Bloodline var et av fjorårets høydepunkt blant dramakrimseriene for meg.

Et veldig godt sammenskrudd rollegalleri, en historie som pløyde dypt inn i en dysfunksjonell familiedynamikk og en seig og intens fortellerstil gjorde nøstingen i Rayburn-familiens hemmeligheter til en kvalitetsserie.

Jeg var likevel ikke en som skrek etter mer da sesong 1 var ferdig.

Serien hadde en ganske så naturlig og perfekt slutt. Og til tross for at siste episode endte på en liten cliffhanger, så var jeg veldig tilfreds med tiden jeg hadde tilbrakt i Florida.

Det er fremdeles mye å glede seg over når serien fortsetter på familiesagaen. Skuespillerprestasjonene, atmosfæren, den gode dialogen og all tiden jeg har investert i disse karakterene gjør at jeg raskt glir inn i serieuniverset på ny.

Men det oppleves som å ta fatt på en lang og seig epilog. Det store mysteriet som drev spenningen ble løst i fjor, og dette etterspillet har ikke den samme nerven.

ANMELDELSE: Bloodline S01 – Et foreldrepar som kaster lange skygger i Florida-sola

Sally Rayburn (Sissy Spacek ) får nye familiegjester til bords i sesong 2. Også de deler sine slektningers hang til hemmeligheter og løgner. (Foto: Netflix)
Sally Rayburn (Sissy Spacek) får nye familiegjester til bords i sesong 2. Også de deler sine slektningers hang til hemmeligheter og løgner. (Foto: Netflix)
Fortidens løgner brenner under beina

Vi kastes inn i handlingen der vi forlot Rayburn-familien i sesong en.

Begivenhetene på slutten av forrige sesong har skapt flere nye mørke familiehemmeligheter som ikke tar seg bra ut i dagslys, og det er mange som vil bruke disse hemmeligheten til egen vinning.

Det er også et par nye familiemedlemmer som ankommer den idylliske strandeiendommen, noe som gjør at fortiden fortsetter å kaste skygger over middagsbordet til mor Sally Rayburn (Sissy Spacek).

Det hele går raskt inn i en utmattende kamp både for å holde fasaden, ikke bryte sammen mentalt og ikke bli tatt. Løgnene blir flere og hemmelighetene blir mørkere.

INTERVJU:Andrea Riseborough om å spille i Bloodline

Her gjør skuespillerne serien god. Spesielt Kyle Chandler (John) og Linda Cardellini (Meg) bekler to rollefigurer som begge opplever en stor endring etter hvert som deres ansvarsfølelse gjør at de ender opp med de tyngste avgjørelsene. Det er i disse karakterutviklingene at Bloodline er på sitt beste.

Andrea Riseborough som den komplekse Evangeline er også et godt tilskudd til galleriet.

Men serien lider av at forrige sesongs beste rollefigur, spilt av den glimrende Ben Mendelsohn, har blitt henvist til tilskuerplass i hovedhistorien.

Hemmelighetskremmeriet fanges ofte på utsøkt vis opp i fotoet. Kameraet fortsetter å ligge på lur i enkelte sekvenser for å gi oss følelsen av å smugtitte på noe vi egentlig ikke skal se.

Og fotograf Jaime Reynoso gjør igjen Floridas naturskjønne kulisser til en vesentlig del av historiens bakteppe. Både som en kontrast til handlingen, og som leverandør av Florida-kystens mytologiske kvaliteter – med farlige sumper og praktiske skjulested.

Danny Rayburns (Ben Mendelsohn) fortid i Miami introduserer oss for flere nye figurer i sesong 2 av Bloodline. Deriblant småskumle Ozzy (John Leguizamo). (Foto: Netflix)
Danny Rayburns (Ben Mendelsohn) fortid i Miami introduserer oss for flere nye figurer i sesong 2 av Bloodline. Deriblant småskumle Ozzy (John Leguizamo). (Foto: Netflix)
Tester tålmodigheten

Fortellertempoet er fremdeles uvanlig tregt i Bloodline. Her kan det gå femten sekunder mellom replikkene.

Det fungerte veldig godt i sesong 1. Men selv om disse skuespillerne mestrer kunsten å holde igjen, så blir den seige fortellerstilen en tålmodighetsprøve når det overhengende spenningsmysteriet ikke lenger dirrer i bakgrunnen.

En annen tålmodighetsprøve for meg i starten av sesong 2 er yngstebror Kevin Reyburn (Norbert Leo Butz). Han er den skjøreste av søsknene, og hans stadig tilbakevendende utfordringer med usikkerhet og idioti blir fort et gnagsår i serieopplevelsen min.

ANMELDELSE: The Path – En åndelig oppfølger for Jesse Pinkman

Serieskaperne Todd A. Kessler, Glenn Kessler og Daniel Zelman er knallgode til å utforske konsekvensene av løgn, hemmeligheter og halvsannheter. Det er det som er drivstoffet til handlingen og spenningen.

Men der forrige sesong vekslet mellom å legge framdriften til tragiske tilbakeblikk (fortiden vises fortsatt, men ikke til samme effekt), frampek til et oppsiktsvekkende drap, en politietterforskning og den gode samtalen, er det nesten bare samtalen som brukes for å drive handlingen framover i starten av sesong 2.

Som stemningsladet og velspilt drama er det fremdeles mye god TV å få ut av Rayburn-familien i runde to. Men Bloodline trenger nok litt mer blod for holde spenningen oppe. Etter fem episoder er det for samtaletungt på stranden.

Om SERIEN

Bloodline
  • Bloodline
  • Slippdato: 27.05.2016
  • Sesong: 2
  • Utgiver: Netflix
  • Serieskaper: Todd A. Kessler, Glenn Kessler og Daniel Zelman
  • Sjanger: Drama, Krim, Thriller, TV-Serie

Hei! Les dette før du skriver en kommentar:
Vi vil gjerne ha engasjerte debattanter og setter pris på konstruktive bidrag til samtalen. Det er lov å være kritisk eller uenig, men hold deg til tema og vær saklig i dine begrunnelser (husk at det er lett å bli misforstått). Personangrep og trakassering er ikke greit - slike innlegg blir slettet. Vi vil også gjerne at du bruker ditt fulle navn når du kommenterer. Takk for dine bidrag, hilsen oss i P3 Filmpolitiet.