Outcast er skapt av Robert Kirkman, mannen bak The Walking Dead, og både premisset og pilotepisoden til Outcast er ganske så fengende.
En rufsete prest er på demonjakt i en liten amerikansk småby. Med på laget får korsbæreren hjelp av en ung mann med en fortid full av besatte familiemedlemmer, samt noen unike evner som gjør livet surt for de helvetes plageåndene.
Første episode starter med en smart etableringshistorie som låner frekt fra sjangermesterverket The Exorcist (1973). Raus med kroppsvesker, passe guffen og rik på mørke hemmeligheter fra fortiden.
Men i de neste episodene går temperaturen ned. Outcast blir en ganske så kjedelig okultserie. Demonene er pregløse, smaken av småbyamericana ebber ut og dialogen er klønete forklarende. Og etter fire episoder opplever jeg at både estetikk, humør og hovedrollene har smeltet sammen i en seig og grå strøm av ting jeg har sett blitt gjort bedre før.
ANMELDELSE: Powers S02 – Playstations tv-satsing sparar seg til fant
Dølle demoner
Kyle Barnes (Patrick Fugit) har vært omgitt av demoner siden barndommen. Det har kostet han hele familien, og når vi treffer han, bor han alene i sitt slitne barndomshjem på landet.
Fostersøsteren Megan (Wrenn Schmidt) er den eneste kontakten han har med omverden, helt til han hører om en ung gutt som er besatt av mørke krefter. Da oppsøker han den lokale presten Anderson (Philip Glenister), og sammen tar de fatt på djevleutdrivelsen.
Dette møte med ondskapen bringer tilbake minner fra Kyles barndom, og den plagede unge mannen får ny motivasjon til å finne ut hvem demonene er og hva de vil.
ANMELDELSE: Roots – En gripende generasjonskildring i ny drakt
Og disse demonene er det mange av. De skjuler seg blant oss mennesker på sjangersedvanlig vis. Men spesielt spennende er de ikke.
Tradisjonen tro er dette skapninger som har merkelige pupiller og en hang til å knuse ting i zombieaktige raserianfall. De kan selvsagt sveve når de må, og forlater kroppen gjennom å tråkke knallhardt på vertens oppkastrefleks.
I seg selv helt greie egenskaper, men jeg skulle gjerne sett at disse skapningene kunne skapt litt uhygge. Dette er en serie som tar seg selv sånn passe alvorlig. Da bør ondskapen gjøre inntrykk og ikke bare dundre humørløst løs på «dette har jeg sett før»-irritasjonsnerven min.
Får ikke ut potensialet
Det er mye som ligger til rette for god ondskap i Outcast.
Estetikken er veldig treffende for universet. Her er det skygger med plass til mye faenskap, og en gjennomgående visuell stil som legger opp til en stemningsintens serie om det overnaturlige. Kulissene er kledd for sørstatsskrekk, med klaustrofobiske kjøkkenskap og falleferdige gårdshus.
Det tematiske er også på plass. Protestantisk djevelutdrivelse og spennet mellom de «indre demoner» (psykiske lidelser) og ekstern ondskap utgjør et spennende bakteppe for seriens mytologi.
Men uhyggepotensialet hentes ikke ut. Og der må et manus og rollefigurer ta mye av skylda.
ANMELDELSE: Preacher – Herregud, dei klarte det
Jeg er mest skuffet over hovedrollene. Både presten Anderson og Kyle etableres bra, men de utvikles ikke videre til spesielt interessante karakterer.
Det skyldes i stor grad handlingen, hvor de to småprater seg gjennom trauste demonoppdrag som hverken avslører mye av dem som personer eller gir de mye å jobbe med dramaturgisk.
De har begge sine familietragedier, de er begge nøkkelen til at serien kan bruke demonene til å symbolisere mer enn bare religiøs ondskap, men halvveis ut i sesongen har ikke serien klart å låse opp de mekanismene.
Det halter også i noen sentrale bikarakterer. Lee Tergesen (Oz, The Americans) er totalt forglemmelig – og ganske korny – som slesk demon, og hverken Brent Spiner (Star Trek: The Next Generation) eller David Denman (The Office) klarer å krype ut av det opplagte som henholdsvis hattebærende mellomlederdjevel og bøllete småbypolitimann med et hjerte av gull.
https://www.youtube.com/watch?v=GKJMlq7Xh8I
Lysglimt i mytologien
Det er ikke bare sorgen i Outcast – det er god grobunn for snodige karakterer i Vest-Virginias blodige overtro.
Mine to høydepunkt så langt er en tilsynelatende hyggelig gammel dame spilt av David Lynch-favoritt Grace Zabriskie (selveste Sarah Palmer fra Twin Peaks) og en gatesmart sheriff spilt av Reg E. Cathey – kjent som ribbekokken til Frank Underwood i House of Cards.
Her treffer serien med karakterer som setter smak til både stemning og mytologi.
Mye skyldes selvsagt disse to skuespillernes unike evner til å både stjele scener og framføre minneverdige karakterer. Men det er lov å håpe at Outcast kan trylle fram flere slike typer fra treverket i kirkebenker og skog.
ANMELDELSE:Daredevil S02 – Djevelen fra Hell’s Kitchen har fortsatt den beste superheltserien
Jeg har ikke lest tegneserien som denne serien er basert på, men jeg aner at Kyles bakgrunn og rolle i kampen mot demonene også vil kunne løfte serien når den tar mer form.
Så langt har det vært et par små hint som har kommet i ganske så dårlig framførte scener. Igjen skal Lee Tergesen få en del av skylda for at jeg var nærmere latter enn spenning ved de tilfellene.
Handlingen rundt fostersøster Megan ser ut til å ta seg opp på slutten av episode fire, der ligger det også potensial til å utforske tematikken mellom overnaturlig og menneskelig ondskap på en måte som kan gi serien litt moralfilosofisk drivkraft.
Det at Outcast kan skrive «fra serieskaperen av The Walking Dead» på plakaten, vil naturligvis gjøre at mange er nysgjerrige på denne serien. Men etter fire episoder er dette en skuffelse både når det gjelder grøss og godt drama.
Outcast har premiere på FOX mandag 6. juni – første sesong er på 10 episoder.
