Blade Runner 2049

Det skulle noe til å matche den originale Blade Runner i visualitet og originalitet. Regissør Denis Villeneuve har klart det.

Blade Runner 2049 er mektig og majestetisk science fiction som forteller en historie der tanker, ideer og visjoner trumfer ekstern handling og action. Filmen er både storslagen og stilsikker, men samtidig overraskende nær og personlig.

Akkurat som den første filmen, diskuterer den hva det egentlig innebærer å være et menneske og den kommenterer menneskehetens tilstand på en måte som ligger ukomfortabelt nær det som er reelt og sannferdig.

Blade Runner 2049 er voksen sci-fi som maner til ettertanke samtidig som den inviterer oss inn i et litt for sannsynlig fremtidsunivers som virker like besnærende og interessant som det er mørkt og dystopisk.

ANMELDELSE: Blade Runner: The Final Cut – Ett av filmhistoriens største mesterverk

Snubler over en mørk hemmelighet

Los Angeles anno 2049 er et kaotisk, overbefolket og forurenset monster av en by, der Niander Wallace (Jared Leto) har kjøpt stumpene av Tyrell Corporation og deres teknologi og er konge på haugen med sine konstruerte androider, kalt «replikanter».

LAPD-offiseren K (Ryan Gosling) er en «blade runner» på jakt etter replikanter på rømmen, og snubler over en mørk hemmelighet mens han er ute på et oppdrag.

For å få svar legger han ut på leting etter Deckard (Harrison Ford), en tidligere «blade runner» som forsvant for 30 år siden.

Intervju: Harrison Ford og Ryan Gosling om Blade Runner 2049

Historien er mye rikere og omfattende enn et bittelite referat kan formidle. Den fortelles gjennom sparsom, men presis dialog, co-skrevet av Hampton Fancher, som også var en av manusforfatterne bak originalen, basert på Philip K. Dicks roman Do Androids Dream of Electric Sheep.

Filmens figurer har ulik innfallsvinkel til hva det vil si å være menneske, som for eksempel Luv (Sylvia Hoeks), som er Wallace sin høyre hånd, Joi (Ana de Armas) som er Ks kompanjong, eller bonden Sapper Morton (Dave Bautista i en liten, men betydningsfull rolle – pass på å få med deg Blade Runner-kortfilmen 2048: Nowhere to Run på YouTube, som gir figuren hans ytterligere dybde).

Alle har egne ambisjoner, metoder og virkemidler, men til syvende og sist higer alle etter en form for menneskelighet og overlevelse.

ANMELDELSE: The Square – Til tider hysterisk morsom satire

Villeneuve skuffer ikke

Denis Villeneuve har åpenbart studert den originale Blade Runner, for den nye filmens univers viderefører Ridley Scotts fremtidsvisjon, og utvider den i en skala som virker troverdig og sannsynlig, selvsagt med effektfulle virkemidler som Scott bare kunne drømme om i 1982.

Samtidig faller han ikke for fristelsen til å dyrke nostalgien i påfallende grad. Se bare på en eksplosiv scene med Deckards originale Spinner-kjøretøy og hvordan K suser over det mørklagte spøkelset av Tyrell Corporations tidligere hovedkvarter, som nå ligger i skyggen av Niander Wallaces monstrøse palass.

Men det finnes andre og mer subtile vink, som summingen i Deckards leilighet, whiskyen han drikker, visse reklameskilt i store bybilder og noen andre gjensyn som du skal få oppleve selv. Blade Runner 2049 har stor respekt for sin forgjenger, men presenterer sitt eget univers, fullt av visuelle ideer og praktfulle syn, mesterlig filmet av veteranen Roger Deakins.

Selv den intense filmmusikken av Benjamin Wallfisch og Hans Zimmer har sin egen identitet, til tross for enkelte drag som trekker linjene tilbake til Vangelis sine stemninger fra den første filmen.

Intervju: Denis Villeneuve ville ha Ridley Scotts velsignelse før han regisserte Blade Runner 2049

Ryan Gosling spiller K med en behersket ro, selv i noen ekstreme situasjoner, og formidler figurens emosjonelle rekkevidde med små, presise blikk, tegn og ord. Harrisons Fords rolle er litt mindre enn man skulle tro ut i fra trailerne, men han er god og effektiv som en mye eldre og preget Deckard.

Hans videre skjebne har vært et mysterium for Blade Runner-fans i 35 år, og svarene man får i denne filmen er svært tilfredsstillende. Man aner også konturene av et mye større univers der det ligger klare muligheter for flere historier, om det skulle bli aktuelt. Potensialet er i alle fall til stede.

Kanskje skal man være glad for at Ridley Scott ikke fikk tid til å regissere Blade Runner 2049, og nøyde seg med å være en av produsentene, for selv om hans legendestatus er udiskutabel, er Denis Villeneuve en av verdens aller skarpeste filmskapere akkurat nå, med kvalitetsfilmer som Sicario og Arrival på merittlista.

Han skuffer ikke nå heller, for å si det mildt. Dette er mørk, mystisk og tankefull science fiction av aller ypperste kvalitet!