Get Even er en både en detektivhistorie, et førstepersons skytespill, et snikespill og en psykologisk thriller med innslag av skrekk. Det er et ambisiøst prosjekt som har sine svakheter, men som alt i alt leverer varene.
«Varene» jeg referer til er en uhyggelig og velskrevet spillopplevelse, med et helt fantastisk lydspor.
Mind-fuck
Historien fenger veldig godt, men i frykt for å ødelegge moroa for alle andre kan jeg ikke avsløre alt for mye.
I korte trekk styrer man hovedpersonen «Black», som lider av hukommelsestap og befinner seg i et nedslitt mentalsykehus. Etter hvert får han kontakt med en mystisk skikkelse som går under navnet Red.
Black utstyres med et slags VR-headset som lar han besøke og utforske minnene sine, og sammen med Red må han prøve å komme til bunns i et mysterium som inneholder mord, kidnapping og hemmelig militær teknologi.
Det er en sann psykologisk thriller full av gåter og mysterier, uhyggelige figurer og miljøer, plutselige vendepunkt og mørke konspirasjoner, og ikke minst ekle og hyppige «mind-fucks».
ANMELDELSE: Little Nightmares – Et flott lite mareritt
Skyt og snik
I minnenes verden er man utstyrt med en «corner gun» – en pistol man kan se rundt hjørner med. Man er også utstyrt med en telefon som man kan bruke til å lete etter spor, scanne interessante objekter for DNA, finne blodspor og sjekke sin posisjon på kartet.
«Corner gun»-mekanikken er interessant og nyttig, men jeg merket fort at det var minst like effektivt å brase inn i et rom å skyte alt som rører seg. Red forteller deg at alt man gjør har konsekvenser.
Skytespill-delen av spillet tilbyr ikke noe revolusjonerende. Det er tydelig at det legges opp til sniking. Red maser hele tiden om at du ikke må drepe for mange, for da vil minnet man er i bli ustabilt. Jeg valgte forholdsvis ofte å ignorere Red, og plaffe ned alt som rørte på seg, uten at jeg følte dette gjorde særlig utslag. Er man rebell så er man rebell.
Dynamisk og uhyggelig lydspor
Grafikken er ikke helt i toppsjiktet, i alle fall ikke i PS4-utgaven av spillet. Det gjør likevel ikke alt for mye, da det på sitt vis er med på å forsterke den skitne og grumsete visuelle stilen til miljøene man beveger seg gjennom.
Selv om det man ser i Get Even kanskje ikke er noe å skrive hjem om, er alt man hører til gjengjeld helt fabelaktig. På dynamisk og uhyggelig vis følger lydsporet handlingen i spillet. Det man ser gjenspeiles i det man hører. Man beveger seg gjennom de slitte kulissene til et soundtrack av skumle lyder og fanger som synger galskapens egne hymner.
Hjertet kryper helt opp til drøvelen når lydsporets intensitet gjenspeiler det økende spenningsnivået i mange av sekvensene. Det er godt å kjenne at man lever.
ANMELDELSE: Outlast 2 – Brutal tematikk i en virkelighetstro verden
(Foto: Bandai Namco Entertainment)
Kjøp det spillet selger
Lar du historien trekke deg til seg, vil du nok få glede av Get Even. Jeg leste hvert dokument og studerte hvert et bilde jeg fant, i et forsøk på å pusle sammen historien på egen hånd.
Det er også mulig å haste seg gjennom spillet uten å dvele så mye ved handlingen, men da mistenker jeg at opplevelsen taper seg veldig.
For det er historien, stemningen og det mentale puslespillet man må forsøke å legge som er kjernen. Så liker man uhyggelige omgivelser, litt hjernetrim og god historiefortelling, er Get Even et flott tidsfordriv.
Anmeldelsen er basert på PS4-utgaven av spillet.
