Stemningene og skuespillet er bedre enn manuset i Henrik Martin Dahlsbakkens nye film. Her er det lett å la seg more og underholde av fine figurer på tur gjennom Norge, samtidig som det er litt for tydelig at ideen og historiefortellingen er i tynneste laget.
Her mangler en overhengende konflikt og tematikk med dypere klangbunn, samt at manuset gjør seg avhengig av noen usannsynlige tilfeldigheter.
Rett vest er likevel en hyggelig, om noe ufarlig, skildring av et spesielt far/sønn-forhold, fremhevet av flott skuespill av Benjamin Helstad og Ingar Helge Gimle i de bærende hovedrollene.
Reiser fra Oslo til Ona
Kasper (Benjamin Helstad) og faren Georg (Ingar Helge Gimle) har nylig mistet sin mor/kone. Før hun døde, meldte hun seg på NM i quilting, og nå bestemmer far og sønn seg for å reise fra Oslo til Ona i Møre og Romsdal for å være representanter på NM-et.
De legger avgårde på motorsykkel med sidevogn, men møter flere utfordringer og personer som setter preg på turen på forskjellige vis, blant annet en jentegjeng, en gamlekjæreste og en nidkjær politimann.
LES: Filmene vi gleder oss til i 2018
Det kan virke som hovedpersonenes interaksjon med ulike figurer er selve hensikten med filmen. Det er hyggelig, men samtidig litt poengløst.
Kaspers oppvaskmøte med sin arbeidsgiver (Trine Wiggen) i starten av filmen legger opp til noe som aldri blir forløst, og man føler at flere minutter av filmen kastes bort på noe som viser seg å være uten betydning.
Det samme gjelder Georgs usannsynlige møte med gamlekjæresten (Anne Krigsvoll) på en øde vei, som kaster filmen ut i et sidespor om hennes kjærlighet til sin handikappede mann (Reidar Sørensen).
Møtet med tre unge kvinner på tur (Iben Akerlie, Inga Ibsdotter Lilleås og Tuva Børgedotter Larsen) utvikler seg i en uventet og lovløs retning som heller ikke får noen konsekvenser eller etterspill. Og møtet med en ivrig politimann (Per Schaanning) har heller ingen annen funksjon enn som et flyktig spenningsmoment.
Mange fine elementer
Det sentrale og mest spennende momentet i filmen burde være forholdet mellom Georg Margrethe og Kasper. Faren er pensjonert ballettdanser og transvestitt, noe som setter farge på figuren, uten å være noe stort poeng for selve historien.
Kasper er en rotløs og mislykket musikklærer som får sparken i begynnelsen av filmen, og man skulle tro at turen kunne gi anledninger til noen oppgjør og nye perspektiver på faren og sønnens respektive liv, men det blir aldri en viktig del av handlingen.
Rett vest har mange fine elementer, men blir til syvende og sist litt for enkel. Det er synd, for potensialet er stort. Benjamin Helstad og Ingar Helge Gimle spiller nemlig praktfullt i sine hovedroller, mens spesielt Anne Krigsvoll og Reidar Sørensen gjør mye utav sine biroller, som kunne være spennende å følge som hovedpersoner i en egen film.
Anmeldelse: Battle of the Sexes er underholdende og provoserende
Rett vest er laget med store mengder filmteft, pågangsmot og skapervilje, men med lite pengestøtte. Det lave budsjettet merkes imidlertid ikke så godt, da Dahlsbakken og hans nærmeste team virker godt samkjørte etter flere prosjekter.
Det filmatiske er på stell, mest synlig i Oskar Dahlsbakkens dyktige foto.
Henrik Martin Dahlsbakken er en av Norges mest produktive og effektive filmskapere, noe jeg håper han fortsetter med, men det kan være en fordel med et større fokus på manusarbeidet, for Rett vest mangler en dypere mening med det hele.
Man aner konturene av en medrivende historie som aldri kommer skikkelig i gang, til tross for flere enkeltdeler av god kvalitet.
