Anmeldelsen kan spoile hendelser fra tidligere sesonger.
Anmeldelsen ble oppdatert 13. april med vurderinger fra episode tre og fire, og terningkastet ble dermed justert opp.
Ventetiden er over, men endelig er vi tilbake i George R. R. Martins fantasyunivers. Det er en nedbrutt gjeng vi møter i starten av femte sesong av Game of Thrones – forrige sesong gikk hardt for seg – temaene hat og hevn står sterkere enn noen gang.
I sesongens fire første episoder er spenningen til å ta og føle på i Westeros, fordi maktbalansen i de syv kongeriker er i ferd med å endre seg.
Anmeldelse: «Game of Thrones» S04 – Oppgjørets time er kommet!
Statusoppdatering fra Westeros
Sesongstarten bruker de to første episodene på å gi oss en statusrapport på samtlige rollefigurer i serien. King’s Landing er i sorg over Tywin Lannisters død, og Cersei og Jaime er bekymret for å miste makta faren satt med. Med Tywin ute av bildet er Cersei også redd for at Prinsen av Dorne, og resten av Martell-familien, skal hevne Oberyns brutale død ved å ta livet av datteren Myrcella, som er forlovet med prinsens sønn Trystane Martell.
I nord forsøker Jon å overtale Mance Rayder til å knele for Stannis, og må selv ta et vanskelig valg når [spoiler:] Stannis tilbyr å anerkjenne ham som en Stark, og gi ham herrevelde over Winterfell, hvis han forlater the Night’s Watch. Sansa reiser fra Vale of Arryn med Littlefinger i skjul, mens Brienne og Podrick prøver å finne henne.
I øst begynner dragedronningen i Meeren å kjenne hvor hardt det kan være å overholde egne lover, istedenfor å bare slå ned på urettferdighet. Hun har mistet kontroll over dragene sine og er også i ferd med å miste kontrollen over folket.
Samtidig ankommer Varys og en fordrukken Tyrion Essos. Tyrion vil helst glemme alt som har med Westeros og King’s Landing å gjøre, men Varys overtaler ham til å reise for å møte kvinnen han tror kan redde Westeros.
Arya er rollefiguren jeg har hatt størst forventninger til å se i denne sesongen, og det er ingen tvil om at det var spennende å se henne ankomme Braavos og banke på dørene til House of Black and White. Det er vondt å se hvordan hun er tvinges til å legge sitt gamle liv bak seg, men samtidig spennende å se hvor hennes nye liv tar henne.
Les også: Det kan bli ti sesonger med «Game of Thrones»
Anmeldelsen fortsetter under bildet.
Stemningsskifte
Det ligger en dyster stemning over serien nå, fordi alle rollefigurene på alle sider har tapt så mye. Bitterheten, hatet og håpløsheten kommer for alvor frem nå. Og er det ikke når folk har det som verst at de best viser hva de er laget av? Slik er det ihvertfall i Game of Thrones.
Cersei er en person som lar seg fortære av hat, og som desperat skviser hardere når hun begynner å miste grepet om makta. Tyrion har omsider bukket under for all motgangen han har møtt i sitt liv og førsøker å drukne sorgene sine i vin. Daenerys forsøker å være en god dronning, men hun klarer ikke å se konsekvensene av hva handlingene hennes fører med seg.
Bortsett fra Arya er Jon den eneste som ikke mister motet og som holder seg til prinsippene sine, uansett hvor mange ganger han blir sparket ned. I episode to får han belønning for mot og strev, men livet blir ikke noe enklere for ham av den grunn.
Jon Snow kommer til sin rett
Teamet bak Game of Thrones er massivt og vet å levere kvalitet, og heller ikke sesong fem er det noe å utsette på hverken produksjon, skuespill eller manus.
Peter Dinklage leverer som alltid i rollen som Tyrion, og Lena Headey er sterk og spiller Cerseis desperasjon og bitterhet med troverdighet.
Tidligere har jeg latt meg irritere av Kit Haringtons sutrete valpefjes i rollen som Jon, men samtidig som bastarden fra Winterfell virkelig kommer til sin rett nå, gjør også Harington det. I tredje episode får han, på brutalt vis, vist at han er en mann av sitt ord, og en man skal ta alvorlig. Det er strålende.
Les også: – Folk som ikke dør i bøkene kommer til å dø
Sansa er også en figur det er verdt å følge med på nå. I forrige sesong forsto hun at hun måtte slutte å kun være en brikke i det store spillet, og nå ser vi hvordan hun som spiller selv begynner å ta ansvar for sin egen skjebne.
Hun har begynt å ta kontroll, men som publikum vet vi at det er flere faktorer i fortelligen enn hun er klar over, og derfor kan det hende at valgene hun tar fører til elendighet.
Så langt er det forøvrig Sansas fortelling som avviker mest fra bøkene, og det kan se ut til at serieskapere D. B. Weiss og David Benioff har andre planer for Sansa enn det forfatter George R. R. Martin har. Om ikke Sansas fortelling i den femte sesongen er en spoiler for hva som skal skje i Martins kommende bok Winds of Winter.
Sitrer av forventning
Femte sesong bruker relativt lang tid på å etablere hvordan ståa er, samle tråder og plassere ut brikkene på sjakkbrettet, men spenningen er likevel tilstedeværende.
Game of Thrones har alltid vært et godt karakterdrama, men større indre konflikter og vanskelige situasjoner gjør at rollefigurene er mer interessante å følge enn noensinne.
Når spillet virkelig begynner mot slutten av andre episode tilspisser spenningen seg ytterligere, og i tredje og fjerde episode får HBO nok en gang vist at de er best i klassen. Jeg nærmest sitrer av forventning til hva som skal skje videre.
Nye episoder av «Game of Thrones» ser du på HBO Nordic og C More tidligst natt til mandag klokka 03.00.
