Det gnistrer av positiv fortellerenergi på starten på 2. sesong av Halt and Catch Fire.
Serien, som tar for seg en gruppe lovende utviklere og dataingeniører i Texas på 80-tallet, hadde en haltende start. Formen satt ikke, noe som blant annet gjorde at den drivende vignettmusikken fra artisten Trentemøller virket malplassert.
Men midtveis ut i sesongen falt brikkene på plass. Halt and Catch Fire fant både flyt, en god nostalgisk 80-tallstone og sine to sterkeste kort: Den fantastiske Donna (Kerry Bishé) og datautviklingens kreative og opprørske side. Da satt den taktfaste åpningslåten så mye bedre!
Og det som nå putter et stort smil rundt munnen min, er at serien har klart å bevare kraften fra sesongavslutningen, samtidig som den bygger videre med lysere fargepalett og et forfriskende fokusskifte både på utviklernes arbeidsoppgaver og hvem som skal få være hovedfigurer!
ANMELDELSE: Silicon Valley S02 – Sitatvennlige nerder som punkterer IT-bransjens pompøsitet
*Spoileradvarsel for de som ikke har sett sesong 1*
Helt Texas i onlinespillingens barndom
I første sesong var året 1984. Vi hang på kontorene til «Cardiff Electrics», og vi fulgte vi den skruppelløse forretningsmannen Joes (Lee Pace), utviklergeniet Camerons (Mackenzie Davis) og superingeniøren Gordons (Scoot McNairy) underdog-kamp for å lage en bærbar hjemmecomputer som skulle kjempe mot kjempen IBM.
Det ble en suksess som gjorde Gordon og kona Donna (Kerry Bishé) ganske velstående, etterlot Cammeron desillusjonert på vegne av den pengegriske forretningsverden og sendte Joe på flukt fra et forestående sammenbrudd.
Online gaming is the future. Cameron
Et drøyt år har gått når vi møter gjengen igjen. Gordon har gjort gode penger på salget av gjengens gamle arbeidsplass, og drømmer nå om å vende tilbake til garasjens lekende og kreative rom for å tenke ut nyvinninger. Den manipulative Joe har flyttet sammen med en gammel flamme, og har tilsynelatende trukket seg tilbake fra databransjen.
Cameron og Donna har derimot gjort det motsatte. De har laget hjemmekontor av kollektivhuset til Cameron, og under navnete «Mutiny» har de rettet fokuset mot modemet og begynt med spillutvikling for online gaming.
I datakollektivet bor det et utall unge utviklere som jobber, leker og lever omhverandre, noe som setter både tålmodighet, nettkapasitet, strømkapasitet og lovens lange arm på prøve.
https://www.youtube.com/watch?v=aBF38GXVzH4
Donna er kongen
En figur som tar et stort steg fram i skjermlyset i starten av sesong 2, er Donna. Hun var redningskvinnen som var best men ikke fikk anerkjennelsen i første sesong.
Hun var en kul dama også da, men når hun nå får spille ut sin personlighet i møte med en brukerfokusert og kreativ utviklerverden, blir hun det naturlige midtpunktet for gjengen vår.
Hun tar kontroll over både privatliv og yrkesliv, viser seg fram som en nerd med både handlekraft og tankekraft og får umiddelbart vår sympati og våre heiarop med seg på veien!
Også Cameron får mer å spille på. Hun ble i første sesong ofte redusert til alle faktene og figurtrekkene hun skulle ha: Punker, opprører, slacker, gamer, junkfood-dronning osv. Det gjorde at det ble vanskelig å bli kjent med henne. Men nå tones fasadefokuset ned, og Mackenzie Davis viser oss at hun har mye å spille på hos den kontrastfylte unge utvikleren.
Det er tydelig ut fra første episode av Donna og Cameron kommer til å ta vel så mye skjermplass som Joe og Gordon framover, og det er bra! Det er de gode ideene og den ektefølte skapertrangen som er denne seriens store styrke, og der er det de rebelske sjefene i «Mutiny» som leder an!
Serien nyter godt av å ha byttet ut den ganske forutsigbare historien om gjengen som bygde en bærbar hjemmecomputer på en kontorarbeidsplass, med den uendelig friere historien om spillutviklingens ville ungdomstid.
Den har også oppgradert fargepaletten fra lysrør til dagslys, bygd forholdsvis lange og godt komponerte sekvenser til hver del av historien og serverer mindre monotone omgivelser. Det ble mye «på stua om kvelden» og «på kontoret» i sesong 1.
ANMELDELSE: Mad Men sesong 7 del 2 — Velkledd, velspilt og veldig bra
Ingen Mad Men – klone
Mad Men blir ofte trukket fram for sammenligning når det snakkes om Halt and Catch Fire. Seriene kommer begge fra AMC, og de er begge epokedrama som handler om folk og produkt i bransjer som opplever sin kreative storhetstid.
Og det finnes flere likheter. Den plagede og destruktive Joe MacMillian er nok en hvit og veltalende middelaldrende mann i krise, så hallo til Don Draper der. Og seriens nikk til Apples berømte Superbowl-reklame fra 1984 gir bestemt en smak av reklameserien referanselek med historiske hendelser.
Men det er også store forskjeller mellom seriene. Blant annet bruker Halt and Catch Fire mindre tid på estetikk og dyrking av tidskoloritten, og er adskillig mer energiske med figurenes dramaturgiske utvikling.
Den stadig skiftende arbeidsplassen som er 80-tallets datautvikling, driver også stadig fram endringer og nye mål for rollefigurene, noe serien bruker som en hovedåre for drivstoff.
Halt and Catch Fire er i ferd med å bli en drivende god epokeserie som serverer et velkomponert og fengende figurgalleri med en herlig energi i historiefortellingen. Når serien nå går inn i den lekegrinden som er 80-tallets spillutvikling, så har den fått friheten og drivstoffet til å utvikle et serie som vil passe både 80-tallsnerder og de som digger figurdrevne dramaserier med hjerne og hjerte.
Halt and Catch Fire S02 har premiere på C More og C More Play på mandag 1. juni.
Hva er din favoritt epokeserie? Del gjerne i kommentarfeltet!
