Etter femten animasjons- og spillefilmer har de franske ikonene Asterix og Obelix tatt stedet inn i tre dimensjoner med Byplanleggeren. Filmen er den første digitalt animerte fortellingen, basert på de berømte tegneserieheftene til René Goscinny og Albert Uderzo.
Livet i den lille gallerlandsbyen går sin vante gang med vennlige slåsskamper, villsvinkjøtt på bordet og et sterkt samhold. En dag bestemmer Caesar seg, etter mange mislykkede angrep, for at måten han kan bli kvitt de fastgrodde innbyggerne i den ytterliggende provinsen er å assimilere dem kulturelt.
Ved å bygge opp en ny storby rundt landsbyen kan gallerne ikke annet enn å slutte seg til det overlegne romerske liv.
Filmen handler derfor lite om eventyrene og utfordringene til Asterix og Obelix, men mye om problemene som oppstår med innvandring og presset på kulturell identitet. For hva kjennetegner en ekte galler?
(anmeldelsen fortsetter under traileren)
Det masseproduserte og passiviserende samfunnet som Caesar drar med seg til utkantprovinsene fortrenger i Asterix: Byplanleggeren raskt de etablerte normene. Samholdet i gallerlandsbyen forvitrer som dugg for solen, og i sin nye komfortable livsstil i en treroms leilighet i en høyblokk har ikke de tidligere så stolte gallerne en gang tatt vare på sin styrkedrikk.
Asterix: Byplanleggeren sitt mest dramatiske øyeblikk er når dette feiltrinnet endelig blir klart for hele landsbyen, og Miraculix på sparket ordner opp og lager mer av godsakene.
Kulturkamp
Kampen mellom tradisjon og det moderne liv, og presset fra en sterk ytre kultur, tegner et omriss av en historie om å ta vare på hva som gjør oss unike. Men i stedet for å la Asterix og Obelix stå i sentrum for en slik omveltning forteller filmskaper Alexandre Astier om denne problemstillingen gjennom byplanlegging og boligblokker. Et ganske så kjedelig fortellergrep som også gjør budskapet utydelig og utilgjengelig for de minste.
Overgangen til 3D passer likevel figurene godt, og med kjente og dyktige norske stemmeskuespillere er filmen en trygg havn.
Men med et såpass feilslått utgangspunkt er selv de kjente vendingene og vistene fra Asterix & Obelix sine mange fortellinger ikke morsomme nok. Borte er eventyrlysten, nysgjerrigheten og dramatikken – tilbake står ruvende grå romerske boligblokker.
