Yarden er en kunstferdig film som med sårhet, komikk og brodd serverer et vellykket stykke svensk sosialrealisme.
Regissør Måns Månsson har latt seg inspirere. Her er det scener som i sin velkomponerte tristesse minner om filmskaper Roy Anderssons univers. Og fremmedgjøringen og absurditetene som hovedpersonen opplever, sender tankene i retning Franz Kafkas klassiker «Prosessen».
Filmen er basert på en bok av Kristian Lundberg, som skrev Yarden etter å ha jobbet en periode på havna i Malmø. Dette er en treffende skildring som sparker mot arbeidslivets ubarmhjertige gråhet, og det svenske klassesamfunnet.
ANMELDELSE: Etter stormen – Et stillfarende drama som vekker begeistring
En dikter på havna
En svensk dikter og alenefar (Anders Mossling) møter veggen som forfatter. Forlaget sier adjø og bokhandleren sier nei takk til restopplaget.
Han må ha mat på bordet og blir ansatt nummer 11811 på Yarden – en gigantisk parkeringsplass ned på havnen.
11811 passer dårlig inn på sin nye arbeidsplass. Her jobber det stort sett mannfolk med innvandrerbakgrunn, og dikteren skiller seg ut med sin middelklassebakgrunn og sitt forsiktige vesen. Det blir ikke bedre da arbeidsgiveren innfører en bonusordning for dem som angir uærlige kollegaer.
Anders Mossling treffer tonen i sin framførelse av 11811, og får fram den irriterende pregløse hovedpersonen i all sin hjelpeløshet.
Mossling er best i scenene sammen med Hilal Shoman, som spiller ansatt nummer 19213. De to starter samtidig på jobbintervju, og regissør Månsson setter opp et elegant spenn mellom de to karakterene utover i filmen.
ANMELDELSE: Fabeldyr og hvor de er å finne – Frydefullt underholdende fra J.K. Rowlings univers!
Utnytter filmmediet godt
Yarden er en film som kommuniserer i flere lag. Hovedpersonen er gjennomført stillferdig, men tunge anslag av orkestermusikk løfter fram de dramatiske følelsene han sliter med. Og i andre scener får tragikomiske og lett absurde situasjoner gi kraft til den økende håpløsheten.
Regissør Måns Månsson har et godt blikk for å bruke romfølelse til trenge inn i scenenes sårhet. Hvor kameraets distanse lar oss se det som mangler.
ANMELDELSE: Hell or High Water – Setter våre moralske syn på prøve
Det er noen scener som nok var bedre i manuskriptet. Sønnen (Axel Roos) blir i overkant usympatisk mot sin far ved noen anledninger, og en klein kassegitarscene på kontorfesten har ikke framførelsen til virkelig ta sjefene på kornet.
Men Måns Månsson har laget en veldig god film, som med visuell egenart og poengtert humor maler et mismodig bilde av livet rundt den svenske fattigdomsgrensa. Både for dem som synker ned mot den, og for dem som desperat prøver å klamre seg til den.
