«Spillfremtiden er alltid tilkoblet internett», det var mantraet den tidligere Xbox-sjefen Don Mattrick forkynte under E3-messa i Los Angeles i fjor sommer. Ikke bare ble Xbox One-konsollen avduket for første gang, Titanfall ble presentert som et definerende nestegenerasjonsspill.

Et par uker senere gikk Mattrick av, og i kjølvannet gikk Microsoft tilbake på sine mye omtalte krav om kontinuerlig nettilkobling. Premisset for Titanfall ble ikke endret, og det kan vi nå være glade for.

Å møte en Titan-robot på slagmarken kan være en heftig opplevelse. Skjermbilde fra «Titanfall». (Foto: Respawn Entertainment)
Å møte en Titan-robot på slagmarken kan være en heftig opplevelse. Skjermbilde fra «Titanfall». (Foto: Respawn Entertainment)

Titanfall har ingen enkeltspillerdel eller spillfortelling i tradisjonell forstand.

Spillet er et rendyrket, og velpolert, flerspillermonster.

Og det rendyrkede fokuset til utviklerne i Respawn Entertainment har banet vei for en engasjerende, spennende og heftig opplevelse. Men ja, du må alltid være på nett og du må (på Xbox-konsollene) abonnere på Xbox Live Gold-medlemskap.

Spillet starter uten unødvendige videoer eller langtekkelige introduksjoner. Du er en pilot, en soldat som skal trenes til å kjempe med og styre enorme Titan-roboter. Uten å nøle plasseres du i en treningssimulator, som gjennom korte og raske oppdrag gir en kjapp innføring i spillets styresystemer. Det er lett å lære, men vanskelig å mestre. Høyteknologiske soldatdrakter gir deg muligheten til å fra første stund hoppe langt og løpe opp langs vegger.

ANMELDELSE: Battlefield 4 – best i sin klasse

(anmeldelsen fortsetter under traileren)

Fortellingen er flyttet til flerspillerkampene

Det betyr at fiendene ikke bare er å finne i landskapet omkring deg, du må også se opp og være klar for angrep fra alle vinkler. Intensiteten, som stiger utover i hver eneste flerspillerkamp, gir meg en følelse av flyt og fart lik FPS-klassikeren Quake 3: Arena.

Når treningen er over kastes du rett ut i kampens hete. Den umiddelbare actionopplevelsen er et definerende trekk for Titanfall.

Historien, som vanligvis ville blitt fortalt gjennom en enkeltspilleropplevelse, fortelles gjennom flerspillerkampene om du velger kampanjekampene. Fortellingen er ikke spesielt fremtredene, men om du velger å fordype deg i Titanfall tegner det seg et mørkt bilde av vår teknologiske fremtid. Interstellar Manufacturing Corporation-selskapet (IMC) og en militiagruppe kjemper stadig over de knappe resursene som er igjen.

Atlas er en av tre tilgjengelige gigantroboter i «Titanfall». (Foto: Respawn Entertainment)
Atlas er en av tre tilgjengelige gigantroboter i «Titanfall». (Foto: Respawn Entertainment)

Opptil tolv spillere, seks på hvert lag, kan konkurrere i en rekke velkjente spilltyper. Enten det er klassisk dødskamp («Attrition»), hold basen («Hardpoint Domination») eller en egen spilltype hvor alle spillere får en robot og sistemann med livet i behold vinner («Last Titan Standing»).

ANMELDELSE: Call of Duty: Black Ops II – viser sin styrke i historiefortellingen

Usedvanlige velbalansert

Titanfall sitt vinnerkort er likevel ikke det ovennevnte. Likhetstrekkene med andre skytespill – og da spesielt flerspillerkampene i for eksempel Battlefield– og Call of Duty-spillene – er tallrike.

Respawn Entertainment skiller seg ut ved å tilby en usedvanlig balansert og velpolert FPS-opplevelse. Selv fra første øyeblikk, fra første gang du starter spillet og kaster deg ut i kampens hete, er det mulig å ha en avgjørende rolle på utfallet.

Ikke bare er spillere (med og uten Titan-roboter) godt balansert mot hverandre, kartene hvor kampene foregår er skapt med samme filosofi. Spesielt imponert er jeg over hvordan «Hardpoint Domination»-oppdragene fungerer – hvor de to lagene kjemper over å kontrollere tre strategiske punkter. Med allerede varslede nedlastbare utvidelsespakker (DLC-pakker) er jeg spent på hvordan Respawn Entertainment vil videreutvikle spillet.

Med tolv spillere totalt er det likevel god plass. Derfor har Titanfall også mange datastyrte soldater som fyker rundt på brettene, noe som er spesielt merkbart i flerspillerkampenes første øyeblikk. Den kunstige intelligensen som styrer disse gjør ikke rettferdighet på resten av spillet. I alle mine kamper i spillet fungerte disse som ren kanonføde. Fyllstoff for at kartene ikke skal oppleves som folketomme.

(anmeldelsen fortsetter under bildet)

Kontrollsystemet når du styrer en Titan-robot er nesten identisk med fotsoldatenes. Ekstra våpen og teknologi utgjør likevel en definerende forskjell. Skjermbilde fra «Titanfall». (Foto: Respawn Entertainment)
Kontrollsystemet når du styrer en Titan-robot er nesten identisk med fotsoldatenes. Ekstra våpen og teknologi utgjør likevel en definerende forskjell. Skjermbilde fra «Titanfall». (Foto: Respawn Entertainment)

2013: Her er fjorårets beste spill | Sjekk hele lista og si din mening

En ny konge på FPS-haugen

Men dette er kun en avgjørende opplevelse i flerspillerkampenes første øyeblikk. Først når du har samlet nok poeng, enten ved å forsvare eller angripe baser, og å ta ut fiendtlige soldater, dukker Titan-robotene opp.

Ved å la spillerne vente før det kraftigste skytset gjør sitt inntog i Titanfall bygges dramaturgien opp på en særs spennende og god måte. Hver kamp oppleves som stadig mer intens og spennende. Hver kamp etterlater meg med lyst til å spille mer – bare en ekstra runde.

Og akkurat denne følelsen gjør Titanfall til akkurat det Microsoft har hatt plan om; et spill som på egen hånd kan løfte interessen og salget av deres Xbox One-konsoll. Blant de nestegenerasjonsspillene som er tilgjengelige i dag er Titanfall det beste. En ny konge på FPS-haugen!

Så får vi heller se gjennom fingrene på det faktum at Xbox One ikke kommer (offisielt) til Norge før etter sommeren.

LES OGSÅ: Xbox One til Norge i september 2014

Om SPILLET

Titanfall