The Cloverfield Paradox er den tredje filmen i Cloverfield-serien, og er et skuffende kjedelig og ganske corny besøk på romstasjonen.
Dyktige skuespillere som David Oyelowo, Daniel Brühl og Aksel Hennie (som leverer en av filmens beste, og mest iøynefallende, scener i rollen som den russiske forskeren Volkov) gjør dette til en tålelig grei opplevelse for dem som elsker romstasjonsfilmer, og filmen bygger ut Cloverfield-universet med noen interessante lag.
Men regissør Julius Onah har satt sammen en film som hverken er spennende, skummel, fengende eller særlig fiffig. Plottene lugger, rollefigurene hangler, mytologireglene spriker i alle retninger og sci-fi klisjeene kollapser stort sett av oksygenmangel på dekk.
ANMELDELSE: Cloverfield – En herlig virkelighetsflukt!
Energikrise motiverer et dristig eksperiment
En energikrise har ført menneskene til randen av en ny verdenskrig. I et desperat forsøk på å unngå katastrofen, sendes et team av internasjonale forskere ut i rommet for å teste en partikkelakselerator som kan gi planeten vår en utømmelig energikilde.
Men eksperimentet er farlig, og etter en tilsynelatende vellykket test, begynner veldig merkelige ting å skje ombord på romstasjonen.
Det gjør det for så vidt i filmen også. Her serveres vi konspirasjonsteorier, fysikkteorier, familietragedier, kropshorror og noen komiske overnaturlige hendelser – alt drevet fram av en rekke helt tullete tilfeldigheter.
ANMELDELSE: 10 Cloverfield Lane – Holder deg på pinebenken!
Et skall av en sci-fi film
The Cloverfield Paradox har noen solide skuespillerprestasjoner, er tidvis lekker å se på og ut fra ingrediensene kunne dette vært et småekkelt og intenst sci-fi eventyr som kombinerte avansert fysikk og monsterfantasier.
Men Julius Onah har regissert en rotete, og merkelig tam, film som skriker etter bakgrunn, sammenheng og litt dybde. Konfliktene ropes mellom skuespillerne, tårene triller nedover kinnet på vår hovedperson og hele verden står på spill, men alt er bare overflate etter overflate.
Hverken krig, menneskelige relasjoner eller den avanserte fysikken blir bygd opp på et vis som er egnet til å skape engasjement, forståelse eller innlevelse fra publikum. Og manuskriptet virker å være et sammensurium av halvgode ideer skviset sammen mellom to permer.
Lanseringen, som kom i form av et overraskende reklamestunt under årets Super Bowl-finale, vil bli husket som en av Netflix sine mer kreative markedsføringer. Men selve filmen er en stort sett kjedelig romthriller som jeg kommer til å huske best for noen lattervekkende merkelige plottkriseløsninger.
The Cloverfield Paradox har direkte premiere på Netflix mandag 05. februar.
