Gilmore Girls: A Year In The Life er ikke et perfekt comeback, men det er nok gjensynsglede og humør her til at det er god underholdning å plukke opp tråden med familien Gilmore, ni år etter at originalserien forsvant fra TV-skjermen.
Gilmore Girls (2000 – 2007) var en særdeles sjarmerende og popkulturelt oppegående serie som satte noen fartsrekorder for vandrende dialog, og satte fart i karrieren for skuespillere som Melissa McCarthy og Jared Padalecki.
En hjertevarm og småbylun reise gjennom forholdet mellom datter Rory (Alexis Bledel) og mor Lorelai (Lauren Graham) som utforsket vennskap, kjærlighet og pirket borti skillene mellom den amerikanske arbeiderklassen og overklassen.
ANMELDELSE: The Crown – elegant i alle ledd
Serieskaper Amy Sherman-Palladino traff tidsånden bedre med originalserien enn hun gjør i 2016. Her er det noen kleine runder med bloggere og «popup»-restauranter som er for gammelmodige selv for en serie som hovedsakelig sikter på gamle fans.
Men stort sett så finner serien tilbake til sine styrker, som munnrapp og hjemmekjær TV-kos med gjenkjennelige relasjonsproblemer og noen kledelige absurditeter.
Tilbake i Stars Hollow
Serien bruker ikke mange minuttene på å spenne opp skillet mellom Lorelais idylliske amerikanske småbyliv i Stars Hollow og Rorys internasjonale jetsett liv.
Mye er som det var i den koselige lille byen. Uten å avsløre for mye av handlingene, er det noen av gledene fra serieavslutningen som har klart seg fram til 2016, men det er også ting som ikke har gått som planlagt – og det er bra, for det betyr at rollefigurene har levd sine liv siden 2007, og comebacket blir mer enn bare søtladen nostalgi.
ANMELDELSE: Fabeldyr og hvor de er å finne – frydefullt underholdende
Serien høster en del finstemt sårhet ved å la et par av hovedpersonene se bakover på hva de har gått glipp av i livet. Dette er jo rollefigurer vi kjenner godt og bryr oss om, så denne tilbakeskuingen gir godt drivstoff til ferske familiekonflikter og åpner en del gamle sår.
Men Gilmore Girls er fremdeles en serie tuftet på hygge og håp, og framtiden kan alltid bli bedre i dette feelgood-universet.
Og med høylytte bymøter, rettighetsbevisste trubadurer, mobilfrie dinere og lett misantropiske hotellansatte så har serien klart å ta vare på mye av tiltrekningskraften den hadde.
For lange episoder
Mye har skjedd med både amerikanske dramedier og måten vi ser serier på siden første halvdel av 2000-tallet.
Gilmore Girls var en serie bygd for ukentlige doser med godt selskap som fulgte en gjenkjennelig oppskrift der alle skulle få litt av det de likte best. Den formen er forkastet i A Year In The Life, og comebacket presenteres i fire filmepisoder på 90 minutter – delt inn etter de fire årstidene.
Det nye langfomatet svinger ujevnt i de to første episodene. Serien tviholder fremdeles på ukeseriens jevne drypp av forløsning, og bruker ikke filmformatets tradisjonelle spenningsoppbygging og dramaturgi.
Det legges opp noen lange konfliktlinjer som skal bli spennende å følge til slutten av sesongen. Men seriens hang til utdatert serielogikk og en forutsigbar «serve og smashe»-oppbygging, gjør at jeg frykter at jeg allerede har avslørt et par av sluttpoengene som kommer i sesongfinalen.
Flyten er også rufsete etter 9 års pause. En del av vitsene framføres i en gammeldags sitcom-stil som smaker merkelig 90-talls, og samspillet mellom seriens komedie og drama glipper flere ganger. Det er også i de tilgjorte komediescenene at serien er på sitt svakeste, med en del billige sketsjer om lokale drosjekomplikasjoner og en kjæresten som alle glemmer hele tiden.
Netflix har gjort A Year In The Life til en serie som innbyr til binging, men 90 minutters episoder er både upraktiske og langtekkelige når vi henger med Gilmore-familien.
Topp 5: Guilty pleasures på TV
Litt rust i rollegalleriet
For meg var Lauren Graham det sterkeste skuespillerkortet i Gilmore Girls, men nå er det Alexis Bledel som gjør mest ut av sin rollefigur.
Graham virker litt rusten i Lorelai-rollen og stjeler ikke scenene på samme måte som hun gjorde. Den rusten sitter på flere av birollene også. Scott Patterson blir litt karikert i en del situasjoner og sliter med å gi full troverdighet til Luke.
Det er også noen roller som savnes sårt fra originalserien, men jeg har kun sett fram til sommeren, og det ser ut til at et par stjerner muligens svinger innom for å hilse på Gilmore-jentene før året er omme.
Hvis du nå sitter og lager en «pros and cons»-liste for å finne ut om du skal besøke Stars Hollow i helga, så er du blant dem som nok kommer til å storkose deg med denne gjenforeningen, selv om festen ikke helt når gamle høyder.
Gilmore Girls: A Year In The Life har premiere på hele sesongen på Netflix fredag 25. november. Netflix har også alle de tidligere sesongene av Gilmore Girls.
