*SPOILERADVARSEL**SPOILERADVARSEL**SPOILERADVARSEL**SPOILERADVARSEL*
Anmeldelsen inneholder spoilere fra femte sesong. Ikke les om du ikke har sett sesongavslutningen!
Så var det over – femte sesong av Game of Thrones. Nå er det nesten et helt år til neste gang, og med tanke på hvordan sesongfinalen endte så vil ventetiden være nærmest uutholdelig.
Siste episode etterlot flere sentrale rollefigurer med en høyst usikker fremtid i vente, og nå som serien har tatt igjen bøkene er det kun forfatter George R. R. Martin og serieskapere David Benioff og D. B. Weiss som vet hva som kommer til å skje.
Finalen avslutter dermed mens spenningen er på topp, men resten av sesongen har hatt en litt ujevn spenningskurve. Det har vært lengre mellom høydepunktene denne sesongen, men de slo samtidig hardt når de først dukket opp.
ANMELDELSE: Game of Thrones sesong 4 – Oppgjørets time er kommet!
Virkningsfull avslutning
Sesongfinalen var en av episodene som slo hardt, og som antageligvis var veldig sjokkerende for dem som ikke visste hva som skulle komme.
Jon Snows døde blikk som stirret mot stjernene, mens blodet farget snøen svart under ham, var en virkningsfull avslutning.
Les også: «Game of Thrones»-fansen sørger igjen
Et høydepunkt i finalen var når Arya omsider fikk stryke ut et navn på hatlista si. Scenen var akkurat passe sjokkerende, og oppe i all grusomheten var det samtidig tilfredsstillende å se henne utøve sin straff over mannen som drepte hennes elskede læremester Syrio Forel.
Likevel var det Cerseis «walk of shame» som gjorde størst inntrykk på meg i sesongfinalen. Jeg hadde ventet lenge på at den manipulerende dronninga skulle få sin velfortjente straff, men når hun endelig fikk den satt jeg igjen med en vond smak i munnen.
David Nutter, som har regissert episoden, ga scenen tiden den trengte til å sette seg og dvelte lenge nok ved Lena Headeys først stolte, så forpinte fjes, til at selv den største Cersei-hater måtte føle medynk.
Det skal bli interessant å se hvilken effekt den ydmykende behandlingen har hatt på Cersei i neste sesong.
Den mest spennende episoden i hele serien
Denne femte sesongen har, som sagt, hatt en noe ujevn spenningskurve. Flere av episodene har gitt meg den kjedelige følelsen av at de kun har vært transportetapper mens man venter på at noe som skal skje.
Samtidig har dette også vært sesongen med noen av de mest spennende episodene i hele serien.
«Hardhome» var for min del sesongens definitive høydepunkt. Å endelig få se Jon Snow prøve seg mot «the white walkers» var intenst, for å si det forsiktig.
Det tjue minutter lange slaget mellom wildinghorden og de udøde, der vi fikk se hvilke grusomme krefter som rører seg i nord, føltes ut som et fem minutter langt adrenalinkick. Jeg regner med at vi får se mye til de iskalde fiendene i neste sesong, og jeg gleder meg!
Sørgelig lite utvikling for Sansa
2015 har vært året der Game of Thrones virkelig har begynt å skille seg fra bøkene i A Song of Ice and Fire-sagaen. Det har også vært året for den mest kontroversielle Game of Thrones-sesongen til nå.
Dette kom særlig til uttrykk i Sansas historie, som skiller seg fullstendig fra handlingen i bøkene, og her tok Benioff og Wiess et valg jeg har delte meninger om.
Les også: Sansas historie løsriver seg fra bøkene
Da de hentet Sansa ut fra isolasjon i The Eyrie, hadde jeg håpet at hun omsider skulle få en mer engasjerende historie. Først så det lyst ut, det virket som om den kuede jenta endelig begynte å få litt bein i nesa, at hun fikk en agenda og et mål. Deretter gikk det nedenom og hjem fordi hun giftet seg med psykopat nummer én, Ramsay Bolton.
Voldtektsscenen i den sjette episoden provoserte mange fordi serien nok en gang skildret seksualisert vold mot kvinner.
For å kaste en brannfakkel så synes jeg ikke voldtekt er noe verre å skildre enn mord og tortur, og med tanke på Ramsays tilbøyeligheter hadde det ikke vært troverdig om han hadde gjort noe annet enn å voldta sin nye kone.
Problemet er at istedenfor å utvikle rollefiguren satt Benioff og Weiss Sansa igjen inn i offerrollen hun har hatt gjennom hele serien. Det ble rett og slett kjedelig.
Er det over og ut for bastarden av Winterfell?
Rollefigurene det imidlertid har vært spennende å følge denne sesongen er Tyrion, Cersei, Arya og Jon. De har alle hatt en interessant karakterutvikling som kommet til å få konsekvenser for deres vei videre. Også har jo Daenerys glimtet til med skikkelig drageaction denne sesongen, og det har vært ganske så stas.
Peter Dinklage og Lena Headey har som alltid levert strålende skuespill, og Kit Harrington har virkelig levert i rollen som Jon, som fikk litt større baller denne sesongen. Det var deilig å se, selv om utfallet ikke var så heldig.
Men om slaget er tapt for Jon Snow, er jeg likevel ikke så sikker på. Mellisandres betimelige tilbakekomst hinter, spør du meg, om en mulig gjenopplivning. Kanskje den mektige R’hllor står oss bi? Jeg krysser fingrene!
