Mange vil nok kose seg godt med Younger på skjermen.
Serien (basert på en bok av Pamela Redmond Satran) er den siste skapelsen til den suksessfulle produsenten Darren Star, som tidligere har gitt verden Sex and the City, Melrose Place og Beverly Hills, 90210.
En lettbent dramakomedie servert i en friksjonsfri produksjon, med lune New York-kulisser og kjente fjes.
Men serien om 40-åringen som utgir seg for å være 26 år er for enkel til at den blir noe mer enn midt på treet.
Younger viser ikke den sårbarheten som gjør at tematikken får utfolde seg. Skuespillet preges av opplagte reaksjoner og forslitte ansiktsuttrykk, og det sentrale rollegalleriet mangler den gode kjemien i de innledende episodene.
ANMELDELSE: Silicon Valley S03 – Fortsetter akkurat like teit og treffende
Lyver av seg 14 år
Liza Miller (Sutton Foster) er 40 år. Hun er nyskilt, har en datter på utveksling i India og sliter kraftig med å komme seg inn på jobbmarkedet etter 14 år i med forstadsliv.
Men da en gutt på byen tror hun er 26 år, bestemmer hun seg for å lyve på alderen.
Med nye «secondhand»-klær og hjelp fra sin hippe venninne, Brooklyn-kunstneren Maggie (Debi Mazar), bløffer hun til seg en jobb i forlagsbransjen.
Der blir hun raskt venn med den unge fremadstormende Kelsey (Hillary Duff), og hvis bare ingen avslører alderen hennes – så kan hun få en ny sjanse til både arbeidslivet, 20-åra og kjærligheten.
ANMELDELSE: Unbreakable Kimmy Schmidt S02 – harselering med stereotypier
Hovedrolleinnehaverne kommer ikke helt ut av skallene sine i starten av sesongen. Serien frontes av et forutsigbart og ganske tamt rollegalleri. Da er det bedre i birollene.
Kelseys kompis Lauren Heller (Molly Bernard) er min favoritt. Forfriskende upassende, og en av de få karakterene som har litt brodd i sin rolle som en slags karikert Williamsburg–yuccie.
Thorbjørn Harr gjør en godkjent gjesterolle som den svenske forfatteren Anton Bjornberg. Han er grei som skandinavisk kvinnebedårer, men best når han får stikke hull i forlagsbransjens desperate PR-stunt.
40-årskrisa på sitt mest Hollywoodske
Forrige gang jeg så 40-åringer som prøvde å leve som 25-åringer var i Noah Baumbachs film While We Were Young som gikk på kino i fjor.
Den traff bedre. Ben Stiller og Adam Driver klarte å fange den sårheten og nerven som ligger i tematikken rundt generasjonssjalusi og jakten på ungdommens energi.
Det klarer ikke Younger. Dette er en serie som ofrer sårbarhet for feelgood og dermed mangler et lag på flere steder.
ANMELDELSE: While We’re Young – Nyansert om referansebekledning
Hovedrollen mangler emosjonell dybde. Hun lyver på alderen for å skaffe seg jobb. Hun velter om hele livet sitt, og vil gjenoppleve 20-åra hun aldri fikk – men vi ser forsvinnende lite av hva denne omveltningen gjør med henne og hvorfor hun stadig utvider løgnen.
Spenningen i serien dreier seg nesten utelukkende om Liza blir avslørt som 40-åring eller ikke. Det er større utfordringer og problemstillinger enn å bli fersket når en person velger å endre hele livet sitt, og late som hun er en annen person. Younger burde brukt mer tid på disse.
Der serien tydeligst faller gjennom som kvalitetsserie, er på humoren. Det ligger mye komisk potensial i en verden der ungdommelighet er kapital, men humoren er ikke treffende og avkleende – den er lun og tydelig, og stort sett ufarlig.
«Hva betyr IRL?» og «den om hun 40 år gamle damen som ikke viste hva en hashtag var» er vitser som alle skjønner, men de er ikke mye å le høyt av. I frykt for å ekskludere publikum serverer Younger for mange utdaterte vitser med bredt nedslagsfelt.
Younger har premiere mandag 2. mai kl. 22.00 på TV 2 Livsstil og TV 2 Sumo.
