Ord blir fattige når oppgaven er å beskrive hvordan spillskaperne i Bungie designer, konstruerer og presenterer Destiny 2 sine mest grandiose øyeblikk.
I en av fortellingens avsluttende akter, i en enorm romstasjon over den tidligere planeten Merkur, med panoramautsikt til solens flammende overflate, ett verdensødeleggende våpens skal ødelegges, med en bombastisk romtyrann som erklærer sin guddommelighet, måtte jeg stoppe opp og betrakte det episke lerretet som blir malt foran meg.
Med den samme musikalske sansen som var å finne i Destiny (2014), bruker Bungie slike øyeblikk for å lokke deg inn i sin verden.
(anmeldelsen fortsetter under traileren)
Destiny 2 er et skytespill som låner fra mange andre sjangre – spesielt nettbaserte rollespill som World of Warcraft. Semiåpne områder på fire verdener er knyttet sammen av en lang rekke mulige oppdrag. Fra de små (og mange) «fetch quests» – eller henteoppdrag på godt norsk – til nedkjemping av kraftige fiender som krever lagarbeid fra flere spillere
Du er en vokter – en «Guardian» – som skal vokte solsystemet mot slemme romvesener fra det ytre rom. Menneskehetens siste håp har samlet seg i «den siste byen» for en endelig kamp.
Red Legion ledet av ondskapens keiser Dominus Ghaul er fast bestemt på å tappe de mystiske kreftene til «the Traveler». En gigantisk kule, som da den dukket opp for århundrer siden, viste menneskene veien til en opplyst fremtid og drev oss inn i en ny gullalder.
En av gavene fra kulen var at utvalgte voktere kunne vekkes til live etter døden. Kjekt for oss som spiller en vokter, men Ghauls angrep på kulen har gjort alle til vanlige dødelige. Kampen mot Ghaul er også en kamp for å gjenvinne de overmenneskelige egenskapene som lå til grunn for det første Destiny-spillet.
Dette er en kjapp og grei forklaring på hvorfor alle spillere må starte på nytt – selv dem som hadde samlet det beste utstyret og alle egenskapene i forrige spill.
Tar vare på gamle og nye spillere
Som et anerkjennende nikk til dedikerte Destiny-spillere oppsummeres opplevelsene deres i en vakker og tegnet sekvens. Detaljer i fortellingen justeres også etter om du har spilt Destiny tidligere. Dette er små og nærmest umerkelige grep, som likevel gir alle spillere en tilpasset og personalisert opplevelse. Et godt grep fra Bungie.
Utviklingsarbeidet med det første spillet i serien var lang og brokete – og godt dokumentert i den nye boken Blood, Sweat and Pixels (ekstern lenke). Det spillet som til slutt kom ut i 2014 var svært annerledes enn de første konseptene og ideene til spillstudioet som jaktet på sin neste suksess etter Halo-serien.
Planene for hvordan de skulle oppdatere Destiny, og støtte spillet gjennom flere år på samme måte som andre MMO-spill, var ambisiøse, men det viste seg å ikke være en modell som fungerte for utgiveren som satt på pengesekken. Lenge planlagte oppdateringer og historier ble satt på vent, og etter en stund viste det seg at en mer tradisjonell oppfølger var på vei.
Destiny 2 bringer med seg mange gledelige endringer som gjør livet enklere for spillere som er kjent med forgjengeren, og som irriterte seg over ting som gjorde ting unødvendig komplisert. Elementer som i forrige spill krevde at man oppsøkte tredjeparts nettsider eller applikasjoner, er nå informasjon som i større grad er tilgjengelig i spillet.
(anmeldelsen fortsetter under traileren)
https://www.youtube.com/watch?v=hMUJ61jT4eY&list=PLw2gyMFmq40pL-jC1jFPreWHGuV7g_Kmu&index=9
Muligheten til å kunne se hvor de neste fellesutfordringer dukker opp, samt muligheten til å plukke opp og levere oppgaver på hver enkelt planet gir en større flyt i spillopplevelsen enn i Destiny, hvor mye tid ble brukt «in orbit» mellom oppdrag.
Destiny 2 har strømlinjeformet mange av problemene forgjengeren hadde, men ikke uten å tilføre nye. Nå kan du ikke lenger velge hva slags modus man ønsker i Crucible (spiller-mot-spiller). At alle mulige spillmoduser nå er i samme spilleliste som tilfeldig velger hva du skal gjøre i neste kamp virker som en merkelig avgjørelse. Dette er det motsatte av hva andre populære nettbaserte skytespill, som for eksempel Overwatch, gjør.
Strømlinjeformet og mindre frustrerende
I Destiny 2 er likhetstrekkene med forgjengeren kraftige. Ja, det er gjort en lang rekke forbedringer som gjør spillopplevelsen mer strømlinjeformet og mindre frustrerende, men alt dette er ting som uten større problemer kunne blitt lagt til i originalen.
Det er en anmelderklisje å vurdere en oppfølger på hvor mye som er endret i fra originalen, men i dette tilfellet er det nødvendig. Destiny 2 kunne like gjerne hett Destiny-en-kåmma-fem. Den opprinnelige planen med å oppdatere originalspillet ville nok vært best tross alt.
Selve enkeltspillerhistorien er ikke veldig lang. Veien til høyeste nivå er heller ikke en spesielt bratt bakke. Og fiendene du møter er variasjoner over noen få arketyper. På mange måter er det en lang innføring til spillets egentlige kjerne: En stadig jakt på det beste utstyret.
Det er også her at Destiny 2 sine største inspirasjonskilder gjør seg tydelige; den samme utstyrsjakten som i Diablo-spillene og behovet for å samarbeide for å overvinne/løse de store utfordringene som i MMO-spill. For noen kan dette være for tynt og for lite til å engasjere over tid. For andre er nettopp denne jakten på akkurat det ene våpenet det som driver motivasjonen til å gjenta de samme oppdragene igjen og igjen og igjen.
De dedikerte spillerne som henger med til denne endelige fasen i Destiny 2 skaper også et ekstremt engasjert fellesskap. Klaner og andre sosiale funksjoner legger til rette for at dette fellesskapet skal kommunisere og eksistere i større grad inne i spillet – i motsetning til de omfattende tredjepartstjenestene som ble til for å supplere det første spillet.
Dette er et godt spill. Men oppleves mer som en knallgod utvidelse enn en oppfølger. At fiendene stort sett ser ut og oppfører seg på samme måte som i det første spillet er skuffende, men omgivelsene og historien byr på nok visuelt godteri til at jeg tilgir Bungie.
Destiny 2 er et solid skytespill som byr på dramatisk romopera og timevis med jakt på det beste utstyret. Høres det fristende ut for deg er det ingen grunn til å vente.
