Filmfestivalen i Cannes (NRK): – Jeg var redd for at folk skulle finne ut om filmingen og at paparazzier skulle dukke opp. Det ville ødelagt illusjonen, sier Robert Pattinson på en pressekonferanse for filmen Good Time.
Der spiller han Connie, en småskurk i Queens, New York som gjennomfører et bankran sammen med sin lillebror Nick. Broren blir arrestert, satt i fengsel og havner på sykehus etter en voldshendelse.
Da legger Connie en plan for å få ham ut. Det er en mørk krim-film som mange kritikere har sammenlignet med god, amerikansk 70-talls-film, mens Pattinson roses i sky for sin hovedrolle, som kanskje er karrierens beste.
LES: Dette er de fem beste Cannes-filmene
Eksperimenterte med make-up
Innspillingen foregikk åpent på New Yorks gater, men hovedrolleinnehaveren hadde et knep som gjorde at han unngikk å bli gjenkjent.
– Man prøver å forsvinne og være en i mengden. Vi eksperimenterte med make-up. De plasserte kviser på huden min, og ingen dro kjensel på meg! Vi skjøt hele filmen i New Yorks gater, og ikke en eneste person tok bilder med telefonen! Vi filmet på T-banen og ansiktet mitt var tett på folk, med et 35mm-kamera like ved, men likevel var det ingen kjente meg igjen i rushtiden, sier Pattinson og slår ut med armene.
Den britiske skuespilleren ble superstjerne etter at han spilte vampyren Edward Cullen i Twilight-filmene. I ettertid har han forsøkt å riste av seg idolstempelet med modige roller i mindre filmer av anerkjente regissører som for eksempel David Cronenberg, Werner Herzog og Anton Corbijn.
Han ble interessert i Good Time-regissørene Joshua og Nick Safdie ved en tilfeldighet.
– Jeg så et bilde fra Heaven Knows What (Safdie-brødrenes film fra 2014, journ. anm.). Jeg tror det var fra plakaten. Jeg vet ikke hva det var med det, men jeg visste bare at jeg ville jobbe med disse gutta. Det er så sjelden at man får den følelsen, sier Pattinson.
LES: Elisabeth Moss: – Jeg ser meg selv i Rubens filmer
Ville være en fra gata
Pattinson er britisk, men da han dro på audition for filmen, brukte han sin tillærte amerikanske aksent.
– Mange av skuespillerne deres ser ut som de kommer rett fra gata. Jeg ville også gjerne være en fra gata som kom inn på audition, ler Pattinson, som også avslører at han tidligere har snakket med amerikansk aksent på auditioner.
– Det var som om jeg spilte en figur som gikk på audition for å spille en annen figur, ler Pattinson.
Han fikk god tid til å forberede seg til rollen. Det gikk nemlig lang tid fra han leste den første versjonen av manuskriptet til den første scenen ble innspilt.
– Manuset gikk gjennom mange versjoner over flere måneder. Det var en stemme i det som jeg likte. Det var veldig musikalsk. Vi brukte lang tid på manuset og snakket om det i nesten ett år før vi filmet noe. I to måneder før innspillingen bodde jeg rundt hjørnet for Josh (regissør Joshua Safdie, journ. anm.) i New York.
LES: Elle Fanning: – Jeg forsøker å velge filmer som folk ikke har sett før
Er ganske ofte manisk
Robert Pattinsons manglende erfaring som New Yorker ble oppveid ved at nesten alle de andre i produksjonen hadde lokal bakgrunn.
– Jeg er en leder for andres energi. Jeg er så utenfor. Alle i filmen vokste opp i New York utenom meg. Du kan ikke late som. Jeg må gjøre det til en del av figuren. Forlate en del av meg selv og fylle figuren opp med andres energi, fokusere det og gjøre noe med det, sier Pattinson.
Han spiller altså en småkriminell figur som stadig må takle nye og uventede hindringer i kampen om å redde sin bror fra den politibevoktede sykehussenga.
– Jeg tror at han er en amoralsk figur, som ikke bryr seg om noen og som med ryggen mot veggen plutselig tvinges til å bry seg, sier Pattinson.
– Det er ikke mye av meg i rollen, annet enn at han er manisk ganske ofte. Men ingen ser det, for det er privat!
Good Time deltar i hovedkonkurransen i Cannes. Det er per i dag ikke kjent om den kommer på kino i Norge.