Filmfestivalen i Cannes (NRK): Det nærmer seg slutten på den 70. filmfestivalen på den franske rivieraen, uten at det foreligger en konsensus om hvilken film som ligger best an til å vinne Gullpalmen. Det er uansett en usikker gjettelek.

I fjor på denne tiden var så godt som alle filmkritikere og journalister sikre på at Maren Ades Min pappa Toni Erdmann gikk mot en klar seier, men slik gikk det ikke. Den fikk riktignok Fipresci-prisen, utdelt av internasjonale filmkritikere, men måtte forlate Cannes uten en eneste offisiell pris, mens Ken Loach stakk av med Gullpalmen for Jeg, Daniel Blake.

I år har vi ingen soleklar kandidat som kan snytes, men dette er de fem beste som er vist så langt i hovedkonkurransen. Rekkefølgen er tilfeldig:

LES: Marion Cotillard: – Jeg har en liste over de jeg ikke liker

TV-reporteren Anne (Elisabeth Moss) konfronterer kuratoren Christian (Claes Bang) i "The Square". (Foto: Arthaus)
TV-reporteren Anne (Elisabeth Moss) konfronterer kuratoren Christian (Claes Bang) i “The Square”. (Foto: Arthaus)
The Square

Ruben Östlunds The Square er det eneste nordiske håpet i årets hovedprogram i Cannes. Og det er ingen dum kandiat. Dette er en til tider hysterisk morsom satire over en selvhøytidelig kunstverden.

Komikken er imidlertid ofte av det slaget der latteren sitter fast i strupehodet, for mange av scenene er så flaue og beklemte at man ikke vet om man egentlig burde le. Filmen er også en skarp observasjon av våre vansker med å takle uventede situasjoner, der både figurer og publikum blir skjøvet ut av komfortsonen.

Christian (Claes Bang) er kurator på et museum som leier et PR-firma til å gjøre et stunt i forbindelse med en ny installasjon, nemlig “The Square” – en opplyst firkant som skal innby mennesker til å resonnere over sitt eget ansvar som medmennesker. Samtidig er Christian på leting etter sin stjålne mobiltelefon og lommebok, noe som fører ham ut på dypt vann.

Anne (Elisabeth Moss) er TV-journalisten som skal intervjue ham, men ender opp med å få ham til sengs. Det oppstår mange merkelige og surrealistiske situasjoner som gjør morsomme spark mot både kunstverdenen og skildring av høyst menneskelige reaksjoner på pinlige omstendigheter.

Östlunds film spriker litt hit og dit, men har flere enkeltscener som er rett og slett geniale. The Square er en smart og modig film, med et luftig tema, konkretisert med sylskarp humor og store doser surrealisme som ikke alle kommer til å like. Derfor er The Square er en av årets beste Cannes-filmer.

LES: Elisabeth Moss: – Jeg ser meg selv i Rubens filmer

Maryana Spivak spiller Zhenya i "Loveless". (Foto: Festival de Cannes)
Maryana Spivak spiller Zhenya i “Loveless”. (Foto: Festival de Cannes)
Loveless

Den russiske filmen “Loveless” var først ut i hovedkonkurransen, og den er allerede kjøpt inn til Norge av Arthaus, noe som borger for kvalitet.

Den er regissert av Andrey Zvyagintsev, mannen bak filmene Tilbake, Elena og Leviathan. Han bør ha finstasen klar, for dette er et svært formsterkt drama om et eks-par som går igjennom en vond skilsmisse. Begge har funnet en ny partner, men ingen av dem har tilsynelatende noe ønske om å ha hovedansvaret for sin felles 12 år gamle sønn.

Når han plutselig forsvinner, blir hele situasjonen annerledes, og vi får et innblikk i håpløsheten og tungsinnet som preger foreldrenes leting etter gutten, samt det store apparatet av frivillige som settes i sving for å finne ham.

Loveless er en mørk film om fravær av følelser, med sterkt skuespill og en handling som ikke har til hensikt å gi enkle forklaringer.

LES: Elle Fanning: – Jeg forsøker å velge filmer som folk ikke har sett før

Nicole Kidman og Colin Farrell spiller ektepar som jobber på samme sykehus i "The Killing of a Sacred Deer". (Foto: Norsk Filmdistribusjon)
Nicole Kidman og Colin Farrell spiller ektepar som jobber på samme sykehus i “The Killing of a Sacred Deer”. (Foto: Norsk Filmdistribusjon)
The Killing of a Sacred Deer

The Killing of a Sacred Deer er regissert av greske Yorgos Lanthimos. Han har vært et hett navn i visse filmkretser, spesielt etter hans forrige film, The Lobster, vant juryprisen i Cannes i 2015.

Hans nye film er et mørkt, morsomt og surrealistisk drama om en hjertekirurgen (Colin Farrell), hans kone (Nicole Kidman) og vennskapet med en ungdom som tar en dramatisk vending.

Filmens univers beveger seg i virkelighetens randsone, blant annet med en gjennomgående monotont og følelseskaldt fremført dialog, som gjør filmens konflikter og problemstillinger troverdige, selv om de i realitetene ikke er det.

Innenfor denne historiens rammer må hovedfigurene gjøre moralske valg med avgjørende konsekvenser for deres to barn. Bisarr humor og en surrealistisk utvikling gjør The Killing of a Sacred Deer til en særegen og besnærende opplevelse.

