European Film Awards i Berlin (NRK): – Skal vi skrike av lykke? Jeg teller ned fra tre til en. Kameraet bør peke mot publikum! Tre, to, en, aaaaaaaaaaaaaahhh!

Den svenske regissøren Ruben Östlund hadde litt av en festaften da filmen The Square mottok hele seks priser – alle den var nominert til – på European Film Awards i Haus der Berliner Festspiele i den tyske hovedstaden lørdag kveld.

I tillegg til hovedprisen, «European Film», vant The Square i kategoriene «European Comedy», Ruben Östlund vant for manus og regi, Josefin Åsberg vant for sitt produksjonsdesign, mens danske Claes Bang vant prisen for beste mannlige hovedrolle. Tidligere har den også vunnet Gullpalmen i Cannes og er Sveriges kandidat til Oscar-utdelingen.

Filmen er en satire over borgerskapelig dobbeltmoral i en selvhøytidelig kunstverden. Den handler om en museumskurator som leier inn et PR-byrå for å promotere en ny installasjon kalt The Square – en opplyst firkant som skal invitere publikum til å resonnere over sitt eget ansvar som medmennesker.

– Det vi virkelig forsøkte med The Square var å ha et innhold som vi syntes var viktig og som sa noe om samtiden. Men vi ville at det skulle være vilt og underholdende og spennende. Og vi ville ikke se noen motsigelse i å lage en film på denne måten som likevel hadde noe viktig å si. Jeg tror det er litt av den europeiske måten å gjøre det på, sa Ruben Östlund under utdelingen.

De andre nominerte i kategorien «European Film» var Den andre siden av håpet (Finland), Loveless (Russland), The Square (Sverige, Danmark, Tyskland, Frankrike), Om kropp og sjel (Ungarn) og 120 slag i minuttet (Frankrike).

Anmeldelse: The Square er en til tider hysterisk morsom satire

Claes Bang vant European Film Award for sin hovedrolle i «The Square». (Foto: AFP PHOTO/Tobias SCHWARZ)
– Vi må kjempe! Er dere klare?

European Film Awards ble delt ut for 30. gang av European Film Academy, en organisasjon bestående av rundt 3200 europeiske filmarbeidere og kritikere. Den ble stiftet i 1988 for å promotere europeisk film, noe denne prisutdelingen er en del av. Den deles ut annen hvert år i Berlin, og har i andre år blitt utdelt i byer som London, Paris, Roma, Barcelona, Warszawa, København, Tallinn, Malta, Riga og Wroclaw.

Den tyske filmskaperen Wim Wenders holdt en flammende tale under EFA-utdelingen der han advarte mot noe som han mener truer Europa, og som det europeiske filmmiljøet kan bekjempe.

– I 1988 var vi alle 30 år yngre. Bare Ingmar Bergman var allerede en vis mann, og hvilken gjeter vi hadde i ham. Vi trengte hans erfaring og veiledning, fordi europeisk film var ved et veiskille. Europeisk film hadde lav selvtillit. Da det europeiske filmakademiet kom sammen, skrev en avis «de ensomme samler seg», sa Wenders.

– Vi VAR en gjeng ensomme i Berlin 1988 i et delt kontinent. Husker dere hvilket ødelagt sted Europa var? Vi var kanskje ensomme, men vi var ikke tapere. Allerede ett år senere, da vi samlet oss i Paris, var Europa midt i de største forandringene på lenge. Der var vi, filmskapere som frydet oss over at undertrykkelsen av folk, presse og filmskapere tok slutt for alltid. Har vi hatt det bedre noen gang enn gjennom de siste tre tiårene? Derfor er jeg sint i dag.

– Vi må slukke en brann som kan sluke oss alle. Et gammelt monster vi trodde vi hadde begravd, kalt nasjonalisme. Den eldste og verste europeiske sykdommen. Hvordan kunne den krype tilbake til vår tid? Hvorfor leter de etter en fremtid i en ødelagt fortid? Vi må kjempe. Er dere klare? spurte Wim Wenders i en sterk og klar tale fra scenen.

Anmeldelse: Den andre siden av håpet er en tørrvittig fulltreffer fra finsk mester

Den tyske regissøren Wim Wenders oppfordret det europeiske filmmiljøet til å bekjempe nasjonalisme under European Film Awards i Berlin. (Foto: REUTERS/Tobias Schwarz)

– Dette 30-årsjubileet er et mirakel i seg selv. La oss trekke styrke fra det, la oss huske vår optimisme og vårt håp. Jeg ser et stort håp for Europa når jeg ser dere. Europa er fremdeles en trygg havn for mange. Europa er ikke problemet, men løsningen. La oss forsvare det med alle midler mot forenklerne. La oss sørge for at europeerne vet hva de risikerer å tape.

– Jeg tror at vi, filmfamilien, er i en perfekt posisjon til å utgjøre en forskjell med våre historier, vår fantasi, vår lyd, våre figurer og våre bilder. Vi har et større ansvar enn på lenge. Vi var kanskje «loners», men vi er ikke «loners» lenger. På disse tre tiårene har vi funnet både solidaritet og selvsikkerhet som en familie, ikke som konkurrenter. La oss bli vinnere ved å takle utfordringene vårt samfunn har i dag, sa Wim Wenders.

Høy status innad i filmmiljøet

Selv om European Film Awards har eksistert i 30 år, får den ikke samme oppmerksomhet som amerikanernes Oscar. Men innad i filmmiljøet betyr det mye å vinne her.

– Den er 30 år gammel, veldig få i Norge vet vel om denne prisen, mens den i Europa og innen filmbransjen har en ekstremt høy status, sier Mode Steinkjer, kulturredaktør i Dagsavisen og medlem av European Film Academy.

