Gravity Rush fikk mye oppmerksomhet da det kom til PS Vita i 2012. I år kommer oppfølgeren Gravity Rush 2 til Playstation 4, og i den anledning varmer Sony opp med en oppusset versjon av det japanske actionrollespillet til PS4.
Gravity Rush Remastered er en morsom lek med tyngdekraften som inspirerer til utforskning og eventyr. Dessverre utnytter ikke spillets oppdrag dette på en god måte, og det som kunne ha blitt en spektakulær spillopplevelse, blir isteden en litt ensformig en.
Trosser tyngdekraften for å fly
Gravity Rush tar deg med til den svevende byen Hekseville. Du våkner opp som Kat, en usikker jente med hukommelsestap, som fort finner ut at hun har spesielle evner.
Kat kan kontrollere tyngdekraften og ved å manipulere hvilken retning som trekker henne ned kan hun falle, eller fly, dit hun vil.
Sterke gravitasjonsstormer rundt Hekseville er i ferd med å rive byen fra hverandre, og demoniske skapninger kalt navi angriper befolkningen. Selv om Kat hverken kjenner seg selv eller sine evner spesielt godt, bestemmer hun seg for å hjelpe innbyggerne.
Istedenfor videosekvenser fortelles historien for det meste i tegneserieformat, med tegneserieruter. Et kreativt alternativ til de vanlige tekstplakatene med dialog japanske spill ofte har.
Pen overhaling
Utvikler Bluepoint Games har gitt Gravity Rush en real overhaling grafikkmessig på veien fra PS Vita til PS4. Spillet ser flott ut!
Cel-shading-grafikk gir spillet en strålende tegneserieestetikk, som med en oppløsning på 1080p på PS4 er skarpere og klarere enn tidligere. På bilder som sammenligner de to versjonene kan man også se at grafikken har et høyere detaljnivå med omgivelser med mer tekstur på overflatene.
Selv om man fortsatt merker at dette ikke er et spill laget for den nye konsollgenerasjonen, ser spillet så pent ut at det er en fryd å utforske Hekseville.
Anmeldelse: «The Legend of Zelda: Wind Waker HD» – Det er ingenting som tilsier at dette spillet er ti år gammelt
Enorm frihetsfølelse
Det tok meg litt tid å få spillets kontrollsystem i hendene. Det er litt knotete å skifte retning når du flyr rundt og det er ikke lett å navigere når du ikke vet hva som egentlig er opp eller ned.
Da jeg fikk dreisen på det var ga det meg imidlertid en enorm følelse av frihet. Jeg kunne ikke bare suse over hustakene og mellom bygningene, siden Hekseville er en svevende by kunne jeg også utforske kriker og kroker på undersiden av byen.
Det er en spesiell opplevelse å plante beina i taket på byens underside, vandre rundt, for deretter å trykke på knappen som tilbakestiller tyngdekraften, falle ut i himmelen, før jeg igjen vrir på gravitasjonen og flyr av gårde.
Irriterende oppdrag
Problemet til Gravity Rush Remastered er at den eventyrlige følelsen ikke videreformidles i spillets oppdrag.
I tillegg til historieoppdragene har du sideoppdrag og utfordringer du må gjøre for å tjene juveler du kan bruke til å oppgradere Kats ferdigheter. Disse utfordringene består nesten utelukkende av kappløp med tiden, der du enten skal komme deg fra ett punkt til et annet, eller bekjempe et visst antall fiender på kortest mulig tid.
At det er liten variasjon i oppdragene er negativt i seg selv, men det største problemet er at kontrollsystemet, som i utgangspunktet er litt knotete, her blir til en reell hindring.
Jo raskere du beveger deg, des mer desorientert blir du av den stadige skiftingen i tyngdekraften, og det er i overkant vanskelig å fullføre til god nok tid. Dermed blir det som gjør spillet så bra når du utforsker det på egen hånd, til et enormt irritasjonsmoment.
Utrolig sjarmerende
Ved et par anledninger hadde jeg lyst til å kaste kontrolleren i veggen før jeg klarte å vinne. Heldigvis tok det aldri lang tid før jeg slutta å være irritert, rett og slett fordi spillet er så utrolig sjarmerende.
Kat er en artig figur, selv om hun bruker i overkant mye tid på å fundere over hva folk synes om utseendet hennes. Og dialogen er full av dårlige vitser – slik dialogen i japanske rollespill skal være.
Historien er imidlertid et merkelig sammensurium av tråder som aldri nøstes ordentlig opp, og hendelser det brukes mye tid på i starten av spillet blir aldri forklart. Hva var egentlig greia med hukommelsestapet til Kat, spør du? Aner ikke.
Til tross for sine mangler liker jeg Gravity Rush Remastered skikkelig godt. Jeg koser meg så mye med å utforske spillverdenen at det gjør opp for mye.
Nå håper jeg at Sony Computer Entertainment Japan Studio, som utvikler Gravity Rush 2, klarer å heve nivået et par hakk, og gi meg den spektakulære spillopplevelsen Gravity Rush Remastered kunne ha vært.
