeg foreslo at jeg kunne gjøre det med min kollega Lars, og da sa det egentlig pang. Vi ville skrive en historie med et eventyr/fantasy-element, uten å ha budsjett til store ting, derfor blei det litt humor.
Utfordring ble å kombinere de populære animasjonsseriene barn ser på i dag og samtidig beholde kjernen av de nordiske allmennkringkasternes tradisjonelle kjerne. Rosenløw Eeg peker på Astrid Lindgrens fortellinger som et viktig anker til barneseriene han selv vokste opp med.
– Vi hadde lyst til å skrive noe for våre sønner, og gutter generelt, derfor blei den andre verdenen Kevin oppdager en ridderverden med fekting og riding og masse action.
Gudmestad forteller om et svært tett samarbeid mellom de to forfatterne. Under skrivearbeidet delte de partalls- og oddetallsepisoder mellom seg – byttet manus og skrev på hverandres.
– Fordelen med å være to, i hvert fall når man er såpass samkjørte som vi er, er at det alltid er en som kan dra når den andre ikke har inspirasjon eller har andre ting å gjøre.
Rosenløw Eeg og Gudmestad hadde tidligere jobbet sammen på spillefilmen Blondsbånd (regissert av Marius Holst, 2007). Skrivearbeidet gikk ifølge Rosenløw Eeg nærmest knirkefritt.
– NRK Super elsker å lage tv for barn og vet hva de driver med. Vår drømmeregissør, Thale Persen (som hadde regi på alle episodene), så for seg den samme serien som oss, den serien vi drømte om.
– På et fellesmøte før opptak med alle fagpersonene samla som skulle jobbe på serien, pitchet hun prosjektet. I bilen på vei hjem fra dette møtet var Lars og jeg var litt stille. Hun pitcha nøyaktig vår serie.
Å arbeide med en «juleserie» gjennom varme sommermåneder bød også på noen absurde situasjoner, forteller Gudmestad.
– Vi skrev oss gjennom en het sommer iført shorts og t-skjorte i et klamt kontorlokale i NRKs lokaler på Marienlyst som vi hadde pyntet til jul med juletre og pepperkaker og alt som hører til for å holde inspirasjonen oppe og aldri glemme at dette skulle være en juleserie. Det var ganske sært.
Da innspillingen kom i gang følte de to manusansvarlige seg som turister på settet. Gjennombruddene, når forfatterne finner noe kult eller ser en herlig løsning i skrivearbeidet, er ikke de mest spektakulære avslutter Rosenløw Eeg.
– Men det er alltid et pirrende sjokk å se de første klippene, de første scenene og kjenne lykken over at det er så mye som har blitt bra.
Hva syns du om «Julekongen»? Del dine meninger i kommentarfeltet under videoen.
Bli med «behind-the-scenes» på innspillingen av «Julekongen».