Gjengangere omtales som Norges første fengselsfilm, og det er åpenbart at produsent, regissør, manusforfatter og hovedrolleinnehaver Leon Bashir har latt seg inspirere av flere filmer i denne sjangeren.
Hans eget verk lener seg sterkt på historieelementer og konvensjoner som man har sett flere ganger før, men kanskje ikke på norsk. Gjengangere kan derfor ikke kalles original, men den har et udiskutabelt driv, med presis klipping, økonomisk historiefortelling og et ensemble med klart definerte figurer som er like enkle som de er effektive under sjangerens forutsetninger.
Man føler seg ikke nødvendigvis smartere etter å ha sett Gjengangere, men den evner å underholde og avskrekke, selv med velbrukte sjangerknep.
Tar ansvar for ny fange
Yrkeskriminelle Josef (Leon Bashir) sitter i fengsel sammen med et knippe andre tøffinger, fordelt på tre hovedgjenger: albanere, pakistanere og nynazister. Når nykommeren Chris (Selem Zina) får problemer med noen av dem, tar Josef ansvar for å hjelpe ham.
Samtidig ser vi hvordan han bearbeider fengselsbetjenten Lill-Maren (Lene Nystrøm) for å få permisjon for å besøke sin syke mor, vi får gradvis avdekket historien om hvorfor Josef sitter i fengsel i det hele tatt, og hvordan noen der inne prøver å finne ut hvor han skal ha gjemt unna et ransbytte.
Anmeldelse: Thor: Ragnarok er den morsomste Marvel-filmen til nå
Persongalleriet er preget av klassiske fengselsfigurer, som like fullt makter å fremstå som truende elementer. Spesielt Kim Sørensen, Rune Temte og Farack Abbas har noen gode scener som ustabile innsatte med nærmest sadistiske trekk. Leon Bashir greier å skape en del spennende dramatikk med disse figurene.
Hans egen Josef er mer rolig og avbalansert. Han står på utsiden av de etablerte gjengene, og er den uavhengige fangen som skaper friksjon når han ser seg nødt til å blande seg inn i de andres aktiviteter. Det er i disse konfrontasjonene at filmen har noen av sine beste øyeblikk.
Mye for pengene
Filmtittelen Gjengangere spiller selvsagt på Henrik Ibsens berømte skuespill fra 1881. Det er kanskje uvesentlig å dra for mange Ibsenske paralleller, men akkurat som i stykket, handler filmen om figurer som på ulike måter forsøker å frigjøre seg fra fortidens synder, men ender opp med å sitter fastere i det.
Josef har til og med innbilte samtaler med Ibsen, som er et litt merkelig grep midt i all den påståtte realismen, men som likevel har en sørgmodig klangbunn, siden rollen spilles av Arne Garvang (Tramteateret), som døde i sommer.
Anmeldelse: Stranger Things S02 tilfredsstiller fanhjertet
Gjengangere er nok ikke laget med verdens største budsjett i ryggen, men Leon Bashir og medprodusent Nina Johnsen har fått gjort mye for pengene under innspillingen i det nedlagte fengselet i Moss, som fremstår som en troverdig arena.
Det virker sannsynlig at filmens bilde av livet bak norske murer ligger ganske tett opp til virkeligheten. Historien fortelles effektivt med mellommenneskelig dramatikk, noen kortvarige voldsomme effekter og en drivende klipperytme som skaper vedvarende fremdrift i handlingen.
Gjengangere låner åpenlyst fra sjangerens smørbrødliste over elementer som «må» være med i en fengselsfilm, slik at den virker som en middels god kopi av bedre filmer, som for eksempel Starred Up og Profeten, men den er heller aldri kjedelig og irrelevant.