– Den har nok ikke greid å slå gjennom som en slags folkepris i like stor grad som for eksempel Oscar og Amanda, men for det europeiske filmmiljøet, med muligheten til å samle europeisk film på ett sted og vise hva det består av, så er den veldig viktig, sier Steinkjer.

– Den er viktig for å samle den europeiske filmfamilien, sier Frank Johnsen, journalist i Bergens Tidende, og også medlem av akademiet.

– Det er en veldig politisk organisasjon ledet av Wim Wenders, Agnieszka Holland og Volker Schlöndorff. De er veldig opptatte av å forene de europeiske landene og få en motvekt til amerikansk film. Jeg tror det er en viktig prisutdeling og sammenkomst for å hause opp den europeiske filmen, sier Johnsen.

Anmeldelse: The Killing of a Sacred Deer er et surrealistisk drama fra virkelighetens randsone

Bergens Tidenes Frank Johnsen (t.v.) og Dagsavisens Mode Steinkjer er medlemmer av European Film Academy, organisasjonen bak European Film Awards. (Foto: Birger Vestmo/NRK)
Ikke opptatte av glamour

Årets største stjerner på European Film Awards var skuespillerne Juliette Binoche, Stellan Skarsgård og æresprisvinner Julie Delpy, mens den største nominerte stjernen, Colin Farrell, glimret med sitt fravær.

– De er ikke så opptatte av glamour og kjendiseri her. De er mer opptatte av den europeiske filmkunsten, filmer som har vunnet i Cannes og Berlin. Det rare er at NRK viste prisen den gang den het Felix. Plutselig ble den kuttet vekk fra sendeskjema og det er vel det som er litt av problemet: de har ikke greid å lage den glamouren som TV-stasjonene ønsker, men den blir sendt i noen land og strømmes over hele verden, sier Frank Johnsen.

– Nå har europeisk film kjendiser også, og noen av dem er her på European Film Awards i Berlin, men jeg tror nok at de ønsker å vise en avstand til det sirkuset som Hollywood er, og heller dyrke film og filmkultur som den kunsten den er, sier Mode Steinkjer.

– Hvis man ser på hvem som startet prisen, så har vi Wim Wenders, som var den yngste, vi snakker om Kieslowski fra Polen, Ingmar Bergman var en av fedrene bak prisen, og satt lenge som president for den. Dette var filmkunstnere med stor K, og jeg tror det fortsatt i dag preger hvordan prisen ser ut, sier Steinkjer.

Anmeldelse: Om kropp og sjel går klar av alle romantiske klisjeer

Den franske skuespilleren Julie Delpy mottok «European Achievement in European Cinema Award», delt ut av den tyske regissøren Volker Schlöndorff på European Film Awards i Berlin. (Foto: AFP PHOTO/Tobias SCHWARZ)
Ingen norske nominerte

Erik Poppes Kongens nei var den norske kandidaten til European Film Awards, men ble ikke nominert i noen av kategoriene. Faktisk har ingen norske spillefilmer vunnet priser på European Film Award.

– Jeg tror det skyldes flere ting, blant annet at Norge er et lite filmland. Det har vært norske filmer på de lange listene, og en og annen gang er det også en dokumentarfilm eller kortfilm som greier å komme opp, men jeg tror nok at det også har å gjøre med at Norge som medlemsland i EFA er veldig lite, rundt 50 medlemmer. Da skal filmene ha fått oppmerksomhet på forhånd, som pris i Cannes eller Berlin, for at resten av Europa skal oppdage dem, sier Mode Steinkjer.

– De som stemmer frem vinnerne er medlemmene av det europeiske filmakademiet, som teller cirka 3400 stykker. Det er et fåtall fra Norge, så om en norsk film skal nå frem, så er du avhengig av at folk har sett filmen. Selv om «Kongens nei» var shortlistet til Oscar, så er det kanskje ikke så mange som har sett den, eller tenker på den som god nok til å vinne frem her, sier Frank Johnsen.

Her er lista over alle vinnerene av European Film Awards 2017:

European Film 2017: The Square

European Comedy 2017: The Square

European Discovery – Prix Fipresci 2017: Lady Macbeth

European Documentary 2017: Communion

European Animated Feature Film 2017: Loving Vincent

European Short Film 2017: Timecode

European director 2017: Ruben Östlund for The Square

European Actress 2017: Alexandra Borbély for Om kropp og sjel

European Actor 2017: Claes Bang for The Square

European Screenwriter 2017: Ruben Östlund for The Square

European Editor 2017: Robin Campillo for 120 slag i minuttet

European Production Design 2017: Josefin Åsberg for The Square

European Costume Designer 2017: Katarzyna Lewinska for Spoor

European Hair & Make-up Artist 2017: Leendert van Nimwegen for Brimstone

European Composer 2017: Evgueni & Sacha Galperine for Loveless

European Sound Designer 2017: Oriol Tarragó for A Monster Calls

European Film Academy Lifetime Achievement Award: Aleksandr Sokurov

European Achievement In World Cinema: Julie Delpy

European Co-Production Award 2017 – Prix Eurimages: Cedomir Kolar

People’s Choice Award 2017 For Best European Film: Stefan Sweig – Farewell To Europe (Vor Der Morgenröte)

Hei! Les dette før du skriver en kommentar:
Vi vil gjerne ha engasjerte debattanter og setter pris på konstruktive bidrag til samtalen. Det er lov å være kritisk eller uenig, men hold deg til tema og vær saklig i dine begrunnelser (husk at det er lett å bli misforstått). Personangrep og trakassering er ikke greit - slike innlegg blir slettet. Vi vil også gjerne at du bruker ditt fulle navn når du kommenterer. Takk for dine bidrag, hilsen oss i P3 Filmpolitiet.