LES: Nicole Kidman: – Barna ser ikke filmene mine

Grace Van Patten, Ben Stiller, Adam Sandler og Elizabeth Marvel i "The Meyerowitz Stories (New and Selected)". (Foto: Netflix)
Grace Van Patten, Ben Stiller, Adam Sandler og Elizabeth Marvel i “The Meyerowitz Stories (New and Selected)”. (Foto: Netflix)
The Meyerowitz Stories (New and Selected)

Netflix har to filmer i årets hovedprogram, noe som har blitt behørig diskutert både før og under festivalen. Spesielt franske kinosjefer er rasende på at Netflix ikke vil vise hverken Okja eller The Meyerowitz Stories (New and Selected) på kino, noe som har fått festivalen til å endre reglene, slik at alle filmer i hovedprogrammet fra og med 2018 må være sikret fransk kinodistribusjon.

Okja fikk jeg dessverre ikke sett, mens The Meyerowitz Stories (New and Selected) viste seg å være et varmt, morsomt og tidvis rørende drama fra regissør Noah Baumbach, kjent for filmer som The Squid and the Whale, Frances Ha og While We’re Young.

Hans nyeste handler om en fragmentert familie i New York som tvinges sammen når faren blir syk, noe som utløser flere innbyrdes oppgjør om konflikter som har bygget seg opp i flere år. Det er lett å tenke seg til at Woody Allen er en inspirasjonskilde, for dialogen går som en mitraljøse, med New York som en levende bakgrunn.

Det er prisverdig at Adam Sandler tar pause fra fjollekomedier for å spille i en film som dette, og han gjør sin beste rolle siden han var med i Paul Thomas Andersons Punch-Drunk Love. Ben Stiller viser også at han har flere strenger å spille på, mens Dustin Hoffman gjør en avmålt og behersket rolle som kler ham godt.

The Meyerowitz Stories (New and Selected) kommer altså ikke på kino, men fortjener absolutt oppmerksomhet når Netflix legger den ut på sin strømmetjeneste i høst.

LES: Jeremy Renner: – Rollen i Wind River fikk meg til å innse hvor uvitende jeg er

Kirsten Dunst og Colin Farrell i "The Beguiled" (Foto: Focus Features)
Kirsten Dunst og Colin Farrell i “The Beguiled” (Foto: Focus Features)
The Beguiled

The Beguiled er den nye filmen fra Sofia Coppola, regissøren av filmer som Lost in Translation, Marie Antoinette og Somewhere. Den handler om et hjem for unge jenter i Louisiana under den amerikanske borgerkrigen. De er avskåret fra omverdenen og må klare seg helt uten menn i hverdagen.

Så tar de inn en skadet nordstatssoldat (Colin Farrell), som setter i gang en psykologisk spill for å sikre sin overlevelse. Vi ser hvordan både de voksne beboerne (Nicole Kidman og Kirsten Dunst) og de unge (blant andre Elle Fanning og Angourie Rice) lar seg sjarmere av den nyankomne mannen, og hvordan dette eskalerer og skaper spenninger i huset.

Dette er en ny versjon av en roman av Thomas Cullinan som også ble filmatisert av Don Siegel i 1971 med Clint Eastwood i den ene mannlige hovedrollen. Mens den ble fortalt fra soldatens perspektiv, er Coppolas versjon fortalt fra kvinnenes side. Det har blitt et tett drama, med en stadig økende spenning, en overbevisende tidskoloritt og helt fantastisk foto av Philippe Le Sourd. The Beguiled kommer på kino til høsten.

LES: Sofia Coppola: – Jeg forteller historier som interesserer meg

Michael Hanekes "Happy End" kjemper om Gullpalmen i Cannes. (Foto: Festival de Cannes)
Michael Hanekes “Happy End” kjemper om Gullpalmen i Cannes. (Foto: Festival de Cannes)
Flere filmer igjen

Loveless, The Killing of a Sacred Deer, The Square, The Meyerowitz Stories (New and Selected) og The Beguiled er altså de fem beste filmene jeg har sett i hovedprogrammet i Cannes så langt.

Ellers fortjener Michael Hanekes bitende familiedrama Happy End, den franske AIDS-filmen 120 slag i minuttet og Todd Haynes-filmen Wonderstruck å nevnes.

Det er også viktig å påpeke at festivalen ikke er ferdig ennå. Det gjenstår filmer som blant andre Fatih Akins Aus dem nichts, François Ozons L’amant double og Lynne Ramsays You Were Never Really Here.

Denne saken oppdateres om noen av dem skulle vise seg å være klare kandidater til å vinne Gullpalmen. Søndag kveld får vi vite hvem Pedro Almodovars jury har valgt som mottaker av den gjeve prisen her i Cannes.

Hei! Les dette før du skriver en kommentar:
Vi vil gjerne ha engasjerte debattanter og setter pris på konstruktive bidrag til samtalen. Det er lov å være kritisk eller uenig, men hold deg til tema og vær saklig i dine begrunnelser (husk at det er lett å bli misforstått). Personangrep og trakassering er ikke greit - slike innlegg blir slettet. Vi vil også gjerne at du bruker ditt fulle navn når du kommenterer. Takk for dine bidrag, hilsen oss i P3 Filmpolitiet